Stikkordarkiv: sentralisering

Kommunal avmakt

Om statsråder tøffer seg enda mer, spyr ut enda flere
velmente skriv, vedtar nye lover og deler ut rettigheter til den store
gullmedaljen, hjelper det fint lite. For de har oppstått en styringskrise
mellom stat og kommune som truer lokaldemokratiet.

Kommunene er lut lei staten og stortingspolitikerne. Lokaldemokratiet er i ferd med å drukne i statlige pålegg, handlingsplaner, forskrifter og retningslinjer. Fortsett å lese Kommunal avmakt

Selvsagt Oslomakt

Frank Aarebrot har rett i at det er Oslomakten som rår, og det er også meningen. Slik vil politikerne ha det, ikke minst de rødgrønne.

Sp vil gjerne ha monopol på å kjempe mot Oslomakten. I vår rykket Liv Signe Navarsete ut mot Oslo-makten i politikken og snakket mye og varmt om å flytte makt ut til folket og distriktene. Hun bedyret at Sp var til å stole på når det gjaldt lokaldemokratiet og hun advarte mot å bygge opp Oslo som en sterkere maktbastion.

Liv Signe Navarsete får mene og tale som hun vil, men hun kan ikke dokumentere at det er blitt mindre sentralisering med Sp i regjering. Med en viss rett kan hun argumentere for at det kunne blitt mer sentralisering dersom Ap hadde fått turet fram som de ville.

I Hardangersaken må Sp finne seg i å være frontfigur for Oslomakten. På Vestlandet er mange med godvilje for Sp rystet over at partiet vil overkjøre både kommuner og miljøvernere. Professor Frank Aarebrot, som må regnes som en av aksjonistene mot regjeringen når det gjelder kraftledningene i Hardanger, gir Sp det glatte lag i dagens Klassekampen. Blant regjeringens motstandere er også Bergens Tidendes redaktør, Trine Eilertsen, som skriver at i denne saken har Sp ”gått seg vil” og sviktet som talsmann for provinsen.

Sentralmakten

Konfliktlinjene i Hardangersaken er blitt mange. På Vestlandet snakker man om med iver om kampen mot ”Oslo-makta”. Frank Aarebrot fremstår som en slags ideolog for å se saken i et slikt lys. Han påstår vestlendingene føler seg overkjørt i sak etter sak og at det er et opprør på gang. Han trekker paralleller til andre land i Europa der det er sterke spenninger mellom sentralmakten og en eller flere regioner. Han minner også om at oljen ligger i Vest og at særdeles mye av verdiskapningen skjer i dette området av landet.

Det er ingen nasjonale politikere som har hoppet på Aarebrots vestlandspatriotisme. Det må nok et eget Vestlandsparti til, om det skal bli fart på sakene. I Klassekampen i dag spår han at et slikt parti blir dannet dersom kampen om kraftmaster tilspisser seg og Herborg Kråkevik bæres bort i Hardanger bunad.   

Osloretorikken ser ut til å fungere for å holde temperaturen oppe i saken. Aarebrot snakker om Vestlandet. Det blir mer trøkk idet da. Han burde sagt Hordaland. De har et relativt avslappet forhold til Hardangerstriden i Rogaland og Sogn og Fjordane.

Altasaken

Oslomakt når det gjelder kraftutbygging er solid forankret. Det var Oslo mot både Alta, Mardøla og Aurland. Slik vil politikerne ha det. De har utformet et sinnrikt regelverk for hvordan slike saker skal behandles.

Så kan man selvsagt hevde, som Aarebrot gjør, at vestlendingene føler seg oversett, overkjørt og satt lite pris på. Det var nøyaktig samme argumentasjon som ble ført på vegne av samene da Alta ble bygget ut. Slike argumenter fremføres med varierende styre når kommuner, lokalsamfunn eller kommuner ikke når fram med sitt syn.

Folkelige protester mot noe de ikke vil ha i sitt nærmiljø, kan bli temmelig høylytte. Det ble aksjonert i flere år mot flyttingen av Den amerikanske ambassaden til Huseby. Saken fikk også rettslige etterspill, og det var så vidt politikere orket å holde fast på det vedtaket som var fattet. Et sted må ambassaden ligge. Ingen vil ha amerikanerne i nærheten. Og vi kan ikke sende de inn i marka. Det vil det også bli protester mot.

Regionalisering droppet

De som klager over at Oslomakten er sterk, har får så vidt rett. Norge er et sentralstyrt land. Det blir snarere mer enn mindre sentralstyring. Det produseres stadig nye lover for å sikre at utviklingen blir slik Stortinget ønsker. Det skal være mest mulig likhet. Bevilgninger til kommunene øremerkes langt mer enn kommunene ønsker, fordi ”Oslomakten” vil styre.

I årevis har vi snakket om en sterkere regionalisering for å kunne føre makt fra Oslo over til regioner slik man ha det i andre land. Her forlangte Sp at ingen fylker skulle tvinges til å slå seg sammen. Det endte med at regionreformen kokte bort i kålen.

Sykehusene som fylkeskommunene tidligere hadde ansvaret for, er overført til statlige helseforetak. Fylkeskommunene humper og går videre, svakere og mindre betydningsfulle enn noensinne. I dag forteller riktignok kulturminister Anniken Huitfeldt til NRK at hun vil flytte makten til å oppnevne styrer for muser, teatre og festivaler til Fylkeskommunene. Det er da noe. Men representanter for kulturinstitusjoner tror det fører til de får mindre kompetente styrer når fylkeskommunen skal overta.

Antallet små og svake kommuner er omtrent det samme år etter år. Med Sp i regjering blir det slik. Det som virkelig ville endret maktforholdene, er Høyres forslag om å lage større kommuner og droppe fylkeskommunen.