Stikkordarkiv: sykefravær

Det er positivt at de borgerlige vil kutte i sykelønnen, men merkelig at de først og fremst vil la det ramme de svakeste

Dagsavisen har gått igjennom de alternative budsjettene som er lagt fram av Høyre, Frp og Venstre. Hvis de danner regjering, går det mot milliardkutt i sykelønnen.

Venstre vil kutte én måned i sykepengeperioden, fra tolv til elleve måneder – et kutt på 700 millioner kroner.

Høyre og Venstre vil ha standardiserte sykmeldinger slik at leger sykemelder ut fra normer på hvor lang sykmelding hver diagnose bør gi. Det gir innsparing på over 500 millioner kroner.

Fremskrittspartiet vil kutte sykelønna med over 1,5 milliarder kroner.

Venstre vil også la arbeidsledige vente lenger før de får dagpenger, og utvider antall ventedager fra tre til fem. Da sparer staten 135 millioner kroner.

Frp kutter i 500 millioner kroner i dagpenger uten å være mer presis.

Både Høyre og Frp vil kutte overgangsstønaden til enslig mor eller far fra tre til ett år. Kuttet gir en innsparing på 575 millioner kroner.

Frp kutter dessuten grunnstønaden i uføretrygda med 2,4 milliarder kroner.

Det er nødvendig å stramme inn. Det er for mange som lever på trygd og for mange som lever på sykelønn. Norge skiller seg ut i forhold til andre land det er naturlig å samarbeide med. Det gjøres mye godt arbeid for å få ned sykefraværet. Innen industrien har en oppnådd meget gode resultater. Likevel er det grunnlag for å hevde at dagens modell ikke er bærekraftig. Det bør kuttes. Spørsmålet er hvem som bør rammes.

Noen av de kuttene de tre partiene foreslår, er ikke konkretisert. Men Venstre vil at folk som er så syke at de må være borte et helt år, skal tape på det økonomisk. Hvorfor er det de sykeste som skal rammes og ikke de som blir syke en dag eller en uke? Dette innebærer å øke dagens urettferdige ordning der arbeidstakere som er syk får full lønn, men er en så uheldig at en er syk over et år, blir det kun 66 prosents lønn.

Å miste jobben er en liten katastrofe for de fleste den første perioden. Her vil Høyre og Venstre gjøre det enda verre ved å frata støtte i to dager i forhold til dagens ordning. De mest uheldige skal altså rammes, men ikke arbeidstakere som er friske og i full jobb.

På samme måte kan en spørre, hvorfor er det enslige mødre og fedre som skal rammes hardest? I utgangspunktet har de en dårligere økonomi enn familier der de er to om omsorgsansvaret.

Å tro at statlige regler for hvor lenge en kan bli sykemeldt ut fra de enkelte diagnoser, vil gi en innsparing på 500 millioner kroner, er tilnærmet en skjønn drøm. Det er leger som sykemelder. I praksis vil ikke statlige standarder bety særlig mye, fordi mennesker som vil være syke, har en egen evne til å kunne forbli det.

Det er enighet blant forskerne om at det tiltaket som vil virke best for å få ned sykefraværet, er at det merkes på egen lommebok når en blir syk. Halv lønn fra første til femte sykedag bør innføres, men med en bestemmelse at man ikke nødvendigvis må trekkes i lønn. En kan velge å arbeide det inn igjen eller ta fraværet ut i form av redusert ferie. Etter 10 måneder kan en få 80 prosents lønn. Da vil det bli mindre lønnsomt å spekulere i å være syk en hel måned for deretter å gå ned på 66 prosents lønn. De som har legeerklæring på at de er kronisk syke, bør bli fritatt for å bli trukket for mer enn en uke i året.

Dette ville vært rettferdig, for det ville rammet de sterkeste, de arbeidsføre. Det er de som har penger til å dekke opp for at de ikke jobber.

Det eneste problemet med denne ordningen som i ulike varianter er vanlig i andre land, er at den er upopulær. Derfor vegrer politikerne seg. Her bør de utfordre befolkningen.

Fagorganisasjonene vil protestere. Selvsagt vil de det. Deres jobb er å ivareta sine medlemmers interesser. Men hvis de må velge, da vil de vel heller at belastningen med å stramme inn skal gjelde alle og at en ikke skal blinke ut de svakeste gruppene?

Kutt i sykelønnen

I Høyre leker de med tanken om å kutte sykelønna med 30 prosent. Det har noe for seg, men er lite realistisk i disse gode tider og der Høyre er opptatt av å vinne valget.

Programutvalget i Oslo Høyre vil kutte sykelønna med 30 prosent fra første sykedag. Flere Høyretopper sier til Dagsavisen at de støtter forslaget. Det er tvilsomt om det ender med at dette blir Høyres politikk. Først skal programutvalgets forslag behandles i Oslo Høyre. Deretter skal det videre til landsmøtet i mai neste år. Lederen av lokallaget, Nikolai Astrup, vil ikke konkludere, men mener det er rom for å stramme inn noe på dagens sykefraværsordning. Selv om sykefraværet er gått ned, mener han fortsatt det er for høyt. Fortsett å lese Kutt i sykelønnen

Skroter IA-avtalen

Bravida marker 10 år med IA-avtale med å melde at den ikke virker. Vinningen går opp i spinningen. Men det er politisk enighet om at vi skal prøve IA-sporet fortsatt og la være å bruke de virkemidler som garantert gir lavere sykefravær.

I dag er det 10-års jubileum for IA-avtalen. I Dagens Næringsliv (DN) og Aftenposten feires jubileet med store oppslag om at Bravida har meldt seg ut. De mener avtalen er for dyr og at den ikke virker. Bravida er ikke noen hvem som helst. De har 2000 ansatte i Norge. Når Bravida vinker IA-avtalen farvel, blir det lagt merke til. Flere bedrifter kommer til å slå følge. Fortsett å lese Skroter IA-avtalen

Best med syke på jobb

De som er syke bør anstrenge seg for å jobbe så mye en klarer. En blir rett og slett friskere av det. Av å være hjemme mest mulig når en er syk, blir en fort sykere av.  

De som er på jobben selv om de er syke, blir raskere friske og ender sjeldnere på trygd enn de som blir 100 prosent sykemeldt, konkluderes det i en ny forskningsrapport. Det er seniorsjef ved Frischsenteret, Knut Røed, som står bak rapporten i samarbeid med sin kollega Simen Markussen og professor Arnstein Mykletun ved Folkehelseinstituttet.

Rapporten som Røed presenterer på en konferanse om inkluderende arbeidsliv i dag, fungerer som en begrunnelse for den linjen regjeringen har valgt når det gjelder å få ned sykefraværet. Planen er at så få som mulig skal være sykemeldt på heltid. Er en frisk nok til å gå på jobb en dag i uka, så er det bedre enn å være hjemme hver dag. Fortsett å lese Best med syke på jobb

Selvbestemt sykefravær

Forskeren strides om grunner til at sykefraværet går opp og ned. Det er i alle fall fint lite regjeringen kan gjøre med det selvbestemte sykefraværet. Det er ikke lett å vedtak strengere leger.

Fra andre kvartal i fjor til andre kvartal i år sank det legemeldte sykefraværet i bygg og anlegg med nesten en femtedel. Fra 2008 til 2009 økte fraværet med omtrent det samme, viser tall som Aftenposten offentliggjør i dag. Ingen tror at de ansatte i en utsatt bransje er blitt så mye friskere det ene året i forholde til det andre. Denne statistikken viser at sykefraværet påvirkes sterkt av andre faktorer enn om den ansatte er syk eller ikke. I dårlige tider blir folk syke. I gode tider holder de seg friske. Forsker Knut Røed sier at tallene viser at næringen velter ledighetskostnader over på sykelønnsordningen. Når man er sykemeldt, får en full lønn fra første dag av. Blir en permittert, blir lønnen redusert til to tredjedeler.

Det er grunn til å se nærmere på permitteringsreglene. Dagens regler er for gode for bedriftene og for dårlige i forhold til arbeidstakerne. Veien å gå er vedta strengere kriterier for at man skal kunne permittere. Fortsett å lese Selvbestemt sykefravær

IA-avtale med tante Sofie-profil

 

Den nye tynne og bleke IA-avtalen er en dokumentasjon på Jens Stoltenbergs avmakt på arbeidslivspolitikkens område. Men noe mer tante Sofie i forhold til leger, arbeidsgivere og ansatte skader selvsagt ikke.

10 av landets mektigste innen arbeidslivet innkalte i går til pressekonferanse for å skryte av den nye IA-avtalen de er blitt enige om. Alle parter er selvsagt strålende fornøyd. Det er ikke måte på hvor mye det nå skal satses på å få ned sykefraværet.

Det lyder hult. For Jens Stoltenberg grenser det man så langt har oppnådd til det pinlige. Han startet debatten før nyttår med å lansere de svenske tiltakene for å få ned sykefraværet. De sa enkelt og greit LO nei til. Jens Stoltenberg orket ikke ta en kamp med LO på dette området. Han ville ikke fått støtte fra SV og deler av sitt eget parti. Det ble for risikabelt.   Fortsett å lese IA-avtale med tante Sofie-profil

Jens i Nav-trøbbel

Jens Stoltenberg er i ferd med å få sykefraværsutviklingen i eget fang. Nav fremstår nå som dokumentasjon på at regjeringen ikke feier for egen dør.

Nav som skal ha en nøkkelrolle i kampen mot sykefravær, har selv et sykefravær på 8,4 prosent. Det er godt over gjennomsnittet. Når sykefraværet er så høyt, skyldes det kraftig omstilling som fører til stress og press. Slikt blir folk syke av. Nav kan brukes som et skrekkens eksempel på hvordan det kan gå når store endringer skal skje raskt og arbeidsoppgavene ikke er tilpasser de ressurser en har til disposisjon.

Denne uken rykket direktør Vibeke Hammer Madsen i HSH ut med knallhard kritikk av Nav med påstander om at det etter Nav-reformen er blitt vanskeligere for bedrifter å få hjelp til å få ned sykefraværet.
– For fire år siden bisto Navs arbeidslivssentre små og mellomstore bedrifter på en veldig god måte. De var kreative og løsningsorienterte og kunne blant annet lete opp bedrifter i nærområdet som man kunne samarbeide og omplassere sykemeldte til. Dette fungerer ikke lenger sier Madsen til Dagsavisen. Hun mener små og mellomstore bedrifter drukner i Nav-problemer.  Fortsett å lese Jens i Nav-trøbbel