Leder: Livstruende helsekutt

Det er positivt at sosial- og helsedirektoratet tar ledelsemessige grep for å minske sjansene for at alvorlig psykisk syke innvandrere ender opp som mordere. Det krever økte ressurser for å gi oss denne sikkerheten, skriver redaktør Magne Lerø.

Når leger skriver ut en pasient, skjer dette ofte ut fra en avveining mellom helse og økonomi. Alle de som en lege ut fra et medisinsk eller sosialt perspektiv ville beholdt på institusjonen noen dager eller uker til, er det ikke plass til. Man har ikke bevilgninger til det. Legens jobb er å prioritere hvem som er sykest. De er de som til enhver tid må sikres plass. Og hvis budsjettene ikke gir rom for det, må plasser stå tomme.

Det er ikke lett å avgjøre hvem som er sykest. Dersom en person er en fare for seg selv og andre, skal en sikres behandling. Men i praksis er det mange mennesker som ut fra et medisinsk synspunkt burde vært på institusjon, som går ute blant oss måned etter måned. De representerer en sikkerhetsrisiko. I ettertid kan det godt være at legen ved Ullevål som tok avgjørelsen om at den 40 års gamle somalieren skulle sendes «på gaten» innser at han ikke burde vært sendt på gaten. Men ingen kan vite når det «klikker» for et menneske under press. Antagelig var legen i tvil, og man har nå den praksis at man skriver ut så mange som mulig før helgen, når bemanningen er lavere.

Ullevål sykehus har nå levert en rapport om de vurderinger som ble foretatt til fylkeslegen i Oslo. Dersom helsemyndighetene kommer til at legen har foretatt en feil vurdering, risikerer han en disiplinærreaksjon fra helsemyndighetene.

Vi vil bli overrasket dersom ikke manglende ressurser er en del av forklaringen i det som skjedde. I så fall er det en systemsvikt, og da kan ikke en enkelt lege klandres. Somalieren ble sendt ut fra Ullevål uten sted å bo. Man regnet med at han ville bo hos noen venner. Vi har ikke vanskelig for å forstå at det kan klikke for en alvorlig syk mann med lite sosial nettverk som blir sendt på gata. Heldigvis er det sjelden noen går amok med kniv på denne måten. Men hver eneste uke skjer det at mennesker med psykiske forstyrrelser begår vold mot andre.

Politikerne har sagt at det skal satses på psykiatrien. Knivdrapet i forrige uke dokumenterte at det som er blitt gjort så langt ikke er nok.

Sosial- og helsedirektoratet tar nå affære. Psykiatriske pasienter skal ikke skives ut til ingen ting. De presenterer i dag seks strakstiltak som skal sørge for at det psykiske helsevernet for flyktninger og asylsøkere blir ivaretatt, skriver Aftenposten.

Denne saken har illustrert et problem. Det finnes neppe en person som kan stilles til ansvar, og somalieren selv var vel uberegnelig i gjerningsøyeblikket. Vi har fått et nytt eksempel på at en tragedie fører til at det må tas ledelsemessige grep for å minske sjansene for at dette kan skje igjen. Det er positivt at direktoratet raskt griper inn og tar grep som skal bedre situasjonen. Samfunnet må være villig til å bruke penger på at en del av våre innvandrere og asylsøkere kan få bearbeidet sine alvorlige psykiske traumer. Det går på sikkerheten løs å la være. Denne sikkerheten må vi være villige til å betale mer for enn det vi gjør i dag. Og mennesker som er psykisk skadeskutte gjennom tortur eller alvorlige overgrep har rett til behandling.