Stikkordarkiv: streik

Kommentarer

Meningsløs sympatistreik

Jan Davidsen varsler en meningsløs streik. Han kunne like godt stanget hodet i veggen. Men han oppnår selvsagt å lage en politisk huskestue og vise muskler når regjeringen igjen må vedta tvungen lønnsmemd mot sine egne

Jan Davidsen, lederen for Fagforbundet, er i farta for tiden. Han trekker nok i trådene når fagbevegelsen på fylkesplan forsøker å hindre at stortingsrepresentanter som har støttet innføring av EUs vikarbyrådirektiv blir renominert. De vil vise at fagbevegelsen har makt. Alle skal vite at Fagforbundet ikke er å spøke med. Fortsett å lese Meningsløs sympatistreik →

Kommentarer

Furulunds streikearroganse

Når Petter Furulund sammenlikner de strikende vekterne med barn i en lekebutikk som ikke forstår at de bare kan få en leke, må han være angrepet av akutt mangel på dømmekraft. Så arrogant, uklokt og respektløst bør ikke arbeidsgivere opptre.

De streikende vekternes motpart, Petter Furulund, direktør i NHO Service, ser ut til å verke i hele kroppen etter å bedrive voksenopplæring av de streikende. Etter streiken var et faktum, uttalte han til NRK at han syntes synd på Erna Hagensen i Norsk Arbeidsmandsforbund som måtte slite med ”slike medlemmer” som agerer så håpløst ufornuftig som vekterne gjør. Når man først er i streik, virker den slags herketeknikker mot sin hensikt. Det burde rutinerte Furulund vite. Det vet han nok, men han er tydeligvis blitt så pass provosert over at vekterne avviste skissen som ble lagt fram, at han nå lar følelsene løpe løpsk med seg. Annerledes kan det ikke tolkes når han i går til Dagbladet.no uttalte at de streikende vekterne er ”som unger i en lekebutikk”. Fortsett å lese Furulunds streikearroganse →

Notater

Siv Jensen som streikestrateg

Når Siv Jensen blir streikestrateg med krav om økt lønn og skattelette som tiltak for å motvirke den økonomiske krisen, tar hun farvel med den virkeligheten andre befinner seg i.

Likelønn er en fin sak. Frp kastet seg på det toget i valgkampen. Langt på vei la Jens Stoltenberg likelønnsmodellen som Frp og SV snakket høyest om, død i Soria Moria II. Onsdag kveld stor Siv Jensen fram på NRK og kritiserte Jens Stoltenberg for at han ikke allerede hadde lagt fram en egen likelønnspakke ved siden av og i tillegg til den generelle rammen. Når en politiker griper inn i forhandlingene på denne måten, forteller det at man er i ferd med å miste grepet på den virkeligheten lønnsforhandlingene befinner seg i.

For det første har del aldri skjedd før at en regjering har lagt penger på bordet ut over en ramme i et lønnsoppgjør. Særdeles ille er det at Siv Jensen nærmest fremstiller det som om regjeringen har sagt de vil gjøre det, enda de har sagt ørten ganger at de ikke vil gjøre det. For den som vil lese og forstå, står det også i Soria Moria II. For det andre har det aldri skjedd at regjeringen har sagt noe som helst om å bidra til en løsning før man er kommet til det punkt i forhandlingene at et bidrag fra regjeringen var helt avgjørende for å komme videre. Det skjedde i forbindelse med ny pensjonsordning i 2008 og 2009. Grunnen var at nyordningen og AFP nødvendigvis måtte samordnes med de offentlige ordninger.  

Det kom ikke en egen likestillingspott på bordet. De kom i mål i stat uten. Kommunenes Sentralforbund og Spekter har sagt de ikke vil ha en egen likelønnspott. De tror ikke det fungerer. Det er å lure seg selv å sette av egne midler til likelønn. Men Siv Jensen vil stappe en likelønnspott ned i halsen på dem. De kan være sjeleglad at det ikke er Frp som har arbeidsministeren. Men da ville Siv Jensen aldri sagt det hun sier nå. Hun driver et spill for galleriet.

Det mest besynderlige er at hun går inn for økte lønninger i offentlig sektor fordi vi har råd til det. For vil kan nemlig gjøre en ting til samtidig som vi gir økt lønn. Vi kan senke skattene. Det vil de med lav lønn tjene på. Vips, så er det ikke så viktig med økt lønn. Vips så skapes det vekst i økonomien. Og vips så kommer Norge enda bedre ut av den økonomiske krisen.

Det er greit at Frp mener vi bør senke skattenivået i Norge. Men å sause sammen skattereduksjoner. økonomisk krise og likelønnspott ut over rammen – og det samme dag som en storstreik bryter ut, det er ikke til å bli klok av, for å si det veldig, veldig mildt.

Kommentarer

Hjelpeløshetens streik

Streiken blir et slag i tomme luften. Først får Uniosjef Anders Folkestad finne ut hva han holder på med, dernest får han gi seg i kast med å forsøke å få Sykepleierforbundets Lisbeth Normann til å forstå hvilken virkelighet hun befinner seg i.

Fram til 12.30 i går var det likelønnsjubel i alle kanaler. At arbeidstakerorganisasjonene skulle juble så pass over at lønnsoppgjøret ble omtrent som regjeringen ved Rigmor Aasrud hadde lagt opp til, var litt overraskende. Men ringrevene Arne Johannessen, Turid Lilleheie og Anders Folkestad forsto hvor landet lå. De innså at det ikke ville komme dalende en likelønnspott ned fra himmelen, eller rettere sagt, fra Jens Stoltenberg, på morgenkvisten. Da var det bare å akseptere en ramme som lå 0,3 prosent over privat sektor. De tok ikke sjansen på å si nei til om lag en prosent – 300 millioner kroner- som skal fordeles med likelønnsbriller på. 

Folkestad, den troende

Det spørs om Anders Folkestad noen gang har trodd på at regjeringen for første gang i historien skulle innføre et nytt prinsipp ved lønnsoppgjøret, at de i tillegg til og ut over rammen skulle legge på bordet noen milliarder til kvinnedominerte yrker. Men han har i alle fall latt som om han trodd på det. Og han har holdt seg for ørene hver gang Rigmor Aasrud har sagt at det ikke kommer noe i tillegg til rammen som vil ligge på nivå med frontfagene. Folkestad innså at slaget om økt likelønn av betydning var tapt da Soria Moria II ble lagt fram. Men siden den tid har han gjort sitt beste for å dikte opp virkelighet. Hvor lurt det har vært, er enn annen sak. Det ble jobben hans. Lisbeth Normann ville ha det slik. I noen grad Mimi Bjerkestrand i Utdanningsforbundet. Fortsett å lese Hjelpeløshetens streik →

Kommentarer

Velg storstreik

Hvis arbeidstakerne i offentlig sektor ikke aksepterer et lønnstillegg på ca. 3,5 prosent inklusiv likelønnsretorikk, bør Jens Stoltenberg velge storstreik. En regjering kan ikke oppheve frontfagsrammen når det må kuttes milliarder i de offentlige budsjettene.

Arbeidstakerne i offentlig sektor kjører fram tungt skyts for å presse regjeringen til å legge noen milliarder ekstra på bordet for at de yrkesgruppene hvor det er mange kvinner ansatt skal få økt lønn. Og det skjer altså i en tid hvor det skal kuttes drastisk i de offentlige utgiftene. Det som må skje her hjemme, er kun en mild runde med sparekniven i forhold til hva det legges opp til i de andre landene i Europa. I Danmark går for eksempel fagbevegelsen med på å utvide den ukentlige arbeidstiden med en time. I tillegg kommer selvsagt milliardkutt.

Det spesielle ved årets lønnsoppgjør er at arbeidstakerne i offentlig sektor hevder regjeringen nærmest har lovet at de skal legge friske penger på bordet for å utjevne lønnsforskjellene mellom menn og kvinner. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm sier det motsatte, at regjeringen ikke vil komme med noen likelønnspott ut over rammen for oppgjøret. Men ingen vil høre på henne. I Aftenposten i dag gjentas det at regjeringen har sagt at de vil legge penger på bordet for at avstanden mellom faggrupper i offentlig sektor og i privat sektor skal bli mindre. Det betyr altså at når sykepleiere har fire års utdannelse og jobber i offentlig sektor, så er målet at de skal ha lik lønn som it-ingeniører med like lang utdannelse som jobber i privat sektor. Dette er et nytt prinsipp. Tanken er at dette vil bidra til at den gjennomsnittlige lønnen for kvinner vil bli mer lik menn, fordi det er så mange kvinner som jobber i offentlig sektor. Det er høyst tvilsom om en kan styre lønnsdannelsen på denne måten. Fortsett å lese Velg storstreik →