Stikkordarkiv: sykehus

Teateret om arbeidstidsbrudd

Den ene pinligheten overgår den andre når det gjelder de rødgrønnes forsøk på å redusere brudd på arbeidstidsreglene innen helse. De bedriver stort sett bare prat,

Noe av det mest merkverdige de rødgrønne driver med er tiltak for å redusere brudd på arbeidstidsbestemmelsene i helsevesenet. De vil ha oss til å tro at det de holder på med virker. Det gjør det ikke. De rødgrønne er i ferd med å lide samme skjebne som keiseren som fikk nye klær. Denne keiseren var som de rødgrønne opptatt av å pynte seg med de fineste klær, symbolpolitikk eller hva det skulle være. Han ble lett bytte for de to bedragerne som lot som om de hadde et stoff som var så vakkert at det ikke var mulig å se det med en gang. Men de lot som om de sydde og vevet, strevde med sine tiltak, og fikk keiseren til å tro at han fikk på seg de vakreste klær som tenkes kunne. Folket kunne ikke annet enn å være med på det pinlige spillet. Til slutt var det er barn som utbrøt: Men keiserne har jo ikke noe på seg. Han er naken. Fortsett å lese Teateret om arbeidstidsbrudd

Krisen i Helse Sør-Øst

Nå sier også styreleder Helge Bryne i Vestre Viken takk for seg fordi han ikke får
driften i balanse. Oslo Universitetssykehus er satt under administrasjon og
ingen ser ut til å vite hva som skal skje.
Det har gått to og en halv måned siden Siri Hatlen trakk seg som administrerende
direktør ved Oslo Universitetssykehus. Stillingen er ikke lyst ut. Styret har
ikke behandlet saken som var årsak til at Hatlen trakk seg – investeringsplanen
på 16 milliarder. Mens bedrifter i krise sammenkaller styret ofte, er det
annerledes ved Oslo Universitetssykehus. De har så langt kun hatt et kort
styremøte på telefon i august og ingen møter i juli. De venter på Helse Sør-Øst
som må klargjøre hvilke rammebetingelser de skal jobbe under. I sommer slo
Arbeidstilsynet alarm etter en inspeksjon på Ullevål. Sykehuset må umiddelbart
bruke diverse millioner på omfattende rehabilitering. Hvis ikke blir avdelinger
stengt. Forholden er helsefarlige.

Denne uken kom meldingen om at styreleder Helge Bryne i Vestre Viken helseforetak
trekker seg med umiddelbar virkning.

– Det har vist seg svært krevende å få kontroll på driften og økonomien i
helseforetaket. Min vurdering er at styreledervervet i dette foretaket nå
krever en omfattende tilstedeværelse, sier Bryne i en pressemelding fra Vestre
Viken HF. Fortsett å lese Krisen i Helse Sør-Øst

Sykehusomkamp enda en gang

Sylvi Listhaug (Frp) må gjøre jobben sin; skaffe billige
behandlingsplasser slik samarbeidsreformen legger opp til. Det er dødfødt å
kreve omkamp om nedleggelse av Aker selv om det er valgkamp.

Det er mange ansatte ved Oslo Universitetssykehus og
Oslo-politikere som mener Aker sykehus ikke bør legges ned. Men det vedtaket er
vitterlig fattet.  Helseminister
Anne-Grete Strøm-Erichsen har tatt det til etterretning. Det hun har sagt nei
til, er at Aker-eiendommen blir solgt. Det skjedde etter protester fra
Oslo-politikere. Daværende direktør Siri Hatlen hadde sett for seg at helsefortaket
kunne selge Aker og bruke de milliardene salget innbrakte til å bygg nytt og rehabilitere
på Ullevål. Det fikk hun nei til. Dermed havnet Oslo Universitetssykehus i en
fiansieringskrise. Styret har så langt ikke maktet å legge fram en fornuftig
plan for hvordan samordning av virksomheten skal skje fordi det er helt i det
blå om de finansielle rammebetingelsene. Siri Hatlen valgte å si takk for seg.
Nå får vi se om andre er i stand til å fikse det hun ikke fikset, å få Oslo
Universitssykehus fungere som planlagt uten ekstraordinære investeringer.

Revidert plan
Noen av det Siri Hatlen er blitt kritisert for, er at
nedbyggingen av Aker ikke skjer raskt nok. Når styret samles igjen om kort tid,
må de vedta en reviderte planer for nedbygging av Aker. Ved OUS diskuterer de
kun hvor rakt nedbyggingen av Aker kan skje.
I dag ber byråd for helse og eldre, Sylvi Listhaug (Frp), om
at Aker ikke blir lagt ned. At Frp mener det, er gammelt nytt. Frp mener
imidlertid at det nå har fått et nytt argument. I går brakte Dagens Næringsliv
meldingen om at Sintef har beregnet at det vil være behov for 1100 nye
sykehussenger i Oslo-området.  Derfor
blir det meningsløst å legge ned Aker, hevder Listhaug.
Den nye samhandlingsreformen legger opp til at kommunene
skal bygge opp ”billige sykehussenger” der ferdigbehandlede pasienter eller
pasienter som ikke er alvorlig syke kan legges inn. Målet er at færre skal
legges inn på de kostbare, høyspesialiserte sykehusene. For å stimulere til at
kommunene bygger ut egen ”sykehuskapasitet” og driver helseforebygging,
overføres 20 prosent av budsjettene fra sykehusene til kommunene. Dersom
kommunene ikke klarer å komme opp med tilbud til ferdigbehandlede pasienter, må
de betale per døgn for kommunens egne pasienter på sykehuset. Meningen er at
kommunene raskt skal finne ut at de er ulønnsomt ikke å bygge ut sine egne
”sykehus light”.

Kommunens opplegg

Meningen er altså at Sylvi Listhaug skal få opp farten med å
komme opp med et kommunalt behandlingsopplegg. Kommunen kan satse på Aker, hvis
de mener det er det beste.

Sylvi Listhaug er skeptisk til samhandlingsreformen og hun
frykter at det blir for få sykehussenger i Oslo og får dårlig akutteberedskapen.
Det kan hun faktisk gjøre noe med. Hun kan sette fortgang i arbeidet med å få
etablert det behandlingstilbudet i Oslo som samhandlingsreformen legger opp
til.

Det er lov å være skeptisk til samhandlingsreformen og tro
at det kommer til å oppstå mange problemer. Det er også gode grunner til at
iverksettelse av reformen burde vært utsatt et år fordi kommunene trenger tid
til å få etablert de nye helsetilbudene. Men Stortinget har  vedtatt at reformen skal iverksetter fra
kommende årsskifte.  Om få måneder kan
det altså bli Oslo kommune som får ansvaret for at det ikke er nok
behandlingstilbud for de som ikke er så syke at de må til Ullevål eller
Rikshospitalet. Har ikke kommunen et tilbud til dem, vil de få plass på Oslo
Universitetssykehus. Men da får Sylvi Listhaug regningen, uansett hva hun
mener. Og det nytter ikke å klage på prisen.

Hvis det viser seg å være behov for flere sykehussenger i
Oslo, vil nok Helse Sør-Øst heller bygge ut i tilknytning til Ullevål,
Rikshospitalet eller Radiumhospitalet. De ønsker at mer av sykehusdriften skal
skje i egnede lokaler på disse stedene.
Når det gjelder Aker, er det Sylvi Listaug selv som har utspillet.

På teppet til Strøm-Erichsen

Krisen ved Oslo Universitetssykehus vokser. Anne-Grete Strøm-Erichsen velger nå å drive kriseledelse med fare for at hun selv kan bli stilt til ansvar for svikt i pasientbehandlingen. Noen fatter håp når Strøm-Erichsen ikke aksepterer de svikt som styret ved OUS lar passere.             

Oslo Universitetssykehus (OUS) ledes nå på en måte som Tore Tønne, Jens Stoltenberg og de andre fødselshjelperne for foretaksmodellen som sykehusene styres etter, ville unngå. Poenget med helseforetaksmodellen var at helseministeren ikke skulle bli involvert i den daglige driften. Nå skjer det motsatte. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichen makter ikke lenger å holde en armlengdes avstand til situasjonen ved OUS. Hun engasjerer seg så sterkt at det er fare for at hun blir trukket til ansvar for at kvinner kan miste livet fordi de kommer for seint til kreftundersøkelse. Det er risikoledelse på høyt nivå Strøm-Erichsen nå gir seg i kast med. Krisen i Helse Sør- Øst har tydeligvis havet på et nivå som er politisk uakseptabelt. Fortsett å lese På teppet til Strøm-Erichsen

Dialogen som uteble

Det er tildekkingsmanøver å gjøre mangel på dialog som årsaken til at Siri Hatlen trakk seg. Problemet var at hun var for tydelig i et system som ikke er lagt opp for å takle klar tale nedenfra.

Det er seierherrene som vanligvis skriver historien. Styreleder for Oslo Universitetssykehus, Göran Stiernstedt, forsøker i Dagens Næringsliv i dag å forklare hvorfor Siri Hatlen trakk seg som styreleder, mens han selv er leder for styret fortsatt. Det skyldes dårlig dialog, sier han. – Alt dette er historie nå. Det er behov for en helt annen måte å jobbe på, sier Stiernstedt. Hva det går ut på, sier han ikke noe om. Han er imidlertid opptatt av at de må lære av det som har skjedd. Det er det ingen som vil være uenig med ham i. Men så legger han til. – Det er temmelig meningsløst å legge fram saker som eier ikke kommer til å godkjenne, sier han. Og da er det drift og investeringsplanen for perioden 2012-2015 han snakker om. Hvis det er det styret faktisk mener, er det ikke meningsløst å mene det man mener.

Styrets oppgave er ikke å logre for sin eier. At man ikke får gjennomslag for alt man foreslår, er noe annet. Men det har en verdi i seg selv at det blir synliggjort hva et prosjekt og en fusjon vil koste. Hvis man ikke har de midlene som skal til, får en finne ut hva en da skal gjøre.

Langtidsplanen sendte Siri Hatlen til Stiernstedt og nestlederen i styret 12. mai. Hun fikk klarsignal for å sende den over til Helse Sør- Øst. Etter at den var sendt til styret, to dager før styremøte, fikk de melding om at Helse Sør- Øst ikke ville godkjenne den. Flertallet i styret valgte da å forholde seg til eieren, ikke deres egen direktør. Da sa Hatlen takk for seg. Det er en hovedoppgave for styreleder Göran Stiernstedt å sørge for dialogen med eieren, Helse Sør- Øst. Han har ikke gjort jobben sin. Det kan virke som om han mener Siri Hatlen og administrerende direktør for Helse Sør- Øst, Bente Mikkelsen, burde ha snakket bedre sammen. Hatlen nøyer seg med å si at det var vanskelig å få etablert nødvendig dialog for underlaget til den økonomiske langtidsplanen. Det ble tatt flere initiativ til dialog og de ba også om å få utsatt fristen. Selvkritikk

Bente Mikkelsen tar selvkritikk. – Jeg ser nå at det har vært for dårlig dialog rundt langtidsplanen. Det må jeg ta min del av ansvare for. Det er viktig at vi nå får en svært åpen og tett dialog med OUS, sier hun.

Nå kan en gjerne forsøke å forklare det meste med dårlig kommunikasjon. Hadde Rødhette og ulven hatt en skikkelig dialog, er det ikke sikkert Rødhette hadde blitt spist. Når ekteskap ryker kommer dårlig kommunikasjon og mangel på dialog gjerne høyt på listen over årsaker til bruddet. Men en kan selvsagt spørre om hva som er årsak til at kommunikasjonen til slutt gikk i lås. Det er ikke like enkelt når det gjelder milliardbedrifter.

 Tro på planen Det blir for enkelt å forklare Siri Hatlens avgang med manglede dialog. Det handler om makt og ansvar. Siri Hatlen ville ikke ta ansv

aret for å lede OUS lenger. Grunnen var at hun mistet troen på at det var mulig å gjennomføre fusjonen av de tre sykehusene uten tilgang på nødvendige ressurser. Bente Mikkelsen Og Göran Stiernstedt tror det er mulig. Hvordan de har tenkt å gjøre det, får vi snart vite når en ny langtidsplan legges fram. Så gjelder det å finne en ny daglig leder som tror planen er realistisk og vil ta ansvaret for å gjennomføre den.

Når Siri Hatlen mener det trengs investeringer på 16 milliarder for å lykkes med OUS og Helse Sør- Øst snakker om at de ikke har de midlene, hjelper det lite å snakke sammen. En løser ikke problemene ved OUS ved at Siri Hatlen og Bente Mikkelsen går like mange turer rundt Sognsvann som Jens Stoltenberg og Gerd-Liv Valla i sin tid gjorde. Det blir et sidespor å snakke om bedre kommunikasjon, når det dreier seg om grunnleggende uenighet om styringsprinsipper og milliarder. Med Siri Hatlen er det dessuten et problem for «systemet» at hun sier det hun mener, ikke det som «de over» vil høre. Er det noe en ikke kan kritisere Hatlen for, så er det å være utydelig i sin kommunikasjon.

Advarselen fra Hatlen

Anne-Grete Strøm-Erichsen bør stille seg spørsmålet om Siri Hatlen kan ha mer rett enn styret og Helse Sør-Øst vil ha det til. En «tut og kjør som planlagt»-strategi kan få dramatiske konsekvenser.

Styret ved Oslo Universitetssykehus (OUS) og eieren, Helse Sør-Øst, forsøker å gjøre Siri Hatlen til en parentes. Det er gjerne slik styrer og eiere opptrer når en leder sier takk for seg etter uenighet. Det er lederen som er problemet. Det er lederen som ikke vil eller kan gjøre det styret ønsker. Det er ikke snakk om at Siri Hatlen kan ha rett. Det er styret som har rett. Slik framstilles det offentlig. Både styreleder Gøran Stiernstedt og Bente Mikkelsen understreker at prosessen går videre. Det er ikke snakk om å justere kursen eller endre planene. Det handler kun om å gjennomføre det styret har bestemt og eieren vil. Fortsett å lese Advarselen fra Hatlen

Pisk i sykehusene

Når Helsetilsynet varsler flere politianmeldelser og tøffere tiltak mot sykehusdirektører og styreledere i kampen mot feilbehandlinger, er det fort gjort å tro at det vil hjelpe. Men trussel om straff styrer i liten grad handlinger i en komplisert virkelighet.

Helsetilsynets direktør, Lars E. Hanssen, tror at det blir færre feilbehandlinger i sykehus dersom flere leger bli anmeldt og det innføres tøffere tiltak mot sykehusdirektører og styreledere i helseforetakene, hvorfor han har ikke gjort det for lengst? Hvorfor venter han til dagen etter VG bringer en stor reportasje om 40 personer som har fått sitt liv ødelagt på grunn av feilbehandling i sykehus? Det er da ikke noe nytt at hundrevis av pasienter blir feilbehandlet hvert eneste år. Lars E. Hansen behandlet 2000 saker i fjor knyttet til klage fra pasienter eller lovpålagte meldinger fra sykehus ved uønskede eller farlige situasjoner. Det ble reagert på en eller annen måte i 225 av tilfellene. Fortsett å lese Pisk i sykehusene

Sykehuskrisen vokser videre

Krisen ved Oslo universitetssykehus sprer seg nå til Helse Sør- Øst. Det er nummeret før omstillingstoget sporer av på grunn av pengemangel.

Torsdag er det nytt styremøte ved Oslo Universitetssykehus. Administrerende direktør Siri Hatlen legger fram et forslag om å redusere budsjettet med 250 millioner kroner. Det er bare halvpartene av det eieren, Helse Sør-Øst, og styret har bedt om.  Det er ikke forsvarlig å kutte ytterligere 250 millioner, mener Hatlen.

I saksdokumentene til styremøte i april tillot hun seg å tvile på om det var mulig gjennomføre vesentlige kutt uten at det rammet pasientene. Hun trengte i alle fall mer tid for å utrede konsekvensene av ytterligere kutt. Styret vedtok at kuttkravet på 500 millioner sto fast, og administrasjonen fikk en måned på seg til å legge fram saken for styret til endelig behandling. Fortsett å lese Sykehuskrisen vokser videre

Sykehuskrisen i Oslo øker

Når Siri Hatlen fraråder å kutte en halv milliard ved Oslo Universitetssykehus, slik Helse Sør-Øst har bedt om, utfordrer hun styringssystemet og kan ende opp i en situasjon der hun må kaste kortene.

På grunn at det ikke er satt av tilstrekkelig med midler til omstillingstiltak, får en ikke den framdrift i omstillingen og innsparingen som forutsatt.

«Det vil ikke være forsvarlig å redusere ressursbruken i driftsorganisasjonen i inneværende år med så mye som 500 millioner kroner uten at det vil få uakseptable konsekvenser for pasienttilbudet og arbeidsmiljøet», skriver administrerende direktør ved Oslo Universitetssykehus (OUS), Siri Hatlen, i saksdokumentene til styret som har møte i skrivende stund. Hun har ikke gjort det eieren, Helse Sør-Øst, har bedt om, nemlig å legge fram et forslag om å kutte en halv milliard i kostnader på årets budsjett.

På denne måten har hun skaffet seg selv, styret i OUS, styret og administrerende direktør i Helse Sør- Øst, Bente Mikkelsen, helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og de rødgrønne et problem. Det går mot sykehusbråk i oppkjøringen til de rødgrønnes valgkamp i Oslo. Fortsett å lese Sykehuskrisen i Oslo øker

Politis temposyke

Politikere med ansvar lider av temposyke. Reformer skal iverksettes lynraskt, og de finner alltid en dyktig leder som tar jobben som skyteskive og hoggestabbe når det skjærer seg. 

Siri Hatlen, sjef for landets nye sykehusgigant, Oslo Universitetssykehus, hører så definitivt med i elitedivisjonen for ledere i offentlig sektor. Nå blåser det storm rundt henne på sykehus-Norges tøffeste uriaspost. 18 milliarder i omsetning og 20 000 ansatte som skal fusjoneres og omstilles, Aker sykehus avvikles til skarpe protester fra ansatte og Oslo-politikere, pasientene flyttes over til Ullevål og A-hus og Rikshospitalet/Radiumhospitalet og Ullevål skal fusjoneres. Det blir mange basketak internt når så mye skal endres på i løpet av vel et års tid. Sterke fagfolk protesterer kraftig og gir både ledelse og styret det glatte lag. Ansatte synger ut om at det ikke er mulig å redusere med inntil 3000 årsverk. Tillitsvalgte klager over dårlig stemning, mangel på planer og konsekvensvurderinger. Men omstillingskverna maler videre. Politikerne har bestemt. Det er ingen vei tilbake.

Siri Hatlen vet at en må regne med å bli pepret med kritikk når en tar en slik jobb. Hun sier hun forstår ansattes frustrasjon og at det er mye som kan gå galt. Hun ville gjerne hatt romsligere budsjetter og bedre tid på omstillingen. Men hennes oppgave er å gjennomføre det som er blitt bestemt. Hun står i stormen, tar grep, driver på, holder ut og håper det verste snart er over. Fortsett å lese Politis temposyke