Stikkordarkiv: offentlig sektor

Aps vaklende styringsevne

Jens Stoltenberg vasser i styringskriser, men med Sp og SV på laget og fanget av de tusen hensyns lov, har han mistet makt og evne til å gjøre det han gjerne ville gjort

I dag er det 125 år siden Det norske Arbeiderparti ble stiftet. «Styringspartiet» hadde intenst ønsket seg en bedre ramme for feiringen. Ap gjør det dårlig på meningsmålingene, etter 22.juli lyder det hult når Ap snakker om «styring som gir trygghet», Jens Stoltenberg kan komme til å bli møtt med et mistillitsforslag i Stortinget i høst og et flertall av folket mener nå Erna Solberg  er best egent til å være statsminister. Fortsett å lese Aps vaklende styringsevne

Feilslått konkurranseutsetting

På 90-tallet ble Høyre rammet av overtro på konkurranseutsetting som mirakelkur. I alt for mange tilfeller betyr konkurranseutsetting mer byråkrati og økte kostander. Hos oss har veikostnadene eksplodert. I Sverige fungerer ikke «kvasimarkedet» innen omsorg.

I 2003 ble Statens Vegvesen konkurranseutsatt. Nå skulle alt bli billigere. Ulike aktører skulle knive om oppdragene. Prisene ville uvegerlig bli presset nedover. De ansatte ville bli mer effektive og endringsorienterte. For i bunn og grunn ville det stå om å redde egen arbeidsplass. Vegvesenet ble omgjort til en kontroll- og anbudsproduserende etat. Fortsett å lese Feilslått konkurranseutsetting

Det offentlige best på nyskaping

Når offentlig sektor danker ut næringslivet når det gjelder innovasjon, er det i det minste grunn til å hive på båten forestillingen om en sakteflytende, endringsmotvillig og utdatert offentlig sektor.

En undersøkelse som Statistisk Sentralbyrå har gjennomført, viser at 82 prosent av de offentlige etatene og kontorene har gjennomført en eller annen form for innovasjon de siste årene. Det er bare 45 prosent av bedriftene som kan vise til den samme nyskaping.

– Sett på bakgrunn av at det stadig klages på dårlig effektivitet i offentlige sektor, så er dette overraskende høye tall, sier seniorrådgiver Frank Foyn som har hatt ansvaret for undersøkelsen.

Lista er ikke lagt høyt for å kalle noe innovasjon, men det er det samme både for bedrifter og offentlig sektor.

Det er en utbredt forestilling at innovasjon først og fremst skjer i næringslivet. Og det er knapt noen som våger å hevde at man i offentlig sektor er «flinkere» enn i næringslivet når det gjelder nyskaping.

Professoren tviler

Professor Tor. W Andreassen sier han ikke tror på tallene. De er for oppsiktsvekkende til at de kan være sanne.

– Det virker rett og slett unaturlig at et innadvendt monopolsystem som det offentlige skal ha flere innovasjoner enn et åpent markedssystem som privat virksomhet er, sier han.

Også professorer må ha lov til å hevde at de vil «se det før de tror det». Spørsmålet er om det ligger ideologiske sperrer hos Andreassen når han ikke ser det andre ser.

Det er ikke noe stort poeng å sammenlikne næringslivet og offentlig sektor. På mange områder er de som natt og dag. Men når det gjelder lederes dyktighet og viljen til å gjøre endringer til det bedre, er det ingen grunn til å plassere næringslivet i en klasse over det offentlige. Næringslivet er da også så ymse. Her finnes det drøssevis av eksempler på dårlig ledelse og at man ikke evner å omstille seg i tide.

Det denne undersøkelsen bidrar til, er å korrigere bildet av en sakteflytende, endingsmotvillig og utdatert offentlig sektor. Det skjer et kontinuerlig forbedringsarbeid innen offentlig sektor. Mye er knyttet til IT. En viser også vilje til å gjøre organisasjonsmessige endringer, og det skjer spesielt mye nyskaping innen helse.

Den nye samhandlingsreformen oser av innovasjon. Tirsdag arrangerte Helse-og omsorgsdepartementet i samarbeid med Helsedirektoratet den årlige Helsekonferansen som denne gang sto i samhandlingsreformens tegn. Alle landets kommuner skal mobiliseres for bedre folkehelse. Det skal jobbes på nye måter. Det skal levers nye tjenester. Reformen er så pass omfattende at en fjerdedel av ledere i kommunene sier til Kommunal Rapport at det er nødvendig med kommunesammenslåinger. En får ikke tatt ut effekten kun ved økt samarbeid kommunene imellom.

Samhandlingsreformen trer i kraft ved årsskiftet. Det er mye som ikke er på plass. Ledelsen i store kommuner som Bærum og Asker spår kaos fordi kommunene ikke får tid på seg til å planlegge det endringsarbeid som må skje. Det er gode grunner til å stille spørsmål ved om departement og kommuner har kontroll på gjennomføringen. Men vilje og evne til innovasjon, er det ingen grunn til å stille spørsmål ved.

Endringer i sykehusene

Knapt noen sektor i samfunnet har vært gjenstand for så pass omfattende endringer som sykehusene. Her har vi sett flere eksempler på at tenkningen bak og beslutninger har vært riktige, men det har skortet på gjennomføringen. Oslo Universitetssykehus er et gigantisk innovasjonsprosjekt. Nå er det krise når det gjelder hvordan samordningen av all aktiviteten skal skje når det er gitt minimalt med midler til omstilling.

Det er faktisk grunn til å stille spørsmål ved om endringstakten innen offentlig sektor er for stor. Nav et eksempel på det. Tanken bak er riktig, men reformen var for dårlig forberedt. Nav er både et eksempel på stor innovasjonsevne og dårlig gjennomføring. Det har gått hardt ut over ansatte og brukere.

Frp har snakket mye om endinger i offentlige sektor. De kommer nok opp med noen nye utspill om hvordan offentlig sektor kan bli bedre på helgens landsmøte. I går frontet lederduoen Siv Jensen og Per Arne Olsen et forslag om å gi bøter til kommuner som ikke klarer å gi sykehjemsplasser til eldre. Et dødfødt forslag. Slikt har ikke noe med innovasjon å gjøre. Dette er ikke uttrykk for noe annet enn en gammeldags tro på at man kan straffe for å oppnå lydighet.

Derimot er det mye godt å si om Frps kamp for oppmykning av arbeidstidsbestemmelsen i Arbeidsmiljøloven. Endringer her vil legge grunnlag for innovasjon rundt om på sykehjem- og omsorgsinstitusjoner.

Velg storstreik

Hvis arbeidstakerne i offentlig sektor ikke aksepterer et lønnstillegg på ca. 3,5 prosent inklusiv likelønnsretorikk, bør Jens Stoltenberg velge storstreik. En regjering kan ikke oppheve frontfagsrammen når det må kuttes milliarder i de offentlige budsjettene.

Arbeidstakerne i offentlig sektor kjører fram tungt skyts for å presse regjeringen til å legge noen milliarder ekstra på bordet for at de yrkesgruppene hvor det er mange kvinner ansatt skal få økt lønn. Og det skjer altså i en tid hvor det skal kuttes drastisk i de offentlige utgiftene. Det som må skje her hjemme, er kun en mild runde med sparekniven i forhold til hva det legges opp til i de andre landene i Europa. I Danmark går for eksempel fagbevegelsen med på å utvide den ukentlige arbeidstiden med en time. I tillegg kommer selvsagt milliardkutt.

Det spesielle ved årets lønnsoppgjør er at arbeidstakerne i offentlig sektor hevder regjeringen nærmest har lovet at de skal legge friske penger på bordet for å utjevne lønnsforskjellene mellom menn og kvinner. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm sier det motsatte, at regjeringen ikke vil komme med noen likelønnspott ut over rammen for oppgjøret. Men ingen vil høre på henne. I Aftenposten i dag gjentas det at regjeringen har sagt at de vil legge penger på bordet for at avstanden mellom faggrupper i offentlig sektor og i privat sektor skal bli mindre. Det betyr altså at når sykepleiere har fire års utdannelse og jobber i offentlig sektor, så er målet at de skal ha lik lønn som it-ingeniører med like lang utdannelse som jobber i privat sektor. Dette er et nytt prinsipp. Tanken er at dette vil bidra til at den gjennomsnittlige lønnen for kvinner vil bli mer lik menn, fordi det er så mange kvinner som jobber i offentlig sektor. Det er høyst tvilsom om en kan styre lønnsdannelsen på denne måten. Fortsett å lese Velg storstreik