Stikkordarkiv: LO

LOs snevre perspektiv

LO har endt opp med å forsvare interessene til de som har jobb og er i liten grad pådrivere for unge som vil inn på arbeidsmarkedet eller de som vil ha større frihet i arbeidssammenheng.

Det finnes knapt en organisasjon her til lands som har vunnet så mange seiere som LO. Norsk arbeidsliv er som en drøm sammenliknet med de fleste land i verden. Slik sett er det ikke annet å vente enn at LO, selv juvelen i norsk fagbevegelse, med nebb og klør holder på det de har opptrådt i årtier i basketak og samarbeid med arbeidsgivere og politikere. Samtidig er fortiden i ferd med å bli LOs problem. Fortsett å lese LOs snevre perspektiv

A-pressen er ikke det spor bedre enn SAS. De betalte inntil en halv årslønn i «stay on»-bonus til 43 nøkkelpersoner. Styreleder Roar Flåthen flesket til mot SAS, men toer sine hender i eget selskap. Både ledelsen i SAS og A-pressen har gjort det som var i både selskapets og de ansattes interesser

Fagforeninger, politikere og representanter for akademia har de siste to ukene stått i kø for å ta avstand fra SAS fordi 18 ledere har fått en halv årslønn ekstra for å bli værende i de deler av kriseselskapet som skal selges. Fortsett å lese

Liv Signe Navarsete måtte ha EØS-realitetene inn med teskje av Jens Stoltenberg – og gikk glipp av en god valgkampsak. Det ender med at SV og Sp demonstrerer maktesløshet når de begynner å kjempe kamper de kan vinne

I Nationen i går ville ikke Liv Signe Navarsete bekrefte at Sp ikke ville kreve en reforhandling av EØS-avtalen om de rødgrønne vinner valget i høst. I går kveld måtte hun gi seg. Det skjedde etter at parlamentarisk nestleder i Ap, Martin Kolberg, hadde bedt SV og Sp om en rask avklaring. I går rykket også Jens Stoltenberg ut og gjorde det klart at det ikke ville bli aktuelt å forhandle med SV og Sp om endringer i EØS-avtalen; den ligger fast. Hvis SV og Sp vil være i regjering med Ap, er dette en forutsetning på samme måte som det er en forutsetning at Ap ikke vil søke om medlemskap i EU så lenge de er i regjering med SV og Sp. Fortsett å lese

Grei «sosial dumping»

Det er faktisk en del fagbevegelsen kaller «sosial dumping» vi kan leve utmerket med. Hvis ikke kommer Bjørn Kjos egenhendig til å fly de nye «Dreamliner-superflyene» til Sverige og gjøre halve Norwegian svensk

Europa tynges av en arbeidsledighet på rundt 25 prosent. Det er like ille andre steder i verden. I Norge er det mangel på kvalifisert arbeidskraft både her og der. I denne situasjonen er fagbevegelsen opptatt av å male skremselsbilder av utlendinger som tar jobbene fra oss. Som om det er verdens ulykke. Det er akseptert innen EU at alle land må ha en viss rett til å beskytte sine innbyggere mot å bli utkonkurrert av arbeidsløse som er villig til å gjøre jobben til lønninger som er betydelig lavere. Derfor har man rett til å allmenngjøre tariffavtaler, fastsette nasjonale minstelønnsstandarder eller man har direktiver som gir innleid arbeidskraft samme lønn som fast ansatte. Dette lever vi godt med. Fortsett å lese Grei «sosial dumping»

Rødgrønn EØS-hodepine

EØS-avtalen handler om at vi skal sluke rått alt EU vedtar. Meningen er at arbeidslivet ikke skal bli helt som LO-ønsker seg. Det går det ikke an å reservere seg mot eller reforhandle Nå må ikke LO surrer ser bort i tåka. Det er ja eller nei til dagens EØS-avtale det handler om.

Det ser ut til at LO er i ferd med å ødelegge valgkampen for de rødgrønne. Fagforbundet krever nå at arbeidslivsdelen tas ut av EØS-avtalen. Dette blir en hovedsak på LO-kongressen i mai neste år selv om LO-ledelsen ikke har lagt opp til det. Klassekampen har laget en oppsummering av debatten så langt og konkluderer med at EØS-kritikerne har sikret seg halvparten av delegatene til LO-kongressen. EØS-skeptikerne har dessuten vind i seilene. Det vil være mange delegater på LO-kongressen som vil droppe hele EØS-avtalen. Nei til EU jobber åpent og i kulissene for å få fagbevegelsen med på «nei-laget». Å si nei til arbeidsgiverdelen i EØS framstår som et kompromiss. Likefullt er det tåkeprat de lux. Fortsett å lese Rødgrønn EØS-hodepine

Tilspisset lønnskamp

Mens Unio-leder Anders Folkestad vil ut av frontfagsmodellen som tvangstrøye, legger Spekte-sjefen Lars Haukaas opp til at det offentlige må ta til takke med lavere lønnstillegg enn i industrien. Lite tyder på at Jens Stoltenbergs nye utvalg, vil finne løsninger. 

Det som skal komme ut av dagens møte mellom Jens Stoltenberg og partene i arbeidslivet, er et utvalg. Det er da noe. Et utvalg fører i det minste til at de ulike interessentene roer seg litt ned i håpet om at det kan komme noen tanker fra utvalget som en kan bruke i sin egen interessekamp. Det er sommerens resultatløse streik i offentlig sektor som er bakgrunnen for dagens møte. Der var avstanden mellom partene så liten at det ikke burde ha blitt en streik. Og de streikende oppnådde ikke noe som helst. Det visste Unio, men de valgte å streike for å markere sitt syn. De streiket egentlig mot det gjeldende systemet for lønnsforhandlingene. Adressaten var regjeringen, ikke staten som arbeidsgiver. Fortsett å lese Tilspisset lønnskamp

Unio og LO-planeten

Det er ikke stor avstand mellom staten og arbeidstakerorganisasjonene som er problemet, men at LO og Unio har havnet på hver sin planet når det gjelder beregningsmodeller og hvem som skal få økt lønn.

Lønnsoppgjøret er et spill der det ikke er grenser for hva partene kan få seg til å si for å unngå å bli stemplet som tapere. Noe av den samme retorikken ser vi utspille seg etter at statsminister Jens Stoltenberg har gitt beskjed om at han ville kalle sammen partene for å vurdere årets lønnsoppgjør. Det er ikke måte på hvor positive arbeidstakerorganisasjonen og arbeidsgiverne er til det. Noen har tolket dette som om statsministeren har innkalt partene på teppet. Det er nok ikke slik. Jens Stoltenberg er en del av problemet. LO-leder Roar Flåthen gir i et intervju i Dagbladet i dag staten ansvaret for at det gikk galt. Han mener staten var for stivbeint, la seg for lavt og at det var provoserende at staten i revidert nasjonalbudsjett la opp til at lønnsstigningen i år ville bli på 3,75 og ikke 4 prosent. Fortsett å lese Unio og LO-planeten

Fornuft og maktkamp i LO

Det blir vikarer på alle fronter i LO i vår. De stanger hodet mot Ap-veggen med å forlange veto mot vikarbyrådirektivet, og kravet om at LOs eget vikarbyrådirektiv skal inn i tariffavtalen, kan få NHO til å gå i vranglås.

Når det gjelder lønnskrav for ansatte i konkurranseutsatt industri, er de rimelig fornuftige i LO. I vårens oppgjør krever de opprettholdelse av kjøpekraften. Noe mindre kan en faktisk ikke vente. Dermed kommer de forbundsvise oppgjørene til å ende med et sentralt kronetillegg som ligger under en krone per time. I tillegg kommer de lokale tilleggene. Vi kan nok regne med at lønnsveksten i året som kommer vil ligge på nivå med året vi har lagt bak oss, vel fire prosent. Det er ikke all verdens, men det er ille nok. I flere andre land i Europa som vi konkurrerer med, står lønningene stille eller går nedover. Den høye lønnsveksten i Norge skaper enda større vanskeligheter for konkurranseutsatt industri. Det betyr igjen at olje og gass vil utgjøre en enda større del av det vi eksportere. Vi blir altså mer avhengige av olje og gass. Hva skal vi leve av når det en gang blir slutt på olje og gass? Den tid, den sorg. Det er det som er vårt kollektive svar. Ingen er i stand til å gjøre noe med en utvikling som hvert år går noen små skritt i gal retning. I forrige uke sa sentralbanksjef Øystein Olsen i fra. Han ble umiddelbart klubbet ned av politikerne med Jens Stoltenberg i spissen. Fortsett å lese Fornuft og maktkamp i LO

Medieskapt virkelighet

Når Anette Trettebergstuen hører noen rope «hore» til henne, er det såpass utålelig at mange mener  hva som faktisk skjedde ikke kan være hovedsaken. Målet helliger som kjent diverse midler, deriblant fordreining av virkelighet.

Målet kan som kjent brukes til å hellige diverse midler. I et slikt perspektiv hører det å fordreie virkeligheten med. Den medieskapte virkelighet er til tider godt ment. Ofte er virkeligheten litt for blek og tafatt til at det blir noen sak av det. Fakta er for tynne og tørre. Det må hives litt bensin på bålet, slik at det lyser opp og flere får øynene opp. Dagbladets «virkelighetsprodusent», Marie Simonsen, vet hvordan det gjøres.

«HORE! HORE! HORE! De taktfaste ropene truer med å overdøve Annette Trettebergstuen (30) da hun holdt innlegg på Oslo LOs demonstrasjon på Løvebakken i forbindelse med streiken mot EUs vikarbyrådirektiv», slik innledet hun sin kommentar tirsdag.

Dette nærmer seg  fri diktning. Det finnes ikke en sjel i landet som kan bekrefte at dette er en korrekt beskrivelse av det som skjedde. «Veto,veto,veto», ble det ropt. En rekke personer som sto sentralt plassert, sier de ikke hørte noen «hore-rop». Men Annette Trettebergstuen hevder hun hørte det, og i alle fall skal Gerd Kristiansen, LOs nestleder, ha hørt det.

2000 mennesker

De er ingen grunn til å betviler det Trettebergstuen forteller. At det finnes noen idioter til stede når 2000 mennesker demonstrerer, kan en regne med. Når en ser hva folk kan finne på å skrive i kommentarfeltene på nettet, bør det ikke forundre noen at  det også er en del som slenger dritt og skjellsord åpenlyst. I denne demonstrasjonen slapp følelser løs. Det var buing og roping. Ap skulle virkelig få merke at LO mente alvor.

Det var mangel på folkeskikk som preget denne demonstrasjonene. Når en henter ut en politiker for å møte en demonstrasjon, bør «hordene» vise respekt og tåle å høre hva politikeren har å si.

Men Maria Simonsen skildrer en medieskapt virkelighet. Hun får dette til å handle om at LO tar i bruke skjellsord og nedrige hersketeknikker for å stoppe kjeften på en meningsmotstander. At hun er en ung kvinne, gjør det enda verre. I følge Simonsen er «horeropene» et uttrykk for at de voksne mennene i LO er i ferd med å miste hodet i striden om vikarbyrådirektivet.

Nå er det i gang. En fjær blir ikke bare til fem høns. En hel hønsegård tyter fram på twitter og på nettet. Nå handler det om alt mulig. Om gubbene i LO, menn som bruker hersketeknikker,  trakassering av kvinner både i arbeidslivet og i politikken.

I LO er de forbannet. De vil ikke vedkjenne seg at de har arrangert en demonstrasjon som var slik Dagbladet fremstiller det. Det er da journalist Torgny Hasås i LO-aktuelt går i baret. Han skriver en artikkel der han tilbakeviser at det er ropt «hore» og hevder Trettebergstuen «trekker sex-kortet». VGs Fridjof Jakobsen hevder han påstår at Trettebergstuen er en løgner. Og det i tillegg til at hun blir trakassert. Lederen i LO, Roy Pederssen, sier til VG at de har snakket med en rekke folk og at ingen har hørt at noen har rope «hore». Det er mennene med LO-makta mot unge Trettebergstuen. Rått parti.

Hasås som LO-mann

Journalist Hasås blir merkelig nok utnevnt som representant for LO. LO blir kritisert sønder og sammen for at de takler saken på en elendig måte. I går ettermiddag måtte LO-leder Flåthen skjære igjennom. Han forsto at saken nå hadde forlatt de kalde faktas verden og beveget seg inn i  emosjonenes landskap. Han rykket ut med et kraftig forsvar for kvinner som blir utsatt for verbale angrep.

-Som LO-leder aksepterer jeg ikke diskriminerende skjellsord som en del av den politiske debatten, sa Flåthen. Han kan være ganske sikker på at alle landets politikere og medlemmer i LO er hundre prosent enig med ham. Det finnes ikke den sjel i landet som forsvarer at det skal bli ropt hore etter kvinnelige politikere. Blant de som helt enig er Torgny Hasås. Hans problem var at han ikke forsto at dret bare blir verre om man angriper en kvinne som hevder at hun er utsatt for utskjelling eller en annen for trakassering.

Når først en sak har tatt av og følelsene er satt i sving, mister en fokus på fakta. Da er det et enkelt menneskes eller en gruppe menneskers opplevelse som teller. Alt tolkes inn i den emosjonelle settingen.

Marie Simonsen kan ikke se at det er grunnlag for å beklage noen som helst av det hun skrev. Hun kan vise til at det her er avdekket et problem, at kinner blir trakassert og at dette må det tas avstand fra. Dette kan det til og med komme noe godt ut av. Kanskje LO har lært noe av dette? Istedenfor å kritisere Marie Simonsen, burde de takke henne for at hun har belyst et problem. Slik kan man jo også se det.

Utgangspunktet var imidlertid en medieskapt virkelighet. Noen saker er bare så gode at de ikke kan sjekkes i hjel. Fakta har stadig dårligere kår slik medievirkeligheten utvikler seg.  I løpet av minutter sprer tolkningen av en sak seg på twitter og i sosiale medier. Her drives det lite kildekritikk. Man henger seg på.

Giske på Lorry

For noen uker siden ble det lynraskt etablert som en sannhet at Trond Giske hadde sittet på Lorry på nattens tid og gitt beskjed om at Harald Norvik skulle sparkes som styreleder i Telenor.. Det gikk så langt at opposisjonen tok avstand fra at Giske drev eierskapspolitikk i baren. Dagen etter begynte journalister å sjekke om det fantes noen kilde for påstanden. Det fantes ingen kilder, bare noe som «mente de hadde hørt at andre hadde sagt».

Dagbladet sjekket heller ikke fakta i saken om Ali Farah hvor ambulansesjåfør Erik Schjenken uten grunn ble hengt ut som rasist. Det var også en god tanke som lå bak. Dagbladet ville avdekke rasisme og utfordre folk til å motarbeidet rasistiske holdninger. Denne gangen kostet det Dagbladet dyrt. I mai i fjor ble de dømt i Oslo Tingrett til å betale Erik Schjenken én million kroner i oppreisning for injurier.

Sosialdemokratiske skremsler

Det er billig og snever interessekamp som får LO-boss Roar Flåthen til å blåse i basunen mot høyredreining av sosialdemokratiet. Det Jens Stoltenberg driver med er nødvendig tilpasning til virkeligheten.

I dag samles toppene i de nordiske sosialdemokratiske partiene og fagbevegelsen (Samak) til årsmøte utenfor Stockholm. Forsamlingen preges av situasjonen for Sosialdemokratene i Sverige. Etter at de borgerlige har styrt Sverige i over en periode, burde sosialdemokratene hatt en oppslutning på minst 40 prosent. Nå ligger meningsmålingene på 20-tallet. Det har fint lite å gjøre med at den forrige partilederen, Håkan Juholt, ikke traff planken. Problemet er at sosialdemokratene er i utakt med velgerne. Juholt maktet ikke å gjøre noe med det. Nå gjør de et nytt forsøk med Stefan Löfven som har lite rikspolitiske erfaring. Til gjengjeld er han fagbevegelsen mann i kropp og sjel. Fortsett å lese Sosialdemokratiske skremsler