Stikkordarkiv: pst

De forsiktiges kontrollredsel

«Mer kontroll» er tidens melodi. Det fører til at det vokser fram kulturer i offentlig sektor preget av frykt og forsiktighet. Da kan man ikke forvente at PST viser initiativ utover det avtalte når det gjelder å stoppe slike som Anders Behring Brevik for eksempel,

I sin forklaring til 22.juli-kommisjonen sier tidligere PST-sjef, Janne Kristiansen, at PST er preget av en forsiktighetskultur. I rapporten skriver kommisjonen at « organisasjon preges av redsel for kritikk, blant annet som følge av at de lå ned «brukket rygg» i 1996. Mange av de samme medarbeiderne er der fremdeles. Hun synes det er bekymringsfullt at EOS legger seg opp i etterforskningssaker, eksempelvis kamerabruk i en kjellerbod som fikk kritikk». Kristiansen sier rett ut at den måten EOS-rapportene (Stortingets for kontrollutvalg for etterretnings, overvåknings – og sikkerhetstjeneste) offentliggjøres på, er problematisk. Fortsett å lese De forsiktiges kontrollredsel

Sjefers i krysspress

Det kan nok virke tryggest å satse på fagfolk, men det kan gi mangelfull ledelse innad og blodfattig kommunikasjon utad

Det er ikke bare i PST de ansatte nå ber om en sjef som selv har erfaring med å luske i buskene, er ekspert på å holde tett og som har overvåkning i blodet. Denne diskusjon har vi hver gang en ny PST-sjef skal ansettes.  Det skjer ikke sjelden. I gjennomsnitt sitter ikke en PST-sjef mer enn tre år.

Når det skal ansettes nye sjefer i viktige kulturstillinger, kommer kravet om at de virkelig skal ha greie på det de får ansvaret for. Svein Aaser fikk kritikk for at han forsto seg for lite på kunst da han ble styreleder for Nasjonalmuseet. I kulturkretser ble det rynket på nesa da tidligere Dagbladredaktør, Anne Asheim, ble sjef for Norsk Kulturråd.  Det  var de som protesterte da Stein Olav Henrichsen ble sjef for Munchmuseet. Han er musiker, og det er så som så med kjennskapen til Munchs kunst. Fortsett å lese Sjefers i krysspress

PST-sjefen på teppet

Justisminister Grete Faremo holder sin vernende hånd over PST-sjef Janne Kristiansen. Det er det god grunn til, i alle fall inntil saksforholdene rundt 22.juli er tilstrekkelig avklart. Statlige sjefer skal ikke sparkes som ledd i et politisk spill.

 

Et flertall i Stortinget vil ikke vente lenger, ikke en gang til PST har gjennomført sin egen vurdering av egen innsats  før 22. juli. Ikke kan de vente på 22.juli-kommisjonen som kommer med sin rapport i august neste år. Og de kan heller ikke vente på at justisministeren trekker sine konklusjoner om PST har opptrådt i samsvar med sitt mandag og det en med rimelighet kunne forvente.  De vil at Janne Kristiansen skal komme til Stortinget nå. Helst denne uken.  Det var da voldsomt til hastverk.

Det ingen ting i veien for at Kristiansen møter i Stortinget nå. Når hun kan snakke med mediene, kan hun selvsagt også snakke med politikerne. Men det vil ikke føre til noe, annet enn at hun kanskje kan lykkes i å rydde opp i en del misforståelser hun selv har bidratt til å skape. Fortsett å lese PST-sjefen på teppet

Mer overvåkning

Det er ikke annet å vente enn at påstander om at PST har sviktet i tilfellet Anders Behring Breivik, fører til at PST ber om lov til mer overvåkning. Svaret bør bli nei. Et ekstremtilfelle bør ikke få oss til å hive fundamentale prinsipper på båten

I etterkrigstiden og den kalde krigens dager, ja fram til på 80-tallet, skjedde det i Norge en overvåkning på politiske premisser som et samlet Storting har tatt avstand fra. Vi har fått et lovverk og kontrollorganer for å sikre at overvåkning på politiske premisser skjer. Det er Stortingets EOS-utvalg, ikke PST, som trekker grensene for hva som kan tillates. Fortsett å lese Mer overvåkning

PST nekter innsyn, selvsagt

Det bør være slik at «bare PST får granske PST» og at «ingen får innsyn eller snakke med utrederne». Slapp av. Det dreier seg om PSTs egen interne utredning. PST skal få flomlyset over seg fra annet hold.

«Bare PST får granske PST» skriver Dagsavisen på torsdagens forside. De kan fortelle at «PST-sjef Janne Kristiansen legger lokk på evalueringen av etatens 22. juli-innsats. Den skal utføres av PSTs egne folk, og ingen får innsyn eller snakke med utrederne», skriver avisen. De kan videre fortelle at Justisdepartementet verken har stilt krav til evalueringsarbeidet eller lagt premisser for gjennomføringen.

PST har nedsatt et utvalg som skal undersøke etterretningsarbeidet før 22. juli og et utvalg som skal vurdere PSTs innsats i dagene etter 22. juli. Dagsavisen har bedt om å få snakke om de to utvalgslederne. Fortsett å lese PST nekter innsyn, selvsagt

PST-sjefen seiler videre

Janne Kristiansen har tatt en så pass stor dose selvkritikk at hun kan baute seg videre i de brottsjøene hun vil møte framover. Per Sandbergs (Frp) forsøk på å blåse opp til storm, er for dårlig forberedt og kommer for tidlig.

Hadde PST-sjef Janne Kristiansen 25.juli ordlagt seg slik hun gjorde i går, ville hun hatt en langt sterkere stilling som PST-sjef enn hun har i dag. Kristiansen har da også tidligere beklaget den skråsikkerhet hun framsto med da hun første gang kommenterte terroraksjonen. Hun frikjente PST fullstendig med å henvise til at ikke en gang STASI i gamle Øst-Tyskland kunne oppdaget slike som Anders Behring Breivik. En må ha en ”chip” inne i hodet på folk for å oppdage denne typen soloterrorister, hevdet hun. Fortsett å lese PST-sjefen seiler videre

Mer overvåkning

Skal vi dømme ut fra reaksjonene etter 22.juli, blir det mer
overvåkning og selv om eksperter og ytringsfrihetsforkjempere advarer mot det. VG
har servert lettvintheter som vi bør unngå.

Alt kan gjøres bedre. Det gjelder også overvåkning av
miljøer og personer som representerer en terrorfare. I lys av
22.juli-katastrofen er det garantert mye vi kan lære. Men eksperter som
ukebladet Mandag  Morgen har snakket med,
advarer mot å tro at et samfunn kan sikre seg helt mot terrorister som opererer
fullstendig på egenhånd, slik alt tyder på at Anders Behring Breivik har gjort.
De advarer mot mer overvåkning. Vi må gi avkall på den frihet og åpenhet som
preger det norsk samfunnet dersom vi skal gi Politiets sikkerhetstjeneste en
rekke utvide fullmakter og stenge områdene rundt sentrale bygninger. Fortsett å lese Mer overvåkning

Klok selvkritikk av PST-sjefen

PST-sjef Janne Kristiansen har som mange andre sjefer tidligere kommet til at det er bedre å ta real selvkritikk framfor å forsvare ord og uttrykk som er blitt misforstått. Det hun sa om Anders Behring Breivik ble galt der og da, skriver redaktør Magne Lerø.

PST-sjef Janne Kristiansens varemerke er tydelighet, og i henne er det ikke et fnugg av
redsel for å si det hun mener. Hun har i tillegg evnen til å bruke ord og
utrykk som ikke er dusinvare. Slik går rett hjem hos journalister.

Det tok et par dager før PST-sjefen kommenterte terroraksjonen. Byråkratutgaven av
en kommentar kunne da vært at ”han er ikke blitt overvåke av oss, det ser ut
til at han har etterlat seg spor som har gjort at vi har fattet mistanke, det
er praktisk talt umulig ut fra det mandat PST har å oppdage enkeltpersoner som
alene og i dypeste hemmelighet planlegger attentater, men vi skal selvsagt gå
igjennom saken, løfte på hver stein for å se om det er noe vi kan ha oversett”.

 

Ikke
en gang Stasi

Janne Kristiansen versjonen av dette ble at ”ikke en gang Stasi kunne ha oppdaget
ham, skal vi oppdage slike måtte vi hatt en ”chip” inne i hodet, han har et
perfekt arisk utseende, Hitler ville hatt plakater av ham”.
Det er saklig sett ikke noe galt i det hun sier. Det er dette hun mener. I den emosjonelle situasjonen som rådet, og som langt på vei råder ennå, er dette ord som ikke kommuniserer. Det
mest malplasserte er henvisningen til utseende og Hitler som stammer fra et
intervju hun ga til The Sunday Times.
– Dette beklager jeg virkelig dypt. Det var aldri meningen at denne artikkelen skulle komme på trykk og det var heller ikke godkjent av meg. Jeg svarte på et ledende spørsmål etter å ha
blitt snakket varm. Jeg burde aldri svart på spørsmålet. Når det er sagt er jeg
selv ansvarlig for at jeg brukte de ordene. Og det beklager jeg som sagt sterkt,
sier Kristiansen til VG. Hun svarte på et ledende spørsmål etter å ha snakket
seg varm.
Ikke feil
Det andre Kristiansen er blitt kritisert for er at hun med sitt ordvalg nærmest utelukker at PST kan ha gjort feil. Hun opptrer med skråsikkerhet i en situasjon der mange stiller spørsmål
med om PST har gjort jobben sin godt nok. Hun sa riktignok til mediene at de
skulle ”snu hver stein” og evaluere egen innsats. Men dette druknet i det
tydelige billedspråket om Stasi og chip.

Anliggendet for Kristiansen var å gi et tydelig svar på det spørsmålet alle ville ha svar på: Har PST oversett Anders Behring Breivik? Blir høyreekstreme miljøer overvåket godt nok eller har
PST brukt for stor del av sine ressurser på å overvåke islamske terrorister? Kristiansen
vil ikke være med på at PST har oversett noe. Hun avvier at de ikke følger godt
nok med på den høyreekstremistiske siden.

Mitt i kaoset ønsket Kristiansen å formidle trygghet til befolkningen ved å si at ”vi
har kontroll ”.

Det er en del som mener PST ikke har den kontrollen Kristiansen bedyrer at de har. De
som har tatt til orde for at hun bør trekke seg, uttaler seg ute å kjenne godt
nok til situasjonen i PST. Det vi har fått vite etter at Kristiansen kom med
sine uttalelser, tyder på at hun har rett. Anders Behring Breivik etterlot seg
ikke andre spor enn lovlig handel. Skal slike som Behring Breivik bli oppdaget,
må PST gis større fullmakter til overvåkning og vi må få nye regler for hva
slags handel det skal knyttes registrering og overvåkning til.
Når kaos råder og situasjonen preges av  frustrasjoner og sterke følelser, er det lett
for å trå feil. Kristiansen voktet ikke sine ord med omhu. Saklig sett står hun
for det hun sa. Hun har alt å vinne på å ta selvkritikk på ord og utrykk som
skaper misforståelser. På den måten kommer hun seg videre med de sakene som er
viktigere enn ordvalg.

Den vonde maktesløsheten

To og en halv uke etter 22 juli er det fremdeles maktesløsheten som rår. Det finnes knapt nok svar på alle spørsmålene som stilles og det er tvilen om hva vi skal gjøre for å hindre terror som dominerer, skriver redaktør Magne Lerø.

Når ulykker og katastrofer skjer, forlanger folk, anført av medier og politikere, å få vite hva som har skjedd, hvem som har skylden og hva som kan gjøres for at det ikke skal skje igjen. Anders Behring Breiviks udåd er så grusom, uvirkelig og sjokkerende at «ansvar og tiltak for å forebygge»-debatten har fungert på en annen måte.

Det politiske Norge med statsminister Jens Stoltenberg i spissen, har konsentrert seg om å gi støtte til de rammede og bidra til å holde nasjonen sammen i sorg og håp. De har avvist å gå inn i debatten om «hva gjør vi nå». Det er retorikken som har rådd grunnen. Politikerne våre har imponert en hel verden ved måten de har taklet katastrofen på. Den til tider plagsomme politikerforrakten, er drevet et godt stykke tilbake. Folk og politikere har opplevd en sterk samhørighet. Den som får størst uttelling er Jens Stoltenberg som har frontet sorgen og fortvilelsen mer enn noen andre. Han har vist kvaliteter som statsmann og står nå fram som landets definert landsfader. De første meningsmålingene gir Ap en framgang på 10-12 prosent. Ap har fått en politisk gevinst som vil vare i lang tid framover. Stoltenberg sterke stilling kan få betydning for stortingsvalget om to år. Men vi skal ikke overdrive langtidsvirkningene. Det avgjørende for velgerne er tross alt den politikken som føres. Fortsett å lese Den vonde maktesløsheten

Treholt-saken ruller videre

Helen Sæter valgte å opptre som ledere flest, fatte en beslutning når en mener beslutningsgrunnlaget er godt nok. Dermed maktet ikke Gjennopptakelseskommisjonen å sette en sluttstrek for Treholt-saken.

Grunnen til at Gjennopptagelseskommisjonen valgte å behandle Treholt-saken ennå en gang, var påstandene om det var jukset med det såkalte «pengebeviset». Dette har Geir Selvik Malthe-Sørenssen argumentert inngående for i boken Forfalskningen. En spaner i politiet, Per Lilleløkken, sto få dager etter at boken kom ut, fram i Aftenposten og hevdet at bildet som viser penger i Arne Treholts koffert er konstruert i ettertid. Fortsett å lese Treholt-saken ruller videre