Stikkordarkiv: moms

Kommentarer

Tajik begeistrer og frustrerer

Mens de i bokbransjen jubler over Hadia Tajiks fastprislov, er de slått ut av høy momsfeber i de store aviskonsernene. Noen gleder seg for tidlig.

I flere land i Europa har de en lov om fast pris på bøker. Argumentene for en lov om faste bokpriser, har meget god gyldighet for Norge som er et lite språksamfunn. Det som kompliserer det hele, er at det er de tre store forlagshusene som også eier det meste av bokhandlerne. Så lenge det er tre aktører pluss en rekke småforlag, har det ikke vært grunnlag for Konkurransetilsynet til å gripe inn. Nå vil altså Tajik gripe inn ved å gi forlagene retten til å fastsette prisen på ei bok og sette et tak for hvor stor avanse bokhandlerne kan ta. I dag har vi mange ulønnsomme bokhandlere. For å få det til å gå rundt, krever bokhandlerkjedene stadig høyere rabatter fra forlagene. I dag er det ganske vanlig at en bokhandler forlanger å få sitte igjen med mer enn 60 prosent av det boken koster. Før lå det godt under 50 prosent. Fortsett å lese Tajik begeistrer og frustrerer →

Kommentarer

Pengemakt som dreper mangfold

Den nye Schibsted­-avisen vil etter hvert ta form. I Bergen vil den i midlertid fortsatt hete Bergens Tidende med mye godt lokalstoff. I pur egeninteresse kan Schibsted også komme til å ta kverken på hele bransjens NTB.

Redaktøren i Aftenposten, VG, Bergens Tidende, Aftenposten, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen holder hardnakket fast på at det er de som bestemmer hva som skal komme på trykk i deres avis. De har helt rett. Disse avisene er imidlertid med i Media Norge som Schibsted eier med hud og hår. Avisene driver for tiden med vel 600 000 kroner i overskudd, men Schibsted er bekymret. Opplaget faller og noe må gjøres. Derfor har de satt i gang prosjektet «RP15» der målet er å redusere kostandene med mellom 450 til 700 millioner kroner innen 2016. Det betyr at hundrevis av stillinger må bort. Fortsett å lese Pengemakt som dreper mangfold →

Kommentarer

Der kom mediemomsen

Anniken Huitfeldt har vunne fram med sin «vente-strategi». Nå innser avisbransjen realitetene og godtar åtte prosent moms. De rødgrønne kan innføre mediemoms over hele linjen uten at det blir for mye bråk.

I går gjorde VG det klart at de kan leve med at det blir åtte prosent moms på papiravisen hvis momsen på digitale varianter reduseres fra 25 til åtte prosent. VG hadde ikke sagt det hvis det ikke var klarert med Schibsted. Det gikk ikke mange timene før Mediebedriftenes Landsforening (MBL) gjorde det klart at de også kan godta åtte prosent mediemoms. Styret hadde drøftet saken før påske, men de hadde lagt seg på været med hensyn til å flagge sitt standpunkt. I går måtte de på banen. Fortsett å lese Der kom mediemomsen →

Kommentarer

Nærmere mediemoms

Det er momsfritaket til de største og sterkeste avisen som utgjør den viktigste pressestøtten. Momsen er utsatt til høsten, men det ser ut til «minipapirmomsen» rykker nærmere i takt med at de digitale inntektstømmene øker.

Regjeringen er krystallklar på at pressestøtten skal beholdes som den er. De endringer som kulturminister Anniken Huitfeldt la fram i går, er ikke mer omfattende enn de måtte være. Det kan kokes ned til at digitale abonnenter skal telle med når pressestøtten fordeles. Det skal ikke lenger være slik at det er kun abonnenter på papir som teller med i støttegrunnlaget. Støtten blir nå plattformnøytral. Den blir også i prinsippet åpen. Det står fritt fram for alle å starte en avis som kun baserer seg på digitale abonnenter.  Det skal enda til være mulig å gi ut avis på papir tre dager i uka og elektronisk utgaver andre ukedager. Fortsett å lese Nærmere mediemoms →

Kommentarer

Trollet Schibsted

Når Schibsted nå tar kontroll over Media Norge med sine naive redaktører, vil dette kunne bli brukt som argument for at pålegge avisene åtte prosent moms. For Schibsted er det bunnlinjeprofitten, ikke mediemangfoldet som teller,  

Media Norge skal børsnoteres. Det har hovedeieren Schibsted sagt siden 2007 da selskapet ble etablert. Det hørtes fint og betryggende ut. Å si det er en ting. Å gjøre det er noe helt annet. I Schibsted er de lure som rever og glupske som ulver. I lang tid har de kjøpt seg opp i Media Norge. De har hatt en langsiktig strategi om å få full kontroll. Det har de knapt hvisket om. De har snakket høyt om mangfold og behovet for å ta grep for å sikre god drift og god journalistikk på sikt. 

Hvorfor i alle dager skulle Schibsted børsnotere et selskap der de til slutt satt med ed en eierandel på rundt 84 prosent? Det er selvsagt ingen grunn til det, ikke når målet er å strømlinjeforme mest mulig med sikte på størst mulig avkastning.

Nå kunne ikke Schibsted holde Media Norge-prat lenger. Bergens Tidende, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad og Aftenposten skal nå eies av Schibsted som også eier VG og pengemaskinen Finn.no. Ikke nok med det. De synes eierskapsloven som forbyr mediekonserner å eie mer enn 33 prosent av det samlede avisopplaget innenfor et segment, begrenser deres handlefrihet. Schibsted-retorikken går ut på at de vil ha mulighet til å ekspandere for å kunne styrke journalistikken og sikre et mediemangfold på sikt. Det er ikke derfor de vil ekspandere. Det er for å sikre egen lønnsomhet.

 40 prosent polaris

 Schibsted eier også 40 prosent av Polaris Media som eier Adresseavisen, Sunnmørsposten, Romsdals Budstikke, Harstad Tidende og Altaposten. Er det noen som er i tvil om hvem som eier disse avisene 100 prosent om noen år dersom det blir lempet på bestemmelsene om begrensninger i eierskapsloven? 

Første skritt var å få de store regionsavisene inn i Media Norge. Alle sjefredaktørene var positive til det. De bedyret at et felles eierskap ikke skulle få noe som helst betydning for avisenes innhold. Hvor naive går det an å bli? Tillitsvalgt i Stavanger Aftenblad, Finn Våga, sier rett ut til Dagens Næringsliv i dag at redaktørene var naive da de sa ja til å gå inn i Media Norge.

–        Vi trodde det var en prinsesse som ble presentert for oss, men så kom solen og sannheten som viste oss at Schibsted er et troll som aldri blir mett av synergier og virksomhetsoverdragelser, sier Våga.

–         

For tiden kan vi finne samme artikler i Media Norge-avisene. Dette kommer det nå til å bli betydelig mer av. Om noen fra Schibsted sier at de ikke har planer om det, er det bare å lukke ørene. Schibsted skal sikre lønnsomheten med å ta ut flere redaksjonelle synegerier, altså mindre mangfold. Redaktørene skal selvsagt kunne få skrive hva de vil. Det tar ennå noen år før redaktører kan dra tidlig på hytta fredag og heller bruke «konsernlederartikkelen» som tilbys til lørdags eller søndagsutgave. Det vil ikke bli slik at noen i Oslo blander seg in om hva de i Bergens Tidende skal skrive om det som skjer i Bergen. Men antallet politiske journalister som dekker de nasjonale sakene, blir det færre av. Schibsted kommer ikke til å sende fem journalister for å dekke en viktig pressekonferanse. Det holder med en eller to. Oljeredaksjonen kommer til å ligge i Stavanger. Kanskje Reiselivsredaksjonen havner i Fædrelandsvennen og Bergen får helse og omsorgsredaksjonen.

Mer effektivt

Det er klart dette blir effektivt. Selvsagt skal avisen ha sitt særstoff, men helst skal det journalistene skriver brukes av flere. De kommer nok til å skje. Antallet journalister blir redusert så pass at de må gjøre bruk av fellesstoffet.

Det er utledninger som eier rundt 50 prosent av Schibsted. De bryr seg ikke om journalistikk, men avkastningen. De forventer en resultatmargin på 10–15 prosent. Eierne skal ha sitt. Det er de norske skattebetalerne som bidrar til at eierne skal tjene så pass godt på Schibstedaksjen som de gjør. Det skjer ved at avisene er fritatt fra moms.

Hvis det innføres moms, blir det dårligere journalistikk, sier Schibsted. Det Schibsted ikke sier, er at de er for moms fordi det gir størst avkastning til sine eiere. Men slik er det. Avkastningskravet ligger fast. Eierne først. Journalistikken deretter.

Det er flere grunner som taler mot å innføre moms. Det vil kunne føre til at flere av avisene som sliter med å oppnå driftsbalanse, bukker under. Mediestøtteutvalget har kommet opp med en modell der de fleste avisene får tilbake momsen gjennom ulike former for støtte. Men det er en skjør modell. Den vil kunne fungere dersom det ble bred politisk enighet om den. Det blir det neppe.

Men at støtteordningens skal fortsette som i dag, har også sine ulemper. John Arne Markussen i Berner Gruppen som utgir Dagbladet, har vært sterkt kritisk til Media Norge fra første stund av. Han er bekymret for at maktkonsentrasjonen nå blir enda sterkere.

 Schibsted blir en voldsom sterk kommersiell aktør som kan gjøre det vanskeligere for Dagbladet på annonsemarkedet. Slik sett burde Dagbladet ha fått pressestøtte på lik linje med andre nummer to-aviser. Den sitter nok langt inne hos politikerne, men mindre de velger å ta et ”moms med kompensasjon-grep” som gjør at Dagbladet faller innenfor, men VG faller utenfor. Da blir det EØS-bråk. Noen slikt kunne kanskje Trond Giske ha funnet på. Med Anniken Huitfeldt som kulturminister er det mye som taler for at hun ikke gir seg i kast med radikale modeller.

Kommentarer

Nygård og Mork i bakleksa

Tom Harald Jenssen gir politikerne rett og de mektige i egen bransje feil. Han tar innservingen på hele bransjen, gjør som han selv vil og senker prisen på e-bøker med 30 prosent selv med full moms. 

Aschehougs Mads Nygaard og Gyldendals Geir Mork er de mektigste i norsk bokbransje. Hvis lederen for de to storforlagene er enige, blir det gjerne slik. De to er både samarbeidspartnere og harde konkurrenter. Det er en regulert konkurranse vi her snakker om. De er opptatt av å gå i takt og ikke gi etter for lysten til å skaffe seg konkurransefordeler ved uventede utspill som kan truer maktbalansen dem imellom og den ledende posisjon de har i bransjen. 

Etter at Cappelen og Damm fusjonerte, er Cappelen Damm blitt så store og mektige at de kan ta opp kampen med de to forlagene som har dominert norsk bokbransje i flere tiår. Denne uken ble det klart at sjefen i Cappelen Damm, Tom Harald Jenssen, akter å la Mads Nygaard og Geir Mork havne i bakleksa når det gjelder e-bøker. Den norske e-bokhandleren digitalbok.no er nå oppe og står. De har rykket inn en helsides annonse i Aftenposten i dag. Fortsett å lese Nygård og Mork i bakleksa →

Kommentarer

Nygaards sjanseseilas

Åtte prosent moms både på papir – og ebøker er kommet et skritt nærmere. Mads Nygaard må på banen og forholde seg til de politiske realiteter, ikke sitte i kroken og messe enda mer høylytt på sitt mantra om nullmoms.

De tre mektigste i norsk bokbransje er sjefene Geir Mork i Gyldendal, Tom Harald Jensen i Cappelen Damm og Mads Nygaard i Aschehoug. Det er sistnevnte som fronter bransjens kamp for gode rammebetingelser. Også på dette området går han i sin far Williams fotspor.

Det siste året har bokbransjen kjempet hardt mot 25 prosent moms på alle typer e-bøker. De krever null moms slik det er for papirbøker. Det sa finansminister Sigbjørn Johnsen et klart og tydelig nei til for over et halvt år siden. Men forleggerne lot som om de ikke hørte det han sa. Istedenfor gikk de løs på kulturminister Anniken Huitfeldt som fikk beskjed om å sørge for at finansministeren skjerpet seg. Det ble malt en del katastrofebilder av hvordan det kunne komme til å gå med norsk kultur og språk dersom det ikke ble nullmoms på e-bøker. Fortsett å lese Nygaards sjanseseilas →