Stikkordarkiv: politikk

Kommentarer

Politisk formalisme

Jonas Gahr Støres småprat med Thorbjørn Jagland på gata i New York om de kinesiske myndighetenes advarsel om å gi Nobelprisen til en de selv har buret inne, er nærmest et ikke- problem. Politikerne er i ferd med å ikle hverandre formalistiske tvangstrøyer.

I løpet av helgen er det skapt at bilde av utenriksminister Jonas Gahr Støre som en mellommann mellom de kinesiske myndighetene og Nobelkomiteen. Det har vært like før han er blitt fremstilt som en løpegutt. Han skal ha advart komiteen mot å gi prisen til kinesiske opposisjonelle fordi det ville føre til straffetiltak overfor Norge fra de kinesiske myndighetenes side. Ved å legge press på komiteen skal han i praksis demonstrert at for ham der norske interesser viktigere enn hensynet til fred og menneskerettigheter. Bare hør her. Fortsett å lese Politisk formalisme →

Kommentarer

Rundt grøten-politikk

La angrepet på Serena hotell og Sp statsrådenes habilitet ligge. Opposisjonen bør velge full konsentrasjon om de viktige sakene.

To dager etter statsbudsjettet ble lagt fram skulle en tro både politikere og medier var opptatt av å hente fram mer av den politikken som statsbudsjettet er proppende fullt av. Opposisjonen har flere ganger klaget over at det kommer for få saker fra regjeringen til Stortinget. Nå har de virkelig sjansen. Igjen ser vi tendensen til at det ikke er politikkens innhold, men prosedyrer, formaliteter og det politiske spillet som både opposisjon og mediene er opptatt av. Fortsett å lese Rundt grøten-politikk →

Kommentarer

Teppeflate Navarsete

Kjell Magne Bondevik har nok gaver hjemme til langt høyere verdi enn Navarsete og Støre. Men han kan beholde dem, for reglene er fulgt, bortsett fra den at det ikke skal være forskjell på Kong Salomo og Jørgen hattemaker.

Liv Signe Navarsete har nå Norgesrekorden i flatlegging. Hun har ikke sagt stort annet enn beklager den siste uken. Det dreier seg egentlig om en filleting, sa korrupsjonsjeger Eva Joly i går. Et armbånd til 26.500 kroner er for en peanøtt å regne i den verden hvor korrupsjon finner sted. Da hun ryddet opp i Frankrike brydde hun seg ikke om beløp under en million. Vel, vel, det er greit at hun er vant med store forhold og synes vi her hjemme plasker i andedammen. Fortsett å lese Teppeflate Navarsete →

Kommentarer

Rådgiver Hanssen rir igjen

Marit Nybakk (A) snakker over seg i bekymring over hva Bjarne Hanssen kan finne på.  Vi bør nå kunne seg på ham som en det han er blitt, en som jobber for sine kunder etter de regler Stortinget har fastsatt, skriver redaktør Magne Lerø.

Bjarne Håkon Hanssens håndterte sin egen utgang av politikken og inngang i konsulentbransjen på en klønete måte. Han har holdt seg reglene, slik sett har han alt sitt på det tørre, men det har ikke vært samsvar i alt han har sagt og gjort. Vi hadde trodde støyen rundt Bjarne Håkon Hanssen yrkesmessige sporskifte var over. Men i forrige uke dukket den opp igjen. Hanssens egne partifeller har ennå ikke er kommet over at han har forlatt politikken for å søke lykken som godt gasjert rådgiver i First House. Fortsett å lese Rådgiver Hanssen rir igjen →

Kommentarer

Rundt grøten om helsekostnader

Det er etisk forsvarlig at samfunnet sier nei til særdeles kostbar medisinsk behandling. Isteden for å ta debatten velger Anne-Grete Strøm-Erichsen, Siv Jensen og Dagfinn Høybråten å gå rundt grøten.

Samfunnet har ikke råd til å gi den dyreste behandlingen for alle typer sykdommer. Eldrebølgen vil tvinge oss til å priorpprioritere og si nei til behandling som blir for kostbar, sa helsedirektør Bjørn-Inge Larsen til Aftenposten lørdag. Han stiller spørsmål ved om det er forsvarlig å bruke millioner av kroner dersom det beste man kan oppnå er å forlenge livet til en til eldre med et år.

Larsen sier vi allerede nekter pasienter med KOLS, kreft og hjertesykdom den mest effektive behandlingen av økonomiske grunner. Han peker også på at om lag 25 prosent av kostnadene til medisinsk behandling går med til å forlenge livet til eldre med et år.

Hjemmerespirator

Aftenposten fulgte opp søndag med en reportasje fra Nøtterøy der 30 prosent av kommunens helsebudsjett går med til en pasient som får respiratorbehandling hjemme. Larsen peker på at vi vil få en diskusjon om en skal tillate respiratorbehandling som krever døgnkontinuerlig tilsyn i hjemmet. Fortsett å lese Rundt grøten om helsekostnader →

Kommentarer

Infokaos om politibemanning

Politiforbundet dokumenteres at det planlegges å kutte bemanningen med ca. 5 prosent, men Politidirektoratet sier det er ukjent for dem. Går det an? Det virker som om Knut Storberget bare serverer prat når han påstår at det satses på politiet,   

I forrige uke meldte NRK at en stor flokk av avgangskullet ved Politihøgkolen kan komme til å gå arbeidsledige utover høsten. Det virker ikke som om politidistriktene rundt om i landet har råd til å ansette de nyutdannede. Ingen fare, dette ordner seg, politiet har fått økte ressurser, fikk vi da opplyst fra Justisdepartementet. Leder i Politiets fellesforbundet, Arne Johannessen sa at han slett ikke var sikker på at det var plass til alle de nyutdannede ut fra de bevilgningene politiet har fått.

Nå har han undersøkt saken – og har fått rett. VG bringer i dag en oversikt som viser at politidistriktene må kutte 440 stillinger de nærmeste årene. Dette er ukjent for Politidirektoratet, skriver VG. Hvis dette er tilfelle, er det ikke til å tro. Politidirektoratet må da kjenne til disse planene og de kan legge sammen tall.

Arne Johannessen har fått sine opplysninger via de tillitsvalgte. De offentliggjør hvor mange kutt det blir innenfor hvert distrikt. Grunnen til nedskjæringen i bemanningen er at det i år må satses 180 millioner kroner på en forsømt IKT-satsing. Politidirektoratet fikk refs fra Jørgen Kosmo for et par måneder siden for at det somles med å få på plass nye IKT-løsninger som en forventer vil gi økt effektivitet. I tillegg kommer høye kostnader knyttet til nytt nødnett. Med lønns -og prisveksten er det meste av de 1,3 milliardene som politiet fikk ekstra på årets budsjett, spist opp.

MiniminiNav

Arne Johannessen sier at Forbundet blir nedringt av ledere som sier det aldri har vært så vanskelig å prioritere arbeidsoppgavene som nå. Sagt med andre ord: Oppgavene står ikke i forhold til de ressursene som stilles til disposisjon. Dette er Nav i miniminiutgave.

Arne Johannessen, politidirektør Ingelin Killengreen og Knut Storberget har konkurrert i langt tid om å gi den mest dekkende beskrivelsen av tilstanden rundt i landets politidistrikter. Arne Johannessen knyttet dette til en kamp for økt lønn i fjor. Da må det som sies tas med en klype salt.

Etter at Arne Johannessen og Knut Storberget ble enige om en avtale som ga polititjenestemennene god betaling for å jobbe en time ekstra i uka, har situasjonen roet seg ned. Da budsjettet ble lagt fram i oktober, kunne justisminister Knut Storberget stå fram som en av vinnerne. Det skulle bli tusen nye stillinger i politiet. Her skulle det satses.

Arne Johannessen beskriver i dag en annen virkelighet. Hvis Arne Johannessen har rett, blir det meningsløst for Storberget å hevde at det satses på politiet og at vi får mer politikraft.

Hvis Are Johannessen har feil, får Politidirektoratet og Justisdepartementet dokumentere det. Virkeligheten må en greie å beskrive.

Flere studieplasser

Antallet studieplasser ved Politihøgskolen er i år rekordhøyt. Dette kommer som svar på at bemanningen er for lav i forhold til de oppgavene som skal løses. Dette var Arne Johannessens hovedpoeng i fjor. Knut Storberget sender stadig ut signaler og beskjeder om hva som skal prioriteres. Det gir mening å tildele politiet nye oppgaver hvis man samtidig legger opp til økt bemanning – og økt utdanning. Men hvis kronene ikke følger med, blir situasjonen håpløs. Da faller Knut Storbergets påstand om at det satses på politiet, død til jorden.

Ingelin Killengreen ser problemet. Hun har bedt om fullmakter til å effektivisere blant annet ved å slå sammen politidistrikt og være tydeligere på hva som må nedprioriteres. Det viker ikke som om Knut Storberget er klar for å gi henne den friheten hun ber om. Sammen må de nå finne ut av hvordan ressursene skal prioriteres. Og så får en gi tydelig beskjed om det.

Kommentarer

Smått er godt nok-bevegelsen

”Small is beautiful” – det er stort sett bare Senterpartiet som alltid ser det slik. Overtroen på at alt blir bedre om det blir større, er nok mer utbredt enn godt er.

 I 1973 ga den britiske økonomen E.F. Schumacher ut artikkelsamlingen ”Small Is Beautiful. Economics As if People Mattered”. Boken vakte oppsikt. Schumacher advarte mot store oppkonstruerte enheter som den teknologiske utviklingen hadde gjort mulig. Han tok til orde for desentralisering og at samfunn og næringsliv måtte få utvikle seg slik det var best for mennesker og natur. Alt må ikke bli stort og effektivt. Det som er lite kan også fungere utmerket, mente han.

Det er mulig de leser høyt fra Schumachers bok fortsatt i Senterpartiet i håp om å finne noe som kan ha relevans for våre dagers diskusjoner om små og store enheter. Senterpartiet er pragmatikere og først og fremst et interesseparti. Deres oppgave er å sørge for best mulige vilkår for dem som bor i distriktene. Der er det mye smått. Folk vil beholde det de er vant med. De er skeptiske til det store og nye. Derfor har Senterpartiet endt opp som en ”smått er godt nok”-parti. Fortsett å lese Smått er godt nok-bevegelsen →

Kommentarer

Stoltenbergs reformsfamling

Som reformator er Jens Stoltenberg er blek skygge av seg selv. Slik måtte det gå da han bandt seg opp til SV og Sp. Det meste blir som før- så lenge det varer.

I partilederdebatten på NRK i går pekte Dagfinn Høybråten (KrF) på at de rødgrønnes svakhet er at de ikke makter å gjennomføre nødvendige reformer. Han brukte Nav-reformen og den såkalte samhandlingsreformen som eksempler. Da Jens Stoltenberg dannet sin første regjering, var reform av offentlig sektor en hovedsak. Jens Stoltenberg frontet privatisering av Statoil og flytte sykehusene fra fylkeskommunen til statlige helseforetak. Det var betydelig motstand mot disse ”moderniseringene” i eget parti, særlig fra venstrefløyen i partiet. Da det ble kjent før valget i 2001 at Stoltenberg også hadde vært inne på tanken om å stramme inn på sykelønnsordningen, fikk velgerne nok. Valget i 2001 ble en katastrofe for Ap. De fikk under 25 prosent av stemmene. Entusiasmen for å gjennomføre omstridte, men nødvendige reformer falt dødt til jorden.

1 2005 var Jens Stoltenberg tilbake i regjeringskontorene. Den første store reformen de rødgrønne måtte legge på hylla, var regionreformen. Det har vært jobbet i årevis med å slå sammen fylker til større regioner. Sp hadde ikke sittet på regjeringstaburettene lenge før de gjorde det klart at en forutsetning var at fylkene ble enige om å slå seg sammen. Det ble de selvsagt ikke. Det endte med at de rødgrønne la hele reformen på hylla. Fortsett å lese Stoltenbergs reformsfamling →

Kommentarer

Bot til NSB – skivebom

Det blir skivebom de lux når Samferdselsdepartementet vi gi NSB bot for ikke å ha nådd mål når årsaken er jernbanesurret som politikerne har ansvaret for. Ingen er tjent med at ledelsen i departementet også sporer av.

Samferdselsdepartementet kan komme til å gi NSB flere titalls millioner kroner i bot for at de ikke har klart å sette opp så mange ekstra seter i rushtiden som avtalt i 2007. Meningen var at de skulle klare 2300 ekstra i timen. De klarte i gjennomsnitt bare 257 ekstraseter. NSB fikk 55,2 millioner kroner for levere disse ekstrasetene.   

10 000 kroner

I avtalen som ble inngått i 2007, står det svart på hvitt at departementet kan «kreve stipulert prisavslag (bot) på kroner 10.000 for hver innstilt avgang». Dette er ikke noe man fant på i 2007. Det har skjedd tidligere at NSB har fått bot for at de ikke har klart å levere som avtalt.

Det nytter selvsagt ikke for NSB å motsette seg betaling. En avtale er en avtale, men NSB gjør oppmerksom på at selskapet ikke kan lastes for alle innstillingene. Blant annet har «manglende leveranse av infrastruktur fra Jernbaneverket», gjort det vanskelig å gjennomføre alle planlagte avganger. Fortsett å lese Bot til NSB – skivebom →

Kommentarer

Splittelse om likelønn

UNIOs Anders Folkestad har latt det gå sport i det å ikke høre hva staten og kommunene sier om ekstra  likelønnspott. Nå orker ikke Akademikerne å være med på svarteperspillet lenger.  

Ingen fagforeningsleder er bedre enn UNIO-leder Anders Folkestad til å late som om han ikke hører det statsminister Jens Stoltenberg sier. Stoltenberg har sagt, flere ganger, at staten er positiv til at man i årets lønnsoppgjør sørger for at yrkene med stor kvinnedominans får et større lønnstillegg enn andre. Men da må partene i arbeidslivet bli enige om hvilke grupper som skal få et ekstra tillegg. Skal noen få mer, må andre få mindre. Fortsett å lese Splittelse om likelønn →