Stikkordarkiv: regjeringen

Kampen mot vikarene

Det er forståelig at LO er i ferd med å sette EUs vikarbyrådirektiv i vrangstrupen. Men Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre vet at her nytter det ikke med veto. EU vil aldri godta at Norge sniker seg unna et så pass sentralt direktiv.

Det var en arbeidsulykke at Aps landsmøte påla regjeringen å nedlegge veto mot innføring av EUs postdirektiv. Dette er en liten sak, og den blir mindre for hver dag som går. For det blir mindre post og færre som er ansatt i posten. Den omstillingen som må skje, vil komme uavhengig av EU-direktivet. Jonas Gahr Støre har vært i Brussel og argumentert for noe som han er i mot. Det er mulig han fikk litt medfølelse hos EU-byråkratene. At det kan skje arbeidsulykker, har man forståelse for i EU. Derfor har de ikke noe hast med starte prosessen som i verste fall kan føre til at EU dropper hele EØS-avtalen. Fortsett å lese Kampen mot vikarene

VG-surret om Storberget

VG er storprodusenter av medieskapt virkelighet. I tilfellet Knut Storberget gikk det over stokk og stein for redaktørene Hanne Skartveit og Elisabeth Skarsbø Moen i jakten på å hente ut sakens emosjonelle potensial.

At mediene beskriver en virkelighet som de det gjelder ikke kjenner seg igjen i, er ikke noe nytt. De som vil være aktører i det offentlige rom må lære seg å leve med det. Det er ikke samsvar mellom selvbilde, mediebilde og virkelighetsbilde. Det som er spesielt er at et medium insisterer på at det mediebildet de skaper er det sanne bildet når aktørene og alle andre medier fremholder et annet virkelighetsbilde.

Knut Storberget gikk av som justisminister fordi han var sliten. I februar gjorde han en avtale med kona om at han skulle gå av. De regnet med det ville bli etter valget en gang. Det er gjerne tiden for å gjøre endringer i regjeringen. Så kom 22.juli. Kort tid etter informerte han Jens Stoltenberg om at han ville trekke seg. Jens Stoltenberg ba han fortsette. Alle så at kritikken for dårlig beredskap og at politiet ikke leverte som forventet, gikk inn på ham. Jens Stoltenberg gjorde det klart i Stortinget at det var han, ikke enkeltstatsråder som har ansvaret for 22.juli. Fortsett å lese VG-surret om Storberget

Hemmelighold for åpenhet

I regjeringen nikket de nok tilfreds med at pressen på direkten gikk løs på 22.juli kommisjonens ønske om ikke å gjøre offentlig alt de får vite. I praksis fører full åpenhet til at mindre verd kritikk kommer fram.

Det gikk ikke mange timene etter det ble kjent at 22.juli kommisjonen ber om å få beskytte sine kilder bedre enn det offentlighetsloven legger opp til, før mediene, representert med Norsk Redaktørforening, vendte tommelen ned. Her handler det om prinsipper. Mediene er for mest mulig offentlighet om det som skjer i stat og kommune. Noe av det første Jens Stoltenberg sa eter 22.juli-angrepet var at vi skulle svare med «mer åpenhet og mer demokrati». Da skurrer det at 22.juli-kommisjonen ber om en egen lov for at de skal kunne holde en del av det de får vite unna offentligheten. Fortsett å lese Hemmelighold for åpenhet

Johnsen traff planken

Det er god grunn til harde kamper om enkeltposter i budsjettet, men slik verden ser ut i dag tyder det på at regjeringen har funnet fram til en fornuftig budsjettbalanse.

Det gikk bare et par minutter etter at finansminister Sigbjørn Johnsen hadde gått på Stortingets talerstol, før pressemeldingene om at budsjettet ikke holdt mål ble sendt ut fra partikontorer og kontorene til diverse interessegrupper. Klokken 10.04 kunne vi lese at Høyres Jan Tore Sanner mente at budsjett ville gjøre oss enda mer avhengig av oljeinntektene og svekke bedriftenes konkurranseevne. Deretter fulgte alternativer, misnøye og protester fra diverse grupperinger på rekke og rad. Fortsett å lese Johnsen traff planken

Kommunale helsegrep

Nå skal det samhandles så det knaker i de kommunale sammenføyningene.  Hard pressede kommuner skal passe på at vi spiser sunt, trimmer nok, slutter å røyke og at vi slipper å dra til de store sykehusene hvis det ikke er for ille.

Nå er det tut og kjør for den store samhandlingsreformen. Fredag la regjeringen fram «kommuneproposisjonen» for 2011 som angir hvor store overføringer kommunene vil få for neste år. Det blir fire milliarder mer til fri bruk og fem milliarder mer i forbindelse med at de overtar oppgaver i forbindelse med den nye reformen. KS, kommunenes interesseorganisasjon, nøler ikke med å hevde at det regjeringen legger opp til, ikke vil være tilstrekkelig for å opprettholde dagens tjenestetilbud. Ingen vet hvem som har rett.

Samhandlingsreformen går i korthet ut på at kommunene får ansvar for en storstilet satsing på å forebygge helseplager. Nå får kommunene i lovs form ansvar å gjøre sitt for at for at innbyggerne spiser sundt, trimmer, slutter å røyke og oppfører seg i tråd med helseoppskriften på det gode liv. I tillegg skal de bygge opp medisinske senter slik at færre pasienter må reise til de statlige sykehusene for å få den behandlingen de trenger.

Farene lurer

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har grunn til å være fornøyd med å ha fått på plass en gedigen reform. Men farene lurer bak neste sving. En undersøkelse i Kommunal Rapport har gjennomført viser at kun en trededel av kommunene er klare for å ta fatt på de nye oppgavene de har fått. De er enige om at det er en riktig tenkning som ligger bak. De vil bare ha mer tid til planlegging  og gjennomføring. Store kommuner som Bærum og Asker har advart på det sterkeste mot å gjennomføre reformen med full pakke fra neste år av. Men regjeringens reformiver er ikke til å stoppe. De nærer ingen frykt for at dette kan bli Nav-kaos på nytt. Grunnen er at modellen er slik at alt blir som før, hvis ikke kommunene foretar seg noe. 

Dersom kommunen ikke bruker de ekstra millionene de får til å bygge opp nye medisinske behandlingsopplegg, vil de få regning fra de statlige sykehusene for hva det koster at de må utføre behandling som det er meningen kommunene skal ha ansvaret for. Når rådmannen ser den regningen, vil ha få lettere sjokk og sporenstreks sette i gang med å stable et rimeligere tilbud på beina.  Det er i alle fall det regjeringen satser på skal skje.

Over vårt vidstrakte land høres stønn fra kommuner som mener regjeringen nå har lagt et helsepolitisk åk på deres skuldre som de ikke orker å bære alene. I undersøkelsen fra Kommunal Rapport sier en fjerdedel av kommunelederne at det ikke er noe annen vei ut av uføre enn å slå seg sammen med andre.  Det er nettopp det regjeringen håper på. Den nye samhandlingsreformen fungerer utmerket både som pisk og gulrot.

Styringskrise

Det er en overhengende fare for at staten med den nye samhandlingsreformen er i ferd med å kjøre seg inn i en styringskrise. På en konferanse i KS-regi for to uker siden sto rådmenn fram og fortalte at i de i økende grad må bryte lover og regler. Så pass ille er det blitt. Kommunene rekker ikke over alt staten forventer skal bli gjort. Ikke har de penger til det heller.  Nå krever staten at de også må pønske ut tiltak for at inn byggerne skal trimme mer og røyke mindre. Det vil være lønnsomt for kommunen på sikt. Det hjelper ikke all verdens å vite det når problemet er å få neste års budsjett til å gå i hop.

Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete har oppdaget at flere kommuner er slått halvveis i svime at det statlige styringssystemet. Stadig nye regler og mer kontroll fører til at kommunene må bruke enda mer ressurser på byråkrati istedenfor å levere bedre tjenester. Hun har utsatt stortingsmeldingen om statlig styring som skulle kommet i vår. Det er lov å håpe at hun kommer opp med effektive korrektiver til den rådende styringstekning.

Kommentar i Vårt Land 16 mai

Ufarlig og løsmunnet Fiskaa

Opposisjonen overspiller når de forlanger statssekretær Ingrid Fiskaas (SV) hode på et fat. Ingen er i tvil om hva regjeringen mener selv om Fiskaa falt for fristelsen til å opptre som løs kanon om Libya. Ap har full styring i alle saker som har med Nato å gjøre.Jonas Gahr Støres nestkommanderende, statssekretær Ingrid Fiskaas (SV), har flere ganger kommet med kritiske merknader mot Natos engasjement i Libya. På SVs landsstyremøte i helgen skjerpet hun kritikken. Dette har fått opposisjonen til å hevde at hun sår tvil om regjeringens Libya-politikk. Høyre og Frp krever nå Fiskaas hode på et fat.

Leder for utenrikskomiteen på Stortinget, Ine Marie Eriksen Søreide har selvsagt rett når hun sier at Ingrid Fiskaa først og fremst er statssekretær, ikke sentralstyremedlem i SV.

–        Det er svært alvorlig at en statssekretær skaper tvil om og undergraver Norges posisjon, sier Søreide til Klassekampen og beskylder regjeringen for å la de norske soldatene i stikken.

–        Soldatene våre som deltar i Libya fortjener både anerkjennelse og støtte, sier Søreide.

Morten Høglund (Frp) mener Fiskaa enten må holde munn eller gå av. Line Henriette Hjemdal (KrF) mener SV må lære seg å leve med regjeringens politikk og slutte med  dobbeltkommunikasjon. Fortsett å lese Ufarlig og løsmunnet Fiskaa

Rødgrønne mot arbeidsfolk

Det er forstemmende å konstatere at LO ser ut til å vinne fram i Stortinget for sitt krav om at de uorganisertes rettigheter ved permitteringer ikke skal bedres. Stortinget svikter når de ofrer rett og rimelighet til fordel for «medlemsfordeler».

Stortingets arbeids-og sosialkomitè vil ikke gi uorganiserte de samme rettigheter som organiserte ved permitteringer. LO sammen med HNO har gått i mot forslaget fra Venstre og Frp. De mener det blir for komplisert for arbeidsgivere å gi den enkelte rett til drøftinger før permittering slik de fagorganiserte har det. Fortsett å lese Rødgrønne mot arbeidsfolk

Mongstad i stampe

Regjeringens månelandingsprosjekt snubler seg videre og er blitt en flau forestilling. Men når det foreligger en mulig kreftfare, er det uansvarlig av miljøbevegelsen å rope «kjør på».

Bellona-leder Frederic Hauge opptrer som om det mest avgjørende for olje- og energiminister Terje Riis-Johansen, er at Hauge har tillit til ham. Men slik er det jo ikke. Riis-Johansen er ikke avhengig av tillit hos Hauge i det hele tatt.

Det er selvsagt surt for de rødgrønne at de igjen får miljøbevegelsen på nakken. Miljøvernminister Erik Solheim forsøkte å forebygge skaden så godt det lot seg gjøre ved å innkalle miljøbevegelsens representanter til et privat møte der han fortalte at CO2-rensingen kunne bli ytterligere forsinket på grunn av fare for kreft som følge av den teknologien som er tenkt brukt. Frps energipolitiske talsmann, Ketil Solvik Olsen, undrer seg med rette i NRKs Politisk Kvarter over at miljøbevegelsen får nyheten før Stortinget. Men Solheim, hardt plaget som han er i denne saken, ville nå forsøke denne noe uvanlige «metoden». Fortsett å lese Mongstad i stampe

Kompromiss som forvirring

Det er ikke noen poeng for Jens Stoltenberg å snekre et lealaust oljekompromiss som maks kan vare to år. Han må si et krystallklart ja eller nei til olje i Lofoten, hvis ikke blir velgerne sprø av manglende beslutningskraft.

 

«Beslutningskraft» er ikke er honnørord som den rødgrønne regjeringen kan smykke seg med. Derimot er «kompromissvilje» en passende betegnelse for Jens Stoltenbergs mannskap. Ingen regjering har ombestemt seg så ofte som denne. Jens Stoltenberg kan så visst ikke beskyldes for at han har latt det gå prestisje i saker. Han er god til å lytte i diverse retninger og snekre sammen levelige kompromisser. Når en tar i betraktning hvor mye større Ap er enn SV og Sp til sammen, er det ikke grunnlag for å hevde at Ap til stadighet overkjører de to småpartiene de regjerer sammen med.

Jens Stoltenberg er en kompromisskunstner slik Kjell Magne Bondevik var det. En statsminister i en samarbeidsregjering må være god til å snekre kompromisser om en skal klare å holde sammen år etter år. Det hører med til bilde at en kompromissvillig statsminister får kritikk for ikke å være tydelig nok, for sein på ballen, for lite djerv med å kjempe igjennom sitt eget syn og at det tar for lang tid før en konkluderer i saker der det er intern uenighet. Fortsett å lese Kompromiss som forvirring

«Kronprinser» som helseminister

Jens Stoltenberg må først løse «problemet Sp» i sykehuspolitikken. Det hjelper lite e å bytte Anne-Grete Strøm Erichsen ut med Jonas Gahr Støre eller Trond Giske, skriver redaktør Magne Lerø.

Ifølge Aftenposten snakkes det nå om endringer i regjeringskabalen koblet sammen med diskusjonen om arverekken etter statsminister Jens Stoltenberg. Bakgrunnen er at striden om lokalsykehusene er blitt en stor belastning for Ap særlig på Vestlandet. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen skal være sliten av å stå på denne uriasposten. Hun har bare vært helseminister i et og et halvt år. Det har blåst friskt rundt henne hele tiden. Få statsråder er blitt skjelt ut offentlig på folkemøter slik hun har blitt. Det tar på for en politiker stadig å bli skyteskive for lokalbefolkningen og deler av eget parti. Fortsett å lese «Kronprinser» som helseminister