Stikkordarkiv: sykehus

Ledelse med Ahus-vri

Når sykehusdirektør Hulda Gunnlaugsdottir beslutter kapasitetsutvidelse uten å ha penger og «håper» eieren vil være positiv, er det Jonas Gahr Støre som styrer i bakgrunnen. Ap tåler ikke full Ahus-krise midt i valgkampen

I går hadde Aftenposten et oppslag med tittelen «A-hus på Stortinget- for 14. gang» og et bilde av helseminister Jonas Gahr Støre. «Samme suppa også med Støre» – det kunne en lese mellom linjene. Bakgrunnen er kapasitetskrisen ved Ahus etter at de fikk overført 160.000 nye innbyggere. Til tider har det vært ville tilstander på akuttmottaket. Aftenposten forteller i dag om en kvinne som ble lagt inn for lungebetennelse. Hun fikk beskjed om at de ikke hadde nok sykepleiere til å hjelpe henne. Hun måtte selv skaffe sykepleier som ta turen innom. Hun kjente også en lege som fulgte henne opp. Et av hennes mål i livet er å ikke bli lagt inn på Ahus igjen. Fortsett å lese Ledelse med Ahus-vri

Slik vil høyre styre sykehusene

Fylkespolitikerne i Ap som vil skrote helseforetakene, finner det de etterlyser i Høyres modell for hvordan sykehusene bør styres. Full pott til Bent Høie (H) som både vil bruke øks mot byråkratiet, desentralisere fellesoppgaver, skape klarhet og gi politikerne ansvaret

I Klassekampen i går betegnet Aps nestleder, Helga Pedersen, foretaksmodellen som en «dundrende suksess». Hun er ikke med på å gjøre endringer. Dagsavisen skriver i dag om et «helseopprør i Ap». Flere fylkeslag vil skrote modellen med helseforetak. Linda Verdal, som er leder i Vest-Agder Ap og som fra 2009 til 2011 var medlem i styret for Helse Sør-Øst, mener de regionale helseforetakene framstår som «byråkratiserende mellomledd» som har utspilt sin rolle. Det er blitt for langt fra topp til bunn i systemet. Derfor gikk omstillingen ved Oslo Universitetssykehus galt. Hun vil ha sterkere politisk styring av sykehusene.

Også i Buskerud vil de ha endringer og vil ta saken opp på landsmøtet.

Ap er det eneste partiet som vil føre dagens modell med regionale helseforetak videre. Og innad i partiet er det sterk delte meninger. Hva er det som gjør at Ap- ledelsen blir stående igjen med en modell som ingen andre har tro på? Det som har skjedd rundt Oslo Universitetssykehus (OUS) og Ahus viser jo med all tydelighet at denne modellen skaper uklarhet i ansvarsforhold. Det er merkelig at Jonas Gahr Støre ikke ser det.

Nå skal altså Ap gå til valg på en modell som Ap- ledelsen vil presse store deler av partiet til å godta. Lykke til. Denne kampen kommer de til å tape. Bent Høie kommer til å vinne.

I dagens VG går han et skritt lenger enn han har gjort tidligere for å klargjøre hvordan sykehusene bør styres. Høyre har for lenge siden flagget at de vil nedlegge de regionale helseforetakene. Høie mener det Riksrevisjonen skriver om Helse Sør-Øst og OUS, viser tydelig nok at styringsmodellen ikke fungerer.

Bent Høie vil at Stortinget skal vedta en nasjonal helse- og sykehusplan. Her vil det framgå hvilke krav som skal stilles til de ulike sykehustypene og hva slags oppgaver de skal utføre. Når en avvikler de regionale helseforetakene, blir det i overkant av 20 lokale helseforetak igjen. Disse skal ledes av et styre som har ansvar for virksomheten på grunnlag av den nasjonale planen, de årlige budsjetter og de pålegg som helseministeren måtte komme med. Det skal gjøres klart hva de enkelte sykehusene har fullmakt til å avgjøre selv og hva som skal videre til departementet for avgjørelse.

Høie ser ikke noen grunn til å opprette et eget sykehusdirektorat. De 20 helseforetakene kan rapportere til departementet. Det er imidlertid behov for en del fellesfunksjoner for foretakene. Det trengs åpenbart felles styring av IKT i sykehussektoren. Et slikt direktorat kan, som Høie antyder, plasseres et annet sted enn i Oslo.

Det kan også være behov for et felles innkjøpskontor plassert et annet sted i landet.

Organiseringen av fellesfunksjoner bør være dynamisk. Det kan godt være de 20 sykehusene finner ut at det er fornuftig å gå sammen om flere funksjoner. Det er det samme som skjer i kommunesektoren. Kommuner danner interkommunale selskaper som utfører oppgaver som de kan løse bedre i fellesskap enn hver for seg.

En slik modell vil skape klarhet i ansvarsforhold. Her viser Høyre vilje til gjøre noe med det alle snakker om, å hindre at byråkratiet vokser. En vil spare mange titalls millioner ved å legge ned de regionale helseforetakene.

Politikerne vil styre og må styre når det gjelder helse. Det fungerer ikke å sette bort dette ansvaret delvis til regionale foretak. Det er prisverdig at Høie legger fram en modell der helseministeren og Stortinget får det ansvaret de må ha.

Vi har for mange direktorater. En trenger direktorater på de områder der det faktisk dreier seg om et fagansvar, som i liten grad er politisk styrt. IKT er det. På samme måte er Politiets materiell- og datatjeneste med over 200 ansatte nødvendig. Politidirektoratet slik det ble detaljstyrt tidligere, kunne vi klart oss uten. Vi får se om de nå får såpass frihet at det er et poeng å beholde denne organiseringen.

Knusende sykehuskritikk

Dropp granskning. Det har gått inflasjon i granskningskrav. Det er avdekket nok elendighet ved Oslo Universitetssykehus til at opposisjonen kan pepre Ap med kritikk for dårlig styring gjennom hele den lange valgkampen.

Opposisjonen vil ha en uavhengig granskning av forholdene ved Oslo Universitetssykehus. Hva er poenget med det? Det er kjent og tilstrekkelig dokumentert at planleggingen av en av de største fusjoner i offentlig sektor, står til stryk. Riksrevisjonen feide all tvil av banen denne uken.    Fortsett å lese Knusende sykehuskritikk

Lys i sykehusmørket

Med sin plan om et gigantisk og dyrt nybygg kan Bjørn Erikstein bli en liten Moses ved OUS. Han kan lykkes med å få et hardt plaget og frustrert folk av hvitkledde med seg på en vandring i ørkenen noen år til, fordi de ser «det lovede land» der framme,

I går tente direktøren for det hardt plagede Oslo Universitetssykehus (OUS), Bjørn Erikstein, et lys i tunellen. Han la fram et forslag om et nybygg på Gaustad-området i tilknytning til Rikshospitalet på en halv million kvadratmeter. Alternativet er å rive og bygge nytt på Ullevål. Her er flere av bygningene i en så elendig forfatning at det blir svindyrt å sette dem i stand til moderne sykehusdrift, om det i det hele tatt er mulig. Fortsett å lese Lys i sykehusmørket

Støres signalstyring

Jonas Gahr Støre har valgt å traske i vei på de stiene Anne- Grete Strøm-Erichsen har tråkket opp. Han må passe seg for den typen signalstyring han drev med i UD. Da vil Aps sykehussystem rammes av enda støtte uklarhet om ansvar,

Det er utmerket at det en leder ønsker, faktisk skjer selv om lederen ikke har bedt om det. For politiske ledere er ikke det alltid godt nok. Der gjelder det å eie initiativet, vise at man tar grep og skaper endring til noe bedre. Derfor er det viktig for helseminister Jonas Gahr Støre å få fram at han er initiativtaker til at syv sykehus nå får ny styreleder. Men styreleder i Helse Sør Øst, Per Andres Oksum, har ikke fått med seg at dette er noe Støre har tatt initiativet til. Han sier til Dagens Næringsliv at det er han, ikke Støre, som har tatt initiativet til å skifte ut styreledere. Æres den som æres skal. Fortsett å lese Støres signalstyring

Ap styringspanikk

Aps ide om at de skal straffe sykehus for feilbehandling, viser at de er angrepet av ubehjelpelighet og styringspanikk. Det må være pinlig å bli satt på plass av Frp i styring, deres egen spesialøvelse.

Aps nestleder, Helga Pedersen, kunne i går fortelle at Arbeiderpartiet åpner for å gi mindre penger til sykehus som tabber seg ut og skader pasientene. På partiets landsstyremøte i går sa hun at de var rede til å «bruke pisken» for å få ned feilbehandlinger på norske sykehus. Fortsett å lese Ap styringspanikk

Statsråders uklare ansvar

Det er langt større sjanse for at opposisjonen reiser mistillit mot Anne-Grete Strøm-Erichsen på grunn av Ahus-skandalen enn at de ber regjeringen trekke seg på grunn av 22.juli.

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen er krystallklar på at det er hun som har ansvaret for det som skjer i helse-Norge. Hva det faktisk betyr i praksis, er ikke like klart. Hvordan hun utøver det ansvar hun har, er det enda større grunn til å stille spørsmål ved. Det er nettopp det opposisjonen i Stortinget er i ferd med.

Siv Jensen (Frp) er som vanlig raskest på avtrekkeren. Det er flere dager siden hun ba statsministeren vurdere om han har tillit til Anne-Grete Strøm-Erichsen. Det er en teknisk term for å si at etter hennes mening bør helseministeren trekke seg. I går meldte TV2 at Jens Stoltenberg har full tillit til at Strøm-Erichsen har kontroll og styring med det som skjer ved Ahus. Selvsagt sa han det. Fortsett å lese Statsråders uklare ansvar

Ansvar og målstyring

Det hjelper lite å pøse på med målstyring når systemet går ut på at alle løper inn i gjemmekorkene sine når det er snakk om ansvar. Ahus er et grelt eksempel.

Det kan se ut som om den såkalte målstyringen er i ferd med å komme i miskreditt. Det er for så vidt ikke noe nytt at det i offentlig sektor sukkes oppgitt over for mange mål, for mye byråkrati og rapportering. Kritikken fikk ny tyngde etter 22. juli-kommisjonens rapport. For 22. juli 2011 viste at for mye ikke fungerte til tross for mål og styring i bøttevis. Fortsett å lese Ansvar og målstyring

Signal-ministeren

Anne-Grete Strøm-Eriksen pøser på med styring så det halve kunne være nok i et forsøk på å styre det mest ustyrlige: folks forventninger til helsevesenet

Lørdag kunne VG og Dagsavisen fortelle at helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i august 2010 grep inn og fikk stanset en annonse der Ahus lyste ut 750 nye stillinger. Det sto i alle fall det svart på hvitt i et referat som Helse Sør-Øst hadde utarbeidet. Men i går kunne Helse Sør-Øst fortelle at det nok var den som hadde skrevet referatet som hadde misforstått. Helseforetaket henviser til at de i 2007 hadde «fått en føring» om at omstillingene i Oslo ikke måtte føre til at man tappet de andre helseforetakene for ressurser. Tanken var at når A-hus 1. januar 2011 fikk overført 160 000 pasienter fra Oslo, skulle over tusen ansatte følge med. Men hvorfor skulle ansatte som hadde det bra i Oslo reise helt til Lørenskog for å jobbe? Verden er jo ikke slik de som sitter på toppen og planlegger håper den er. Resultatet ble at det det i 2011 var for mange ansatte ved sykehusene i Oslo og for få ansatte ved Ahus. Fylkeslegen har konkludert med at driften store deler av året var uforsvarlig og en del dødsfall blir nå gransket.

Da Hulda Gunnlaugsdottir tiltrådte som ny direktør to måneder seinere, skar hun igjennom og lyste ut 750 ledige stillinger. Da var det nummeret før full katastrofe. Ellers kunne unge og uerfarne assistentleger glede seg over at de over natten ble overleger, for det må et sykehus ha.

Statsrådens ønske

Er det noe Bente Mikkelsen kan, så er det å tolke signaler fra helseministeren. Hun vet at helseministeren ikke skal drive med detaljstyring av sykehusene. Hun regnet nok også med at det hadde blitt politisk bråk om stillingene hadde blitt lyst som planlagt. Så hun tolket nok signaler og gjorde det hun regnet med statsråden ønsket. Nå handler det om hvem som må ta ansvaret for en uforsvarlig lav bemanning på Ahus i fjor. Da går selvsagt ministeren fri.  

Denne saken er et nytt eksempel på hvor dårlig endringene innen sykehussektoren i Osloområdet var planlagt. Oslo Universitetssykehus (OUS) sukker og stønner ennå i fusjonssmerter. Da Siri Hatlen begynte som direktør, advarte hun mot å gjennomføre de store endringene så raskt uten få klarhet i om de ansatte ville følge med. Men alt var bestemt. Det var tut og kjør og veien blir til mens man går, som gjaldt. «Planleggeren» Hatlen var ikke fleksibel nok og ble i realiteten presset ut av stillingen i fjor.

Sykehusene skal på papiret styres via budsjett og et årlig styringsdokument. Helseministeren skal holde fingrene fra fatet og la helseforetakene styre. Men det gis signaler fra departementet hele tiden. Det fungerer ikke som tiltenkt. Det ble en stor brudulje omkring hvilke signaler helseministeren hadde gitt om utbygging av sykehusene i Molde og Kristiansund. Da ble Strøm-Erichsen pepet ut og anklaget for å snakke med to tunger.

Alle partiene med unntak av Ap mener at dagens styring av sykehusene ikke holder mål. Det går i retning av at de regionale helseforetakene blir lagt ned og at ansvar klargjøres.

Lang kø

Sykehusene teller og rapporterer stadig mer. Mediene kaster seg over tall som viser at folk må stå for lenge i kø. Folk som ikke får den behandlingen de ønsker seg, er godt stoff. Blir det for ille, svarer gjerne ministeren med en ny behandlingsgaranti. Men en garanti er ikke alltid særlig mye verd hvis ikke ressursene strekker til. Det har vi nok av eksempler på.

Det som virkelig går dårlig for sykehusene, er å følge loven.  Det skjer over hundre tusen brudd påtarbeidsmiljøloven hvert eneste år ved norske sykehus. Den aldri hvilende Kontroll og Konstitusjonskomiteen på Stortinget plukker ut andre statsråder enn Anne-Grete Strøm-Erichsen de vil sette tennene i. Ingen sier det høyt, men i praksis er det blitt slik at Arbeidsmiljøloven ikke tas helt på alvor i landets sykehus.

Strøm-Erichsen må ikke bare forholde seg til forventningspresset fra pasienter som vil ha siste nytt og stadig mer behandling. Hun må også foreholde seg til leger på krigsstien. I januar forsøkte hun å ta styringsgrep over fastlegene med skjerpede krav, mer rapportering og sanksjoner for de som ikke gikk på linje. Det endte med at nærmere tre fjerdedeler av fastlegene sa klart ifra at hun bare kunne glemme den sentralstyringen hun la opp til. Det endte med at legene vant. Mot hvitfrakkene sloss selv en minister forgjeves.

Det politiske venteliste-teateret

Det politikere kaller lovbrudd og helseministeren sier er uakseptabelt er vanlige ledergrep de tar ved OUS for å holde budsjettet. Nå skal det spilles politisk teater framfor å ta politisk ansvar.

«Det er prinsipielt ulovlig å prioritere pasienter ut fra økonomiske hensyn. Dersom det blir gjort, så er det helt uakseptabelt», sa helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen på høringen om Oslo Universitetssykehus (OUS) på fredag. Hun bedyrer at hun ser svært alvorlig på saken og sa hun alt hadde bedt fylkeslegen om å finne ut hva som har skjedd. Fortsett å lese Det politiske venteliste-teateret