Stikkordarkiv: nav

Kommentarer

Legeopprør mot sykemeldingsbyråkratiet

Tre fastleger gjør opprør mot et sykemeldingsbyråkrati de mener er sløsing med ressurser. Det er all mulig grunn til motforestillinger mot politikernes tro på at flere regler, banketter, møter og rapporter får ned sykefraværet.

I Norge er politikerne enige om ikke å iverksette de tiltak forskeren er enige om vil få ned sykefraværet. Det er å la den enkelte arbeidstaker bli trukket i lønn eller at de må arbeide den første sykemeldingsdagen inn igjen, en såkalt «karensdag». Det har de gjort i Sverige – og det har gitt resultater. Det andre som virker, er å la arbeidsgivere betale en større del av langtidsfraværet. Det får arbeidsgivere til å anstrenge seg for legge forholdene til rette for dem som er syke. Når det rammer egen lommebok eller bunnlinje, blir folk mindre borte fra jobb. Slik er det praktisk talt i alle land i verden, med unntak av Norge. Hos oss har alle rett til å være syk med full lønn. Noen annet er det om vi blir skikkelig syke, altså uføre. Da må vi klare oss med rundt en tredjedel av lønnen eller lavere enn det. Dette har «de sterke», de som har jobb, bestemt. Fortsett å lese Legeopprør mot sykemeldingsbyråkratiet →

Kommentarer

«Alle brytere samtidig»-politikk

Politikerne skrudde på alle bryterne samtidig, sier tidligere Nav-sjef Tor Saglie. Samhandlingsreformen kan ende på samme måte i mange kommuner.

– Jeg fikk ikke ta de nødvendige operative grepene og fikk kjeft etterpå for at det ikke var gjort. Det var min tøffeste tid som Nav-direktør, sier Tor Saglie til Dagsavisen. Han ledet Nav i fem år fra starten av. Nå arbeider han ved Universitetet i Oslo med analyse av offentlig politikk. Det er situasjonen i 2008, da konsekvensene av finanskrisen veltet inn over Nav, han viser til. Da
«tryglet og ba» han om å få ansette flere saksbehandlere for å ta unna de voksende køene. Men han fikk beskjed om å vente til et budsjettvedtak forelå. I januar 2009 eksploderte «kø-skandalen» i mediene. Nav ble nærmest et skjellsord.

Tor Saglie er en lojal byråkrat til fingerspissene. Han vet det ikke nytter å profilere seg i mediene i motsetning til den statsråden som har ansvaret. En må gjør det beste ut av det innenfor de rammer en får. Jobben er å iverksette så godt det lar seg gjøre det politikerne bestemmer.

– I Nav-reformen skrudde en på alle brytere samtidig. Det innebar en veldig høy risiko, sier Saglie. Han peker på at da Hydro og Statoil fusjonerte, sørget de først for å få på plass fusjonen ved hovedkontoret. Deretter slo de sammen de operative enhetene.

– I etterpåklokskapens lys ville jeg nok i dag ha jaktet på flere tiltak som kunne redusert risikoen, som flere ressurser, mer tid, få på plass IKT, bedre kompetanseoppbygging. I tillegg til selve Nav-reformen skulle vi jo gjennomføre den store ensjonsreformen. Systemet ble overbelastet, sier Saglie.

Det Saglie sier, er ikke noe nytt. Det nye og viktige ligger i at det er han som sier det. Det er gang på gang blitt hevdet at Nav-reformen var underfinansiert og at alt for mye skulle skje på for kort tid. Saglie sier seg enig.

Det er ganske vanlig at politikerne gjennomfører endringsprosesser for raskt. Ser man en innsparingsmulighet, skulle det helst vært gjort i går. Forståelig nok. Nav er en studie i at «hastverk er lastverk» når det gjelder kompliserte endringsprosesser.

Det er den samme situasjonen man har havnet i når det gjelder Oslo Universitetssykehus. Her er det ingen som med troverdighet står fram og forteller hvordan en skal klare å gjennomføre fusjonen innenfor gitte
budsjettrammer uten at det vil føre til at færre pasienter blir behandlet og køene vokser. Siri Hatlen trakk seg på forsommeren fordi hun mente det ikke var samsvar mellom oppgaver og finansiering. Da var det snakk om at sykehuset måtte
kutte nærmere en halv milliard for å kunne holde budsjettet med et underskudd på 400 millioner kroner. I forrige uke meldte sykehuset at underskuddet kan bli på en milliard i år. Sykehuset klarer ikke kutte kostnader som forventet fordi
det vil ramme pasientene. Det var nettopp «faren for det» Hatlen pekte på flere ganger i vår. At hun forsvant, hjalp ikke OUS. Nå seiler de videre med en styreleder og et styre som ikke ser ut til å makte det de sa de skulle klare i juni da Hatlen kastet kortene.

I januar skal den store samhandlingsreformen gjennomføres. En rekke kommuner og opposisjonen har bedt om en utsettelse for ikke å ende opp med et nytt Nav. Kommunene er ikke forberedt på en gigantisk reform. Jens Stoltenberg vil ikke
høre på det øret. I partilederdebatten sa han at Nav og samhandlingsreformen ikke kan sammenliknes. Kommunene vil få økte bevilgninger neste år. Det står dem fritt til å bygge opp egne pasienttilbud og satse sterkere på forebygging,
eller de må betale de store sykehusene for utskrivningsklare pasienter som kommunene burde ha et tilbud til. Tanken er god. I teorien ser dette bra ut. Det gjorde også planene for Nav. I praksis ble det noe helt annet.

Kommentarer

Fusjonerte frustrasjoner

På papiret ser de fleste fusjonsplaner alldeles glimrende ut. I praksis tårner problemene seg opp, og selv etter en liten evighet oppnår en ikke det en hadde tenkt seg.

Nav hangler videre. De ansatte der er snart ikke mer syke enn arbeidstakere flest. Køene er ikke lenger sååååå lange. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm mener tiden er inne for en reformpause. Heldiggrisene. Politikerne lover å ikke finne på noe nytt på en stund. De skal få konsentrere seg om det de holder på med og slippe enda flere runder med omstilling. Det trengs. Fortsett å lese Fusjonerte frustrasjoner →

Kommentarer

Politis temposyke

Politikere med ansvar lider av temposyke. Reformer skal iverksettes lynraskt, og de finner alltid en dyktig leder som tar jobben som skyteskive og hoggestabbe når det skjærer seg. 

Siri Hatlen, sjef for landets nye sykehusgigant, Oslo Universitetssykehus, hører så definitivt med i elitedivisjonen for ledere i offentlig sektor. Nå blåser det storm rundt henne på sykehus-Norges tøffeste uriaspost. 18 milliarder i omsetning og 20 000 ansatte som skal fusjoneres og omstilles, Aker sykehus avvikles til skarpe protester fra ansatte og Oslo-politikere, pasientene flyttes over til Ullevål og A-hus og Rikshospitalet/Radiumhospitalet og Ullevål skal fusjoneres. Det blir mange basketak internt når så mye skal endres på i løpet av vel et års tid. Sterke fagfolk protesterer kraftig og gir både ledelse og styret det glatte lag. Ansatte synger ut om at det ikke er mulig å redusere med inntil 3000 årsverk. Tillitsvalgte klager over dårlig stemning, mangel på planer og konsekvensvurderinger. Men omstillingskverna maler videre. Politikerne har bestemt. Det er ingen vei tilbake.

Siri Hatlen vet at en må regne med å bli pepret med kritikk når en tar en slik jobb. Hun sier hun forstår ansattes frustrasjon og at det er mye som kan gå galt. Hun ville gjerne hatt romsligere budsjetter og bedre tid på omstillingen. Men hennes oppgave er å gjennomføre det som er blitt bestemt. Hun står i stormen, tar grep, driver på, holder ut og håper det verste snart er over. Fortsett å lese Politis temposyke →

Kommentarer

Søkere i hemmelighet

Reglene om at alle skal kunne få vite hvem som søker offentlige stillinger er skjerpet, men ved hjelp av hodejegere blir stadig mer avgjort i det skjulte. For ofte er det slik at de beste ikke vil søke før de har fått jobben.

Etter at Sune Nordgren og Alice Helleland hadde gitt opp å få kontroll med bråket og maktkampene i det fusjonerte Nasjonalmuseet, var det flere som hevdet at man ikke ville få kvalifiserte kandidater til et tredje forsøk. Men det var over 20 som søkte, og styreleder Svein Aaser sa at det så visst ikke var mangel på kvalifiserte kandidater. 

Denne uken gikk fristen for å søke en annen uriaspost ut. Man bare fire relativt ukjente har søkt stillingen som ny sjef for Nav. Selvsagt er det langt flere topp kvalifiserte kandidater som er sultne på denne utfordringen. 

Det er en vesentlig forskjell mellom de to stillingene. Søkerlisten til Nav ble offentliggjort. ”Niks”, sa Svein Aaser da pressen med loven i hånd ville ba om å få vite hvem som ville lede problembarnet Nasjonalmuseet. Han fikk mye pepper og store deler av Presse-Norge på nakken. Trond Giske lot ham passere med en syltynn lovtolkning. 

Nå engasjerer arbeidsminister Hanne Bjurstrøm en hodejeger til å finne en bedre kandidat enn de som har søkt Nav-stillingen. Det vil foregå i hemmelighet. Når de har funnet den rette, vil søkerlisten bli offentliggjort. Og vips, der står den utvalgte blant andre uaktuelle. Det har skjedd før.

Helse Sør-Øst var ikke fornøyd med søkerlisten til stillingen som ny direktør ved Oslo Universitetssykehus. Søkerlisten ble selvsagt offentliggjort, men prosessen fortsatte med en hodejeger. Dagen før ansettelsen skulle foretas, ble ny søkerliste offentliggjort. Der sto Siri Hatlen. Det var bare for styret å strø sand på.

 Slik holder de på med ansettelsen av ny direktør for Norsk Kulturråd også. Det var 10 som søkte innen fristen. Det syntes Kulturdepartementet var altfor få. Med andre ord, det var ingen opplagt god nok kandidat blant søkerne. Så hodejegeren fikk beskjed om å få andre på kroken – i hemmelighet selvsagt.

 Søkere trekker seg

 Da Bodø kommune for et par uker siden innså at de måtte opplyse om hvem som hadde søkt stillingen som rådmann, trakk vel 25 prosent av søkerne seg.

 Nå skal det ansettes nye direktører for Norges Bank, Finanstilsynet, Konkurransetilsynet og Statistisk sentralbyrå. Det finnes kvalifiserte kandidater i bøtter og spann som er interessert i disse stillingene, men svært få av dem vil søke. Hvis da ikke hodejegere og statsråd klarer å finne den de vil ha før søknadsfristen går ut. De er nok allerede i gang.

 De best kvalifiserte er som regel i en god jobb. Hvorfor skulle de signalisere til sine ansatte, samarbeidspartnere og arbeidsgivere at de er på vei ut? Den som er ”på vei ut” svekker ofte sin posisjon. Og den som søker en stilling omgitt av konflikter, risikere at pressen begynner å granske søkeres bakgrunn og lederstil. Det er det mange som ikke vil utsette seg for, særlig dersom man søker seg inn i en stilling det er konflikter knyttet til.

 Personlighet og lederstil

Det skal være rettferdighet, etterprøvbarhet og innsyn i det offentlige. Når det gjelder lederstillinger, legges det imidlertid betydelig vekt på kriterier som ikke uten videre er etterprøvbare for utenforstående. Her vurderer en personlighet, lederstil og egnethet. Det er kun styret som kan vekte personlige forutsetninger i forhold til utdannelse og erfaring.

Stortinget har skjerpet kravet til offentliggjøring av søkerlister. Pressen klappet fornøyd. Men virkeligheten er ikke slik pressen og politikerne mener den burde være. Deres mantra er at alle som vil ha en offentlig stilling, må akseptere offentliggjøring. Slik er det definitivt ikke. I næringslivet rister en oppgitt på hodet over at stat og kommune tar sjansen på å la interessante kandidater passere. En står som strutsen med hodet dypt nede i sanden dersom en ikke ser at det er dette som skjer. Så kan man selvsagt si at prinsippet er det viktigste og lukke øynene for en praksis som undergraver reglene. En får jo tross alt tak i mange gode sjefer i det offentlige.

Hadde søkerlisten vært hemmelig, hadde ganske sikkert 20–30 søkt stillingen som Nav-sjef. Svein Aaser tauet ikke inn en hodejeger en gang for å finne ny sjef til Nasjonalmuseet. Han hadde flust med kvalifiserte kandidater blant søkerne, syntes han.

Kommentar i Vårt Land 30.08.10 Fortsett å lese Søkere i hemmelighet →

Kommentarer

Felles politisk svikt

Nav og NSBs problemer har to ting felles, de borgerlige og de rødgrønne har omtrent like stort ansvar for rotet og det tar tid å rydde opp. Men selvsagt vil opposisjonen forsøke å score noen poeng ved å mase om at det er den sittende regjering som har ansvaret. Så sant, så sant.

I NRK diskuterte de i går kveld problemene med tog som ikke går når de skal. Det var lite nytt som kom fram. Konklusjonen visste vi på forhånd. Årsaken til problemene er at politikerne i flere år har gitt for små bevilgninger til Jernbaneverket og NSB. NSB har for mye gammelt materiell. Det er for lite med et jernbanespor en rekke steder i landet. Jernbaneverket har ikke fått tilstrekkelig med midler til å forbedre kjøreledninger og signalanlegg.  

Når det er beinkaldt flere uker på rad, bryter systemet sammen. Det kommer til å skje neste år også, og året etter det. Selv om bevilgningene til jernbane er økt de seinere årene, tar det tid for å få gjort de nødvendige forbedringer. Det som kommer til å bli bedre neste år, er alternative transportopplegg dersom toget ikke går. Det går det an å planlegge for – og ta kostnaden med det. Så ille som det har vært den siste måneden, aksepterer ikke befolkningen. Det har nok samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa og NSB-sjef Einar Enge fått med seg.

Intet er så galt at det ikke kan føre noe godt med seg. Det kalde været og det sammenbruddet i togtrafikken vi har opplevd enkelte dager, vil føre til at det blir satset med på jernbanen fremover. Meltveit Kleppa kan bli en budsjettvinner. Hun har da også den fordel at hun bare har vært samferdselsminister noen måneder. Det er alltid greie å være ny kost når en skal stå til rette for det som ikke er blitt gjort.

De ansatte i NSB og Jernbaneverket gjør en kjempejobb. De får nok mange sure kommentarer. Flere av de burde fått blomster. Fortsett å lese Felles politisk svikt →