Stikkordarkiv: politikk

Nytenkning om pengebruk

Når det gjelder finansiering av veier og jernbane, er det gode grunner for Ap å lytte både til Sp og Frp. Høyres iver for å få inn privat kapital alle steder, kan de alle vende det døve øret til.

Når nasjonal transportplan skal legges fram neste år, vil Sp gå inn for at samferdselsinvesteringer løftes ut av statsbudsjettet. Samferdselsminster Magnhild Meltveit Kleppa har bestemt som for å utrede hvordan det kan gjøres til tross for at både Sigbjørn Johnsen og Jens Stoltenberg har vendt tommelen ned for å operere med egne investeringsbudsjetter ved siden av det vanlige statsbudsjettet.  De borgerlige har alt bestemt seg for at de vil innføre en slik modell for å få fart på investeringene knyttet til jernbane og veier. SV støtter Sp. Dermed er det Ap mot alle andre. Det samme er tilfelle når det gjelder dagens foretaksmodell for sykehus. Alle utenom Ap har sagt de vil ha en ny styringsstruktur. Fortsett å lese Nytenkning om pengebruk

Venstres tvil

Venstres standpunkt ser ut til å koke ned til at de heller vil ha en regjering ledet av Erna Solberg enn av Jens Stoltenberg og at de heller vil være støtteparti enn å regjere med Frp. Større klarhet trengs ikke nå.

Partiledere må kunne kjøre på to spor, minst. For ikke å støte viktige velgergrupper fra seg må en forsøke å være både tydelig og utydelig. En må kunne gi signaler som en regner med blir tatt godt i mot i ulike velgergrupper, samtidig som en passer på å ikke låse seg i forhold til de muligheter som kan oppstå etter et valg. Trine Skrei Grande i Venstre forsøker seg i nå i denne kunsten. Erna Solberg lykkes godt med deg i 2009 da hun avviste å ta klart stilling til Frp. Hun hold flere dører åpne.

Skei Grande sier ikke at Venstre er klar for å regjere med Frp. Hun sier heller det motsatte. Hun peker på at avstanden mellom Venstre og Frp er så stor at hun mener det blir umulig å regjere sammen. Dagsavisen referer henne i dag slik: «Hun har liten tro på at Venstre kan sitte i regjering med Frp». Liten tro, er noe annen enn fullstendig utelukket. Liten tro er også noe helt annet enn Lars Sponheims høylytte garanti i 2009 om at Venstre skulle sørge for at Frp aldri fikk regjeringsmakt. Det standpunktet har Trine Skei Grande forlatt.

Frp inkludert

Sentralstyret sier de vil ha en ny regjering og at de er åpne for å snakke med alle opposisjonspartiene om dette. Da er Frp selvsagt inkludert. I følge Dagsavisen sier Skei Grande at hun ikke vil garantere at Venstre vil være et støtteparti for en Høyre/Frp-regjering. Hun vil heller la politikken bestemme og stemme for det de er for og i mot det de er i mot. Men Skei Grande vet at en regjering må ha et parlamentarisk grunnlag. Venstre kan ikke melde seg ut av den maktpolitiske virkeligheten. De må velge Jens eller Erna.

Skei Grande sier hun vil ha en regjering bestående av KrF, Venstre og Høyre. Frp skal altså ikke få være med. Den plata spilte Venstre om og om igjen ved valget i 2009. Det ble ingen suksess. Velgerne gidder ikke høre mer på den slags drømmerier. Med et Frp som fort kan bli dobbelt så stort som Venstre og KrF til sammen, kan en begrave dette alternativet. Venstre gjør lurt i å innse det og slutte å mase om det.

Venstre vil gå til valg på at de rødgrønne bør skiftes ut. Da er det Erna Solberg som blir statsminister. Hun vil helst ha med både Frp, Venstre og KrF i regjering. Hvis det viser seg å ikke være grunnlag for at de fire kan regjere sammen, vil KrF og Venstre ende opp som støttepartier for en Høyre/Frp-regjering.

Ved valget neste år vil velgerne vite hva som blir alternativet til dagens rødgrønne regjering. Det er en regjering under ledelse av Erna Solberg og der KrF og Venstre er med og danner det parlamentariske grunnlaget. Det vil være en tabbe av KrF og Venstre om de ikke er tydelige på dette før valget.

Høyrisiko

Alternativet kunne i tilfelle være at Venstre sa klart i fra om at de ikke være opptatt av å sitte i en regjering i det hele tatt, at de kun vil fokusere på sine egne saker og ta stilling til hvem de vil samarbeide med etter valget. Men å melde seg ut av regjeringsdebatten, vil være høyrisiko for et parti. De kan fort bli uinteressante. Lars Sponheim gikk i motsatt grøft. Han skaffet Venstre stor oppmerksomhet ved stadig å komme med utspill som satte fart i debatten om alternativet til de rødgrønne. Men velgerne ble lei. Det ble mye spill og lite politikk av det. Mediene rapporterte om og om igjen om rotet på den borgerlige siden.

Trine Skei Grande og Venstre må i løpet av helgen skape større klarhet enn det vi hadde i 2009, men de kan fortsatt tillate seg en god del uklarhet. Det er over et år til valgkampen starter. I denne stortingsperioden er de borgerlige partiene tross alt opptatt av å snakke sammen og framstå samlet om en del politiske utspill. Slik opptrådte de ikke i forrige periode. Da var de mer opptatt av å etablere en hund og katt- posisjon i forhold til Frp.

Men realismen i Venstre politikk, kan det stilles spørsmål ved. At Venstre skal få gjennomslag for en rausere asylpolitikk og en tøffere klimapolitikk ved å samarbeide med Høyre og Frp, er mer en drøm enn realistisk politikk.

 

Lysbakkens totale nederlag

Lysbakkens svikt som statsråd er større en noen hadde forestilt seg. Det er sjelden en leder faller så dypt for så i øyeblikket etter reiser seg for å framstå som et partis store redningsmann. Slik vil de ha det i SV. De satser på at velgerne glemmer fort,

Hadde denne saken handler om en bevilgning på 154 000 i jenteforsvarskurs i regi av en SVs ungdomsorganisasjon uten offentlig utlysning, ville Audun Lysbakken overlevd som statsråd uten problemer. Hadde det dukket opp et par e-poster til som hadde bekreftet det en allerede visste, ville heller ikke vært avgjørende. Det Lysbakken fortalte i går, kunne verken han eller andre statsråder kommet seg unna med. Det er ikke bare snakk om en bevilgning i strid med økonomireglementet. Det finnes en rekke eksempler på slike regelbrudd. Det var ikke bare et par e-postes som manglet da han sa han hadde lagt fram alt. Det var i alt 14 e-poster og smser som skulle vært lagt fram første gangen. I tillegg var han inhabil da han bevilget 700 000 til et prosjekt som vennen Gjermund B. Skaar drev i regi av «Reform» der Lysbakken tidligere har sittet i styret. Så viser det seg også at Lysbakken selv har visst om tildelingen til jenteforsvarskurset. Dette var ikke noe statssekretær Kirsti Bergstø hadde skyld og ansvar for. Hun har handlet i god tro. Lysbakken har visst. Det var ingen grunn til å la Bergstø få syndebukkstempelet på seg. Fortsett å lese Lysbakkens totale nederlag

Ineffektivt sykehusbyråkrati

Dagens foretaksmodell bør skrotes, men opposisjonen inkludert SV og Sp lurer seg selv hvis en tror manglende politisk styring er problemet innen sykehussektoren,

Høyre har bestemt seg. De vil nedlegge de regionale helseforetakene og styre sykehusene sentralt. Frp er av samme oppfatning. Kjersti Toppe (Sp) tar i Klassekampen i dag til orde for at dagens foretaksmodell bør avvikles. Det samme mener SV. Dermed er det kun Ap som forsvarer de regionale helseforetakene som et administrativt nivå mellom de enkelte sykehusforetakene og departementet. Ap vil ha en evaluering av ordningen vi har hatt siden 2002 før de vil drøfte endringer i dagens modell. Meningen er at sykehusreformen skal vurderes i år. Vi kan ikke forutsette at Ap vil ha alt slik det er i dag. Fortsett å lese Ineffektivt sykehusbyråkrati

Jesuitten i tabloiden

Jesuittene tillot seg å pynte kraftig på sannheten i den gode saks tjeneste. Det er omtrent det samme Marie Simonsen driver med i Dagbladet.

Jesuittene, en katolsk orden som var på sitt mektigste på 1500 tallet, regnes som opphavsmenn til prinsippet om at «målet helliger midlene». Det er for unyansert. Men jesuittene tillot seg unektelig en del som ikke kunne forsvares dersom det ikke ble tolket i lys av en edel hensikt. Sannheten var det ikke alltid så nøye med, i alle fall ikke dersom det handlet om å forsvare troen og kirken. Fortsett å lese Jesuitten i tabloiden

Lysbakken i motbakken

Audun Lysbakken er ikke politisk korrupt. Denne saken handler om slendrian, uerfarne politikere og sviktende dømmekraft, ikke forsøk på å tuske til seg midler en ikke har rett på.

I dag er det statssekretær Kirsti Bergstø som får gjennomgå i mediene. Det er hun som har hatt regien når selvforsvarspengene havnet hos hennes unge partivenner. Bergstø har tidligere vært leder for Sosialistisk Ungdom (SU) og ble statssekretær i 2010. Da hun ble kjent med at embetsverket frarådet at SV fikk 154 000 kroner til et selvforsvarsprosjekt for kvinner, laget hun et notat der hun gikk inn for at innvendingene ikke skulle tas til følge. At politisk ledelse i et departement velger å se bort fra de anbefalinger de får fra embetsverket, er i seg selv ikke kritikkverdig. Det er slik det skal være. Det er statsråden som bestemmer. Men skal en gå i mot saksbehandlernes råd, skal en vite hva en gjør. Denne saken handler ikke om at den politiske ledelsen overprøver en sak på politiske premisser. De velger å sette regelverket til side, fordi de mener  det ikke er så nøye. Selvforsvarskurs for kvinner er viktig. Nå kan de raskt vise til at de gjør noe for å bekjempe alle overfallsvoldtektene. Bergstø vil ha handling nå – penger til en god sak alle er enige om. Hun hadde ikke tid til byråkratisk sommel. Fortsett å lese Lysbakken i motbakken

Olsen-sjokket om handlingsregelen

Sentralbanksjefen tråkker bevisst i salaten og politikerne går i forsvar så det halve kunne vært nok. Dagens handlingsregel kan han klare å ta knekken på.

Statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Sigbjørn Johnsen stakk hodet ned i sanden umiddelbart etter at sentralbanksjef Øystein Olsen hadde avsluttet sin årstale. Olsen sa det som det er. Vi klarer ikke fire prosents avkastning på Oljefondet. Verden er ikke slik lenger. Hvis vi fortsatt skal bruke fire prosent av avkastningen, vil vi i løpet av en 20 årsperiode svekke fondet med nærmere 1000 milliarder. Olsen vil at vi skal bruke max tre prosent av avkastningen. Det betyr at neste års budsjett må reduseres med 35 milliarder. Fortsett å lese Olsen-sjokket om handlingsregelen

Sex og tillit i Venstre

Om det var voldtekt eller ikke, er ikke avgjørende. En nesteleder på 39 år som har sex med ei jente på 17 år i partisammenheng har begått et tillitsbrudd og er politisk død. Trine Skei Grande har bestått prøven. Dette vil ikke skade Venstre.

Venstres nestleder, Helge Solum Larsen, vil ikke være med på at han voldtok den 17 årige jenta som han hadde sex med på fylkesårsmøtet i Rogaland. Jenta mener hun ble tvunget til å ha sex med nestlederen. De skal begge ha vært beruset. I slike saker er det ikke uvanlig at påstand står mot påstand. Når en er beruset er dømmekraften svekket. Et nei blir ikke oppfattet som et nei. Et ja var ikke ment som et ja. Fortsett å lese Sex og tillit i Venstre

Telenor i India

Når Harald Tom Nesvik (Frp) og Svein Flåtten (H) ber Trond Giske ligge unna Telenor-saken i India, må det være grunn til å spørre om der er ved sine fulle politiske fem.

Indias høyesterett har slått fast at de lisenser Telenor opererer på i India er ugyldige. I verste fall kan det ende mer at Telenor må by på lisensene på nytt. Det kan fort koste 10 milliarder. I beste fall ordner det hele seg, slik at de ikke koster Telenor så mye ekstra.  Fredag ettermiddag fastsatte de tapet til 4,2 milliarder. Dette vil bli regnet med når resultatet for neste kvartal skal legges fram. Men også dette er bare en antagelse. Ingen kjenner prislappen.

Det var i 2008 Telenor bestemte seg for skaffe seg aksjemajoriteten i selskapet Unitech som hadde skaffet seg 22 lukrative mobillisenser. Telenor hevdet de gjorde alle nødvendige undersøkelser for å forvisse seg om at alt hadde gått riktig for seg. De vet jo at korrupsjon i India er vanlig. Det var derfor de sjekket grundig, hevder Telenor. Fortsett å lese Telenor i India

Medieskapt virkelighet

Når Anette Trettebergstuen hører noen rope «hore» til henne, er det såpass utålelig at mange mener  hva som faktisk skjedde ikke kan være hovedsaken. Målet helliger som kjent diverse midler, deriblant fordreining av virkelighet.

Målet kan som kjent brukes til å hellige diverse midler. I et slikt perspektiv hører det å fordreie virkeligheten med. Den medieskapte virkelighet er til tider godt ment. Ofte er virkeligheten litt for blek og tafatt til at det blir noen sak av det. Fakta er for tynne og tørre. Det må hives litt bensin på bålet, slik at det lyser opp og flere får øynene opp. Dagbladets «virkelighetsprodusent», Marie Simonsen, vet hvordan det gjøres.

«HORE! HORE! HORE! De taktfaste ropene truer med å overdøve Annette Trettebergstuen (30) da hun holdt innlegg på Oslo LOs demonstrasjon på Løvebakken i forbindelse med streiken mot EUs vikarbyrådirektiv», slik innledet hun sin kommentar tirsdag.

Dette nærmer seg  fri diktning. Det finnes ikke en sjel i landet som kan bekrefte at dette er en korrekt beskrivelse av det som skjedde. «Veto,veto,veto», ble det ropt. En rekke personer som sto sentralt plassert, sier de ikke hørte noen «hore-rop». Men Annette Trettebergstuen hevder hun hørte det, og i alle fall skal Gerd Kristiansen, LOs nestleder, ha hørt det.

2000 mennesker

De er ingen grunn til å betviler det Trettebergstuen forteller. At det finnes noen idioter til stede når 2000 mennesker demonstrerer, kan en regne med. Når en ser hva folk kan finne på å skrive i kommentarfeltene på nettet, bør det ikke forundre noen at  det også er en del som slenger dritt og skjellsord åpenlyst. I denne demonstrasjonen slapp følelser løs. Det var buing og roping. Ap skulle virkelig få merke at LO mente alvor.

Det var mangel på folkeskikk som preget denne demonstrasjonene. Når en henter ut en politiker for å møte en demonstrasjon, bør «hordene» vise respekt og tåle å høre hva politikeren har å si.

Men Maria Simonsen skildrer en medieskapt virkelighet. Hun får dette til å handle om at LO tar i bruke skjellsord og nedrige hersketeknikker for å stoppe kjeften på en meningsmotstander. At hun er en ung kvinne, gjør det enda verre. I følge Simonsen er «horeropene» et uttrykk for at de voksne mennene i LO er i ferd med å miste hodet i striden om vikarbyrådirektivet.

Nå er det i gang. En fjær blir ikke bare til fem høns. En hel hønsegård tyter fram på twitter og på nettet. Nå handler det om alt mulig. Om gubbene i LO, menn som bruker hersketeknikker,  trakassering av kvinner både i arbeidslivet og i politikken.

I LO er de forbannet. De vil ikke vedkjenne seg at de har arrangert en demonstrasjon som var slik Dagbladet fremstiller det. Det er da journalist Torgny Hasås i LO-aktuelt går i baret. Han skriver en artikkel der han tilbakeviser at det er ropt «hore» og hevder Trettebergstuen «trekker sex-kortet». VGs Fridjof Jakobsen hevder han påstår at Trettebergstuen er en løgner. Og det i tillegg til at hun blir trakassert. Lederen i LO, Roy Pederssen, sier til VG at de har snakket med en rekke folk og at ingen har hørt at noen har rope «hore». Det er mennene med LO-makta mot unge Trettebergstuen. Rått parti.

Hasås som LO-mann

Journalist Hasås blir merkelig nok utnevnt som representant for LO. LO blir kritisert sønder og sammen for at de takler saken på en elendig måte. I går ettermiddag måtte LO-leder Flåthen skjære igjennom. Han forsto at saken nå hadde forlatt de kalde faktas verden og beveget seg inn i  emosjonenes landskap. Han rykket ut med et kraftig forsvar for kvinner som blir utsatt for verbale angrep.

-Som LO-leder aksepterer jeg ikke diskriminerende skjellsord som en del av den politiske debatten, sa Flåthen. Han kan være ganske sikker på at alle landets politikere og medlemmer i LO er hundre prosent enig med ham. Det finnes ikke den sjel i landet som forsvarer at det skal bli ropt hore etter kvinnelige politikere. Blant de som helt enig er Torgny Hasås. Hans problem var at han ikke forsto at dret bare blir verre om man angriper en kvinne som hevder at hun er utsatt for utskjelling eller en annen for trakassering.

Når først en sak har tatt av og følelsene er satt i sving, mister en fokus på fakta. Da er det et enkelt menneskes eller en gruppe menneskers opplevelse som teller. Alt tolkes inn i den emosjonelle settingen.

Marie Simonsen kan ikke se at det er grunnlag for å beklage noen som helst av det hun skrev. Hun kan vise til at det her er avdekket et problem, at kinner blir trakassert og at dette må det tas avstand fra. Dette kan det til og med komme noe godt ut av. Kanskje LO har lært noe av dette? Istedenfor å kritisere Marie Simonsen, burde de takke henne for at hun har belyst et problem. Slik kan man jo også se det.

Utgangspunktet var imidlertid en medieskapt virkelighet. Noen saker er bare så gode at de ikke kan sjekkes i hjel. Fakta har stadig dårligere kår slik medievirkeligheten utvikler seg.  I løpet av minutter sprer tolkningen av en sak seg på twitter og i sosiale medier. Her drives det lite kildekritikk. Man henger seg på.

Giske på Lorry

For noen uker siden ble det lynraskt etablert som en sannhet at Trond Giske hadde sittet på Lorry på nattens tid og gitt beskjed om at Harald Norvik skulle sparkes som styreleder i Telenor.. Det gikk så langt at opposisjonen tok avstand fra at Giske drev eierskapspolitikk i baren. Dagen etter begynte journalister å sjekke om det fantes noen kilde for påstanden. Det fantes ingen kilder, bare noe som «mente de hadde hørt at andre hadde sagt».

Dagbladet sjekket heller ikke fakta i saken om Ali Farah hvor ambulansesjåfør Erik Schjenken uten grunn ble hengt ut som rasist. Det var også en god tanke som lå bak. Dagbladet ville avdekke rasisme og utfordre folk til å motarbeidet rasistiske holdninger. Denne gangen kostet det Dagbladet dyrt. I mai i fjor ble de dømt i Oslo Tingrett til å betale Erik Schjenken én million kroner i oppreisning for injurier.