Stikkordarkiv: regjeringen

Nytteløs likestilling

Det går såpass sakte med å oppnå større likhet mellom menn og kvinner at politikerne kan ta det mer piano og ikke hive innpå enda flere millioner og satse på byråkratiske likestillingstiltak som ikke hjelper.

Er det noe alle er for og alle vil ha mer av, helst med en gang, så er det likestilling. På papiret ser det glimrende ut og over alt der kvinnene er, går det i praksis bra. Det finnes knapt nok et land i verden der menn og kvinner er mer likestilt enn i Norge. Allikevel står det visst elendig til, om vi skal tro Likestillingsutvalget under ledelse av professor Hege Skjeie som nå har levert to rapporter. Fortsett å lese Nytteløs likestilling

Likestilling på stedet hvil

Alt tyder på at vi har nådd grensen for hva staten og politikerne kan foreta seg for å skape mer likhet mellom kjønnene. Om de rødgrønne hiver innpå enda flere millioner, vil det i praksis føre til fint lite fordi menn og kvinner ikke lar seg styre slik politikerne ønsker.

Norge er i verdenstoppen når det gjelder likestilling mellom kjønnene. Da skulle en tro at vi kunne ta det litt mer piano og glede oss over det som er oppnådd. Å neida. Det står jo riktig ille til, sier de som har mest greie på det. Likestillingsutvalget, ledet av professor  Hege Skjeie, leverte i forrige uke sin andre utredning. Det er så pass langt igjen før menn og kvinner er likestilte at de lanserer et helt batteri med nye virkemidler. De ser for seg et trepartssamarbeide mellom staten, arbeidsgivere og arbeidstakere for å øke tempo i likestillingen. De vil gi Barne-, likestilling og inkluderingsdepartementet et sektorgripende tilsynsansvar gjennom et nyopprettet direktorat som skal få fem regionskontorer. Videre vil de ha nye regler som sikrer en jevnere fordeling mellom menn og kvinner som velges eller utnevnes til offentlige organer, fedre skal gis selvstendig rett til foreldrepenger og foreldrepengeperioden tredeles. Fortsatt er det slik at gutter og jenter er ganske tradisjonelle når de velger utdanning. For å bøte på dette foreslår utvalget at staten subsidierer 30 prosent av studielånet til studenter som går mot strømmen og velger fag der kjønnsfordelingen i prosent er 80-20 eller skjevere. Slik kan vi få flere kvinnelige feiere og bilmekanikere og flere menn i omsorgsyrker der kvinnene rår grunnen. Tror utvaget. Fortsett å lese Likestilling på stedet hvil

I kontroll- og sanksjonsmodus

Regjeringen vil at Nav skjerper kampen mot trygdemisbruk og trygdekriminalitet. I Datatilsynet advarer de mot at Nav opptrer som politi og vil føre oss flere skritt nærmere «Storebror ser deg»-samfunnet. Men når tilliten smulder bort, må det tøffere kontroll til.

Barneombud Anne Lindboe henger seg på en trend når hun i NRK i dag krever at skoler og kommuner som ikke tar mobbing på alvor, blir straffet med dagbøter. Å tro at økonomiske sanksjoner fører til at barn får et bedre skolemiljø, er en skjønn tanke. Men det finnes ikke forskning som viser at straff virker. Et barneombud kan omkostningsfritt foreslå noe slikt. Det viser at hun engasjerer seg og vil ta tøffe virkemidler i bruk. Det gir poeng i viktige kretser, fokus på saken og stjerner i boka.

Det ene drar det andre med seg for tiden. Det virker som om Ap tror det tjener pasientsikkerheten at sykehus som har mange feilbehandlinger som kunne vært unngått, blir straffet økonomisk. Tidligere har Frp foreslått at sykehus hvor sykefraværet er for høyt, også bør få en økonomisk smekk. Stadig er det noen som snakker om at tilsynene må få større muligheter til å bruke tøffere sanksjoner.

Denne sanksjonstenkningen er en blindvei. Det fører oss ikke til målet. Økonomisk straff er ikke en medisin som virker. Det ender med at det man vil oppnå, kommer i miskreditt. Å bli hengt ut offentlig er demotiverende, ikke skjerpende.

Sanksjonsiveren

Vi har lite tro på at denne sanksjonsiveren kommer til å få særlig store praktisk utslag. Det er mer realisme i Aps utspill om en «tøffere linje» og mer kontroll.

Dagen før Hadia Tajik ble kulturminister, la hun i egenskap av leder for det velferdspolitiske utvalget i Aps programarbeid, fram forslag om å tvinge syke og uføre ut i aktivitet.

– Vi vil rutinemessig stille krav til aktiv jobbsøking, kvalifisering og arbeidstrening når det utbetales sosialhjelp, sa hun.

Dette har vi hørt før. Ap har i årevis talt varm om arbeidslinjen. Det nye er at man ser for seg å bruke gradert trygd i større grad. For tiden er sykefraværet under rimelig kontroll. Men trygdeytelsene vokser ubehagelig fort. Her vil Ap ta grep, og det er utmerket.

Tirsdag fortalte den nye arbeidsministeren, Anniken Huitfeldt, at hun vil trappe opp kampen mot trygdesvindel. Det er lenge siden vi innså at vi i stadig mindre grad kan basere vårt velferdssamfunn på tillit. Kontroll må til. Det settes av mer penger til økt kontroll i neste års statsbudsjett. Dette er kostnader til inntekters ervervelse, eller rettere sagt, til lavere utbetalinger. I fjor anmeldte Nav 655 personer for å ha svindlet til seg 117 millioner kroner.

Frp er programmatisk opptatt av å markere at de vil bruke kraftigere lut. De er ikke fornøyd med at Nav skal drive mer kontroll. Frp vil ha en egen trygdekontroll -enhet i politiet. Saker som blir anmeldt, havner jo hos politiet. Hvordan politiet skal organisere seg, bør politiet finne ut av selv. Politikerne bør holde finger fra fatet fordi de ikke har spesielt god greie på organisering av politiarbeid.

Skjær i sjøen

Men det er skjær i sjøen når den nye kontrolliveren skal få flere og raskere bein å gå på. I mai pekte Datatilsynets direktør, Bjørn Erik Thon, på at Nav bruker tøffe avhørsmetoder i sin iver etter å avsløre eventuelle trygdemisbrukere. Han synes Navs «forslag til samtaledisposisjon» minner om politimetoder. Han vil ha mer presise regler for hva Nav kan tillate seg. Nav sjekker Facebook, ringer på hos naboer og tar kontakt med arbeidsgiver for å avsløre om folk tusker til seg penger. Om de også gjemmer seg i buskene, finnes det visst ikke beviser på. Men de har utvilsomt personer ansatt som er særdeles ivrige i tjenesten.

Anniken Huitfeldt vil i løpet av høsten legge fram forslag om at Nav skal få økt adgang til å koble ulike registre. I denne sammenhengen hører legitimasjonsplikt hos legen, innhenting av opplysninger fra revisor og rapportering fra utlendingsenheten om blant annet avslag på oppholdstillatelse med. Bjørn Erik Thon kommer nok til å advare mot utviklingen av et «Storebror ser deg»-samfunn, selv om intensjonen er de beste.

Men det må nok tas grep. Det skyldes ikke minst at EØS-reglene om at folk som kommer her for å jobbe, også skal nyte godt av alle velferdsordningene som gjelder for norske arbeidstakere. Gro Smogeli i Oslo politidistrikt sa til Dagens Næringsliv tirsdag at de rause norske velferdsordningene er en «honningskrukke for kriminelle». Det er ingen vei utenom mer kontroll. Noe annet vil være å se igjennom fingrene med at velferdsordninger blir misbrukt.

Politikerne ønsker seg regler som gjør at utlendinger ikke har rett til en del ytelser på norsk nivå, men at de skal tilpasses inntektsnivået i det land familien bor. Det er lov å håpe, men det virker lite sannsynlig at EU vil gå med på å endre regler fordi «rikingene i nord» synes det koster dem for

www.twitter.com/magnelero

Tilspisset lønnskamp

Mens Unio-leder Anders Folkestad vil ut av frontfagsmodellen som tvangstrøye, legger Spekte-sjefen Lars Haukaas opp til at det offentlige må ta til takke med lavere lønnstillegg enn i industrien. Lite tyder på at Jens Stoltenbergs nye utvalg, vil finne løsninger. 

Det som skal komme ut av dagens møte mellom Jens Stoltenberg og partene i arbeidslivet, er et utvalg. Det er da noe. Et utvalg fører i det minste til at de ulike interessentene roer seg litt ned i håpet om at det kan komme noen tanker fra utvalget som en kan bruke i sin egen interessekamp. Det er sommerens resultatløse streik i offentlig sektor som er bakgrunnen for dagens møte. Der var avstanden mellom partene så liten at det ikke burde ha blitt en streik. Og de streikende oppnådde ikke noe som helst. Det visste Unio, men de valgte å streike for å markere sitt syn. De streiket egentlig mot det gjeldende systemet for lønnsforhandlingene. Adressaten var regjeringen, ikke staten som arbeidsgiver. Fortsett å lese Tilspisset lønnskamp

Fritt fram for fylla

Oslo kommune prater om at de vil slå ned på fylla. Det blir bare verre. Politiet må bruke stadig flere ressurser på at folk skal ha frihet til å bli full framfor å gjøre Oslo til en tryggere by og at flere lovbrytere blir tatt.

Ap fikk kalde føtter. De våget ikke å pålegge alle kommuner å stenge alkoholserveringen en time tidligere enn i dag hvor en kan servere alkohol til kokken tre på natten. Ap har tidligere varslet at de ville pålegge alle å stenge kranene klokken to. Det er solid forskningsmessig belegg for at dette vil redusere alkoholbruken og den vold som følger med. Politiet har også vært tindrende klare på at det vil føre til klart mindre fyll og vold dersom alkoholserveringen blir stanset klokken to. Det er mellom klokken to og tre folk får i seg for mye. Fortsett å lese Fritt fram for fylla

UNE-sjefen provoserer om asylbarna

UNE-sjefen ber om klar beskjed i forskrifts form om flere asylbarn skal få bli, ikke flere meninger og politisk ull for at SV skal slippe å tape ansikt. Det er politikernes fordømte plikt å være tydelig når det gjelder barns framtid og rettigheter.

 Direktøren for Utlendingsnemda (UNE) Terje Sjeggestad, sier til NRK at det ikke kommer til å bli så mange flere asylbarn som komme til å få opphold selv om regjeringen sier de skal ta mer hensyn til  barna.  Sjeggestad sier UNE, som er et domstolslignende organ, ikke skal la seg styre av politiske signaler. UNE skal operere på grunnlag av lov og forskrift. Hvis UNEs praksis skal endres, må UNE få tydelig og umisforståelig beskjed om det. I følge Sjeggestad skal ikke en stortingsmelding oppfattes som en instruksjon til statlige forvaltningsorganer. Fortsett å lese UNE-sjefen provoserer om asylbarna

Klimapolitisk seier

Igjen har Jens Stoltenberg vist seg som en kompromisskunstner av første klasse og gitt SV en klimaseier de sårt trenger. Nå spørs det om de borgerlige klarer å samle seg eller om de vil framstå med et klimasprik som svekker deres regjeringsalternativ.

Klimameldingen er blitt utsatt fire ganger. Grunnen er ikke at dette politikkområdet er så fryktelig mer komplisert enn andre områder. Grunnen er at de rødgrønne har vært rykende uenige. Striden har stått om to tredjedeler av kuttene skal tas her hjemme for å nå målene eller om vi i større grad skal satse på å betale for klimakutt andre steder. SV har stått knallhardt på at det skal kuttes to tredjedeler her hjemme. Fortsett å lese Klimapolitisk seier

Rødgrønne direktivforviklinger

Striden rundt vikarbyrådirektivet viser styrken og svakheten ved Jens Stoltenbergs lederstil. Det blir verre å kjøre over dersom en for lenge later som om en kjører en prosess for å oppnå enighet.

Da Aps landsmøte sa nei til EUs tredje postdirektiv, var det utvilsomt en strek i regningen for ledelsen i Ap. De hadde ikke fulgt godt nok med i timen, eller rettere sagt, det som skjedde i deres eget parti.  Ledelsen stolte på at partiet ville følge deres linje. De undervurderte effekten av at det ble drevet et systematisk arbeid for å skaffe flertall for å legge ned veto mot direktivet. Fortsett å lese Rødgrønne direktivforviklinger

LO mot Ap

LO viser sitt sanne ansikt når de nå truer med å vrake Ap -representanter som ikke går inn for veto mot  vikarbyrådirektivet.

I dag vil LO kreve at regjeringen legger ned veto mot vikarbyrådirektivet. Tidligere har LO sagt at de kan akseptere direktivet på visse vilkår. Etter hvert er det blitt klart for fagbevegelsen at regjeringen ikke kan stille betingelser. Direktivet er som det er. Hvis det oppstår tvil om hva direktivet betyr i praksis, vil det være ESA eller EU-domstolen som avgjør det. Fortsett å lese LO mot Ap

Ap-bom om klimakutt

Hva slags planet befinner Aps fylkesordførere seg på? Selvsagt vil kutt i klimautslippene her hjemme føre til tap av arbeidsplasser. Det gir ingen grunn for å bryte klimaforliket.

Det er snart et halvt år siden LO første gang sa at det kan ramme industrien for hardt om to tredjedeler av klimakuttene skal tas her hjemme. Seinere uttalte Finansdepartementet at det kan bli for kostbart å ta så store kutt innen for våre grenser. Etter det gikk de to ministrene Erik Solheim og Ola Borten Moe en runde i ringen om klima og olje. Det ble etter hvert skapt et inntrykk av at Ap var i ferd med å skrote klimaforliket som Stortinget har vedtatt. Så grep statsminister Jens Stoltenberg inn og sa at det ikke var grunn til noen bekymring for noe som helst, det meste «lå fast». Han ville ha debatten mellom de rødgrønne inn på kammerset. Fortsett å lese Ap-bom om klimakutt