Høyre er i ferd med å gi opp å få til vesentlig større skattelette. Fjern for all del ikke boligskatten, sier «alle» økonomiske eksperter. Skattelettelser fungerer ikke lenger som en velgermagnet. Det kan Høyre like godt innse i dag når de markerer sine 120 år, skriver redaktør Magne Lerø.
Erna Solberg sier til VG i dag at Høyre ikke makter å innfri løftene fra Sem-erklæringen om å redusere skattene med 31 milliarder. Det gjenstår 12 milliarder, og Solberg vil ikke si noe om skattelettelser i statsbudsjettet som legges fram i oktober. Sentrale politikere i KrF har krevd at regjeringen Bondevik legger bort planene om skattelettelser for at det skal bli nok midler til helse og utdanning.
Tidligere i uken har Aps nestleder, Hill-Marta Solberg, åpnet for å fjerne skatten på fordelen ved å bo i egen bolig. Hun vil heller ha en lokal eiendomsskatt, og understreker at Ap vil gå inn for at det samlede skattenivået skal holdes på dagens nivå. Dette er trist, skriver Dagens Næringsliv på lederplass.
– Skatten på fordelen av å bo i egen bolig er en skatt som er vanskelig å forklare for folk flest, og en skatt som opprører mange. Nå har selv Arbeiderpartiet skjønt det, skrev DN i går.
De som ikke har skjønt det er landets økonomiske eksperter. 20 av 21 som avisen har snakket med, advarer regjeringen mot å droppe boligskatten. De frykter det vil føre til enda høyere boligpriser i et allerede opphetet boligmarked, blant annet som følge av at renten er lav. Skaugeutvalget, som la fram forslaget om endringer i skattesystemet, foreslo å øke boligskatten og heller redusere formuesskatten. Økt boligskatt har minimal med utilsiktede virkninger. Folk «flagger ikke ut» eller finner på noe annet enn å bo i egen bolig. Men det kan dempe interessen for å investere i dyre boliger. Velger noen å kjøpe aksjer istedenfor en ny, råflott villa eller en luksushytte fordi man regner med bedre avkastning, er det samfunnsøkonomisk positivt.
Høyre vil helst avvikle boligskatten. Det skjærer i alle fall Per-Kristian Foss i hjertet når han får presentert forslag om å øke boligskatten. Om det er fagøkonomisk aldri så smart, så er det fullstendig på kollisjonskurs med Høyres skattepolitikk. Og Høyre vet at et forslag om økt boligskatt vil blir grovt utnyttet i Frps populistiske retorikk. Høyre har heller ikke lyst til å legge seg ut med fagøkonomene. Så det taler for at det ikke blir endringer i boligskatten i høst. Det er forståelig at Høyre ikke vil utsette seg for et lite skattepolitisk selvmord like før et valg.
Men redusert skatt appellerer ikke til velgerne like sterkt som tidligere. En undersøkelse som MMI har utført viser at lavere skatter ligger på 17. plass på listen over hva velgerne er mest opptatt av. 33 prosent sier det er viktig. Det er 13 prosent færre enn i 2001. Ingen andre av de 20 sakene har falt like mye i viktighet siden 2001.
Vi kan konstatere at det er et politisk flertall for skatter omtrent på det nivået vi har i dag. Men det er all grunn til å ta diskusjonen som Hill-Marta Solberg inviterer til. Å kombinere boligskatt og kommunal eiendomsskatt kan være en god ordning. Staten må da pålegge alle kommuner å innføre en eiendomsskatt og definere et minimums- og et maksimumsnivå. Å la kommunene få større ansvar for egen inntekter, er positivt. Denne typen desentralisering tåler vi godt.