Stikkordarkiv: SV

Mot rødgrønt brudd

Når et massivt flertall i Aps programkomité gjør det klart at tiden er kommet for å starte oljeaktivitet i Lofoten og Vesterålen, er det bare et tidsspørsmål før SV vil trekke seg ut av regjeringen

For to dager siden ble det klart at Ap hadde presset ledelsen i Sp og SV til ikke å føre valgkamp på at det skal skje endringer i EØS-avtalen. Jens Stoltenberg gjorde det klart at det ikke en gang er aktuelt å diskutere spørsmålet i forhandlingene om en ny regjering dersom de får flertall. Ledelsen i Sp og SV kunne ikke noe annet enn å ta det til etterretning. Men Jens Stoltenberg kan selvsagt ikke styre hva SV og Sp skal mene. Klassekampen har snakket med en rekke av fylkeslederne i SV og Sp. Det ser ut til at omtrent halvparten av dem ikke akter å droppe kravet om endringer i EØS-avtalen. Per Olaf Lundteigen mener det ikke er noen grunn for Sp til åla seg diktere av Jens Stoltenberg. Leder for Senterungdommen, Sandra Borch mener Sp bør vurdere å gå ut av regjeringen dersom Ap krever å få diktere rammene for EØS-debatten. Denne saken er blitt et nytt nederlag for Liv Signe Navarsete. For Audun Lysbakken også, for så vidt, men SV kan nok leve med det, selv om det også her er røster som vil kjøre EØS-saken hardere enn det Jens Stoltenberg legger opp til. Fortsett å lese Mot rødgrønt brudd

Stoltenbergs fortjeneste

Erik Solheim, på vei bort fra sitt gamle parti og inn i Aps åpne favn, gir Jens Stoltenberg æren for at det rødgrønne prosjektet har overlevd. Han kunne ha spandert et rosende ord til hele bunten for at de har holdt ut med hverandre

«At den rødgrønne regjeringen har vart i åtte år, skyldes Jens Stoltenberg. Hadde Thorbjørn Jagland vært leder, hadde den vart i noen uker», sier tidligere statsråd Erik Solheim til Dagsavisen. Det han sier kan tolkes på flere måter. Det kan være en måte Erik Solheim posisjonere seg på i forhold til Jens Stoltenberg. Han vil være på Stoltenbergs parti, for det er det han har mest å vinne på i framtiden. I intervjuet avviser han ikke at han en gang kan komme tilbake som statsråd for Ap. Han vil ikke svare på om han vil stemme SV til høsten en gang. Det er altså en halvveis frafallen SVer som taler. Han er ikke alene om å vende sitt gamle parti ryggen. Fortsett å lese Stoltenbergs fortjeneste

SVs og Aps håpløse strategi

Det er Kristin Halvorsen, ikke Audun Lysbakken, som må bære ansvaret for at SV er i ferd med å gå til bunns. SV-velgerne kan like godt velge Rødt eller Ap. Det haster både for Ap og SV å komme seg ut av den rødgrønne tvangstrøyen.

 

SV har hatt stor betydning i norsk politikk. Deres historiske rolle er å representere et alternativ perspektiv på utenrikspolitikken og hindre at ikke Ap har beveget seg for langt inn mot sentrum. Da SV søkte makt i 2005 og fikk det, gikk det galt. Da hadde partiet en oppslutning på ni prosent. Nå ligger de på pluss minus fire prosent. Det har gått litt opp og ned i ulike perioder, men i det store og hele har SV tapt omtrent like stor oppslutning år for år. En helfrelst statistiker vil forlenge den kurven han ser og konkludere med at SV ved valget neste år får en oppslutning på rundt 3,5 prosent. Under sperregrensen og full katastrofe. Skjer det, kan vi få en diskusjon om partiet like godt kan legges ned. De som hører til den radikal fløy i partiet, kan da melde overgang til Rødt, mens de andre like godt kan finne seg til rette på venstresiden i Ap. Fortsett å lese SVs og Aps håpløse strategi

Lysbakken innom en måned

Audun Lysbakken har kommet ut fra feriestillheten. Nå skal han gi jernet som partileder vel en måneds tid før pappapermisjonen venter og nestlederne må trå til. Det er ikke noen fordel for SV at partilederen har begrenset med tid i krisens stund.

Det er ikke mye vi har hørt til Audun Lysbakken i sommer. Han i likhet med de fleste andre profilerte SVere, har hatt ferie. De satte vararepresentant Aksen Hagen på «medievakt». Han har  gjort sitt beste, men SV ville selvsagt nådd lenger ut om Audun Lysbakken hadde kastet seg innpå i debatten om romfolket, lederlønninger, oljepolitikken og EU-krisen, for eksempel. Men har Lysbakken ferie, så har han det. Da prioriterer han familien og å gjøre noe annet enn å drive politikk. Forståelig nok.

Torsdag gjorde Lysbakken et unntak fra prinsippet om at han holder familien unna mediefokuset. Da slapp VG til på hytta. Det ble fire bilde av Lysbakken som leker med barna, som snekrer og slapper av. Her fikk vi vite at Lysbakken har stilt «pappakrav» til SV. Han vil ha lang pappaperm, helgefri og levelige arbeidsdager. Lysbakken vil  i praksis må være en skikkelig «SV-pappa». Om det er plikten som kaller med lysten som trekker i andre retninger , slik Karl Ove Knausgård skriver om, eller om han rett og slett har lyst til å være hjemme framfor å drive med politikk, er det ingen som vet. Det er heller ikke avgjørende. De er det en gjør som teller.

-Jeg har mer enn noen oppfordret menn til å ta permisjon med barna sine. Da skulle det tatt seg ut om ikke jeg gjorde seg selv, forklarer Lysbakken, og legger til at når han har permisjon konsentrerer han seg helt og fullt om lille Storm på seks måneder uten å holde på med medieutspill på si. Lysbakken mener partier må akseptere de krav han har stilt til SV hvis de vil ha den generasjon han tilhører med i politikken.

Lysbakken sier utrolig mye står på spill for SV og at det er bra at han får koblet ut og ladet batteriene. Han tror det er både positivt for ham og partiet at han i september skal være sammen med lille Storm igjen.

Her er det idealisten og den harmonisøkende Lysbakken som taler. Det er ikke positivt for SV i det hele tatt at han skal ha pappaperm i høst. Det hadde vært en fordel for SV om han kunne jobbet lange dager uke etter uke og ringt like mye i mobiltelefonen som Venstre-leder Trine Skei Grande. Resultater kommer av mange timer innsats langt ut over normal arbeidsuke for dem som er leder.

Lysbakken han rett i at det ville tatt seg særdeles dårlig ut om en SV-leder skulle ha sneket seg unna pappapermisjonen. Men istedenfor å bedyre at han ikke vil drive med politikk når han har permisjon, kunne han sagt at han jobber en del på kveldene, i helgene og noen dager innimellom.

Lysbakken er tydeligvis opptatt av å markere seg som den ideelle pappa. Han er en idealist og vi tror ham når han sier at han vil kutte ut politikken den dag han ikke får nok tid til familien. Det er en del stortingsrepresentanter som i løpet av sommeren har sagt nei til gjenvalg fordi det blir for lite tid til familien.

Da det ble kjent at Barne-likestillings og inkluderingsdepartementet hadde gitt støtte til et selvforsvarskurs for kvinner i strid med bevilgningsreglementet, tok Lysbakken initiativet til å rydde opp da han kom tilbake til departementet etter pappapermisjon. Da var det ikke nok å legge fram alle dokumenter offentligheten hadde rett på.  Her skulle ikke noe skjules. Her skulle det skje en ideell opprydning. Offentligheten skulle også få alle interne mailer.

Han lovet mer enn han kunne holde. All intern korrespondanse ble ikke lagt fram i første runde. Dette var en medvirkende årsak til at Lysbakken til slutt måtte trekke seg.

Det kan være SV vinner en og annen stemme på at SV har en partileder som virkelig lever som han lærer på det «pappapolitiske» området. Det var utvilsomt et sympatisk bilde VG tegnet av partilederen. Men i Klassekampen måtte han i juni tåle kritikk av Arild Rønsen som mente at en partileder ikke kan unne seg pappaperm slik Lysbakken legger opp til.

Det avgjørende for SV er ikke Audun Lysbakken på perm, men om SV klarer å komme fram med politiske saker som fenger velgerne. I sommer har de vært under tre prosent på en meningsmåling. Det seg stygt ut.

Lysbakken er nå i gang med valgkampen. Til Dagbladet i dag nevner han boligpolitikk, en skolereform der elevene er med tid på skolen og fortsatt vern av Lofoten og Vesterålen som saker han vil gjenreise partiet med. Overbevisende er det ikke. I avisen oppslag kommer politikken i skyggen av Lysbakken og SVs problemer.

Utfordringen for Lysbakken er å få oppmerksomheten bort fra seg selv og partiet og på de politiske sakene. SV må få lagt den vonde våren bak seg. SV trenger  en eller to saker som kan begeistre. Faren er at SV framover vil komme med diverse utspill som ikke varer stort lenger enn et mediedøgn elle to. Det blir det ikke nye velgere av.

UNE-sjefen provoserer om asylbarna

UNE-sjefen ber om klar beskjed i forskrifts form om flere asylbarn skal få bli, ikke flere meninger og politisk ull for at SV skal slippe å tape ansikt. Det er politikernes fordømte plikt å være tydelig når det gjelder barns framtid og rettigheter.

 Direktøren for Utlendingsnemda (UNE) Terje Sjeggestad, sier til NRK at det ikke kommer til å bli så mange flere asylbarn som komme til å få opphold selv om regjeringen sier de skal ta mer hensyn til  barna.  Sjeggestad sier UNE, som er et domstolslignende organ, ikke skal la seg styre av politiske signaler. UNE skal operere på grunnlag av lov og forskrift. Hvis UNEs praksis skal endres, må UNE få tydelig og umisforståelig beskjed om det. I følge Sjeggestad skal ikke en stortingsmelding oppfattes som en instruksjon til statlige forvaltningsorganer. Fortsett å lese UNE-sjefen provoserer om asylbarna

Korrupsjonshysteriet

Påstander om at norske politikere er småkorrupte øker temperaturen, men det Audun Lysbakken og Kristin Halvorsen holder på med er politikk, ikke korrupsjon.

Bestikkelser og penger under bordet er et gigantisk globalt problem og årsak til mye fattigdom og elendighet. Etter hvert har vi fått et strengt internasjonalt regelverk som skal hindre bedrifter å vikle seg inn i korrupsjon i kampen om feite kontrakter.Statoil klarte for eksempel ikke å holde sin sti ren i Iran, og det første til at Olav Fjell i 2003 måtte gå av som konsernsjef.  Vi har etter hvert fått avdekket flere tilfeller av korrupsjon i Norge også. Fortsett å lese Korrupsjonshysteriet

Ulovlig «pøbelstøtte»

Lysbakken og Kristin Halvorsen er i samme båt.  Alle er for «Pøbelprosjektet», men de har fått støtte uten utlysning. Det alle er for er plutselig blitt «råtten godhet» i VG fordi damer i SV blir overbegeistret for det Eddie Eidsvåg får til.

Det er meningen at vi alle skal holde fartsgrensene. Noen ganger mener en selv at en kan ha gode grunner for å bryte de. Det holder ikke hvis en blir tatt. Da blir det bot.

Det virker som om statens bevilgningsreglement og loven, loven om offentlige innkjøp og arbeidsmiljøloven hos de ansvarlige politikere har omtrent samme status som loven om fartsgrenser. De brytes hele tiden. Fortsett å lese Ulovlig «pøbelstøtte»

Lysbakkens totale nederlag

Lysbakkens svikt som statsråd er større en noen hadde forestilt seg. Det er sjelden en leder faller så dypt for så i øyeblikket etter reiser seg for å framstå som et partis store redningsmann. Slik vil de ha det i SV. De satser på at velgerne glemmer fort,

Hadde denne saken handler om en bevilgning på 154 000 i jenteforsvarskurs i regi av en SVs ungdomsorganisasjon uten offentlig utlysning, ville Audun Lysbakken overlevd som statsråd uten problemer. Hadde det dukket opp et par e-poster til som hadde bekreftet det en allerede visste, ville heller ikke vært avgjørende. Det Lysbakken fortalte i går, kunne verken han eller andre statsråder kommet seg unna med. Det er ikke bare snakk om en bevilgning i strid med økonomireglementet. Det finnes en rekke eksempler på slike regelbrudd. Det var ikke bare et par e-postes som manglet da han sa han hadde lagt fram alt. Det var i alt 14 e-poster og smser som skulle vært lagt fram første gangen. I tillegg var han inhabil da han bevilget 700 000 til et prosjekt som vennen Gjermund B. Skaar drev i regi av «Reform» der Lysbakken tidligere har sittet i styret. Så viser det seg også at Lysbakken selv har visst om tildelingen til jenteforsvarskurset. Dette var ikke noe statssekretær Kirsti Bergstø hadde skyld og ansvar for. Hun har handlet i god tro. Lysbakken har visst. Det var ingen grunn til å la Bergstø få syndebukkstempelet på seg. Fortsett å lese Lysbakkens totale nederlag

Politi mot Lysbakken

Nå tar det helt av. De ivrigste forventer nå at Audun Lysbakken får politiets på nakken. Korrupsjonsekspert Birthe Eriksen mener han kan ha forsøkt å kjøpe seg stemmer for å vinne over Heikki Holmås. Slå den.

Klassekampen har gjort en opptelling som viser at 13 av 22 statsråder i den rødgrønne regjeringen siden 2009 har opplevd at opposisjonen har bedt dem gå av, med varierende stemmestyrke og oppslutning riktignok. Audun Lysbakken har ikke så mye å frykte når Jens  Stoltenberg alt har gjort det klart at han har full tillit til ham. Det er vanskelig å forestille seg at det dukker opp noe i denne saken som kan gjøre den verre enn den alt er. Men en kan aldri vite. Fortsett å lese Politi mot Lysbakken

Lysbakken i motbakken

Audun Lysbakken er ikke politisk korrupt. Denne saken handler om slendrian, uerfarne politikere og sviktende dømmekraft, ikke forsøk på å tuske til seg midler en ikke har rett på.

I dag er det statssekretær Kirsti Bergstø som får gjennomgå i mediene. Det er hun som har hatt regien når selvforsvarspengene havnet hos hennes unge partivenner. Bergstø har tidligere vært leder for Sosialistisk Ungdom (SU) og ble statssekretær i 2010. Da hun ble kjent med at embetsverket frarådet at SV fikk 154 000 kroner til et selvforsvarsprosjekt for kvinner, laget hun et notat der hun gikk inn for at innvendingene ikke skulle tas til følge. At politisk ledelse i et departement velger å se bort fra de anbefalinger de får fra embetsverket, er i seg selv ikke kritikkverdig. Det er slik det skal være. Det er statsråden som bestemmer. Men skal en gå i mot saksbehandlernes råd, skal en vite hva en gjør. Denne saken handler ikke om at den politiske ledelsen overprøver en sak på politiske premisser. De velger å sette regelverket til side, fordi de mener  det ikke er så nøye. Selvforsvarskurs for kvinner er viktig. Nå kan de raskt vise til at de gjør noe for å bekjempe alle overfallsvoldtektene. Bergstø vil ha handling nå – penger til en god sak alle er enige om. Hun hadde ikke tid til byråkratisk sommel. Fortsett å lese Lysbakken i motbakken