Dersom Oslo Bispedømmeråd nekter å nominere de to som har sterkest støtte blant prester og menighetsråd til biskop, er det intet mindre enn et overgrep mot det kirkelige demokrati og en demonstrasjon av «på trynet»-ledelse i kirken, skriver redaktør Magne Lerø.
Dersom det Aftenposten skriver er korrekt, er Oslo Bispedømmeråd i ferd med å begå et overgrep mot det kirkelige demokrati og menighetene i Oslo bispedømmeråd. Rådet vil ikke en gang nominere Per Arne Dahl og Olav Dag Hauge, som et flertall av prestene, menighetsrådene og menighetsmøtene ønsker skal etterfølge Gunnar Stålsett som ny biskop i Oslo, skriver avisen.
Formelt har Oslo bispedømmerådet sitt på det tørre. De har bare fått råd om hvem som bør bli ny Oslobisp. Men prester og menigheter vil spørre seg om hva som er poenget med å bruke en masse tid på å foreslå og stemme over kandidater dersom Bispedømmerådet ikke bryr seg. Det vil ose av hybris og en provoserende bedreviterholdning over Oslo bispedømmeråd i mange år framover dersom de ikke lytter til menighetene.
Dette er første gang man prøver ut nyordningen med at prester og menigheter skal uttale seg før bispedømmerådet foretar den formelle nominasjonen. Det spørs om ikke denne nyordningen mer er et tilbakeskritt enn et framskritt. I den gamle ordningen hadde menighetene mulighet for å stemme på kandidater som bispedømmerådet ikke hadde nominert. Slik ble Sigurd Osberg biskop i Tunsberg. Og det var like før det samme skjedde med Per Arne Dahl da Osbergs etterfølger skulle velges for et par år siden.
Det snakkes varmt om demokrati i kirken og innflytelse fra menighetene. Men når det kommer til stykket, er det ikke alle som sitter i posisjoner som bryr seg om det vanlige prester og det aktive kirkefolket mener. Dersom Oslo bispedømmeråd utelukker Dahl og Hauge, er det en maktdemonstrasjon. Det vil bidra til å undergrave demokratiet i kirken. Det er regelrett frekt å først be prester og menigheter om råd, deretter forkaste de som fikk størst oppslutning for så å be de samme prester og menigheter om å nominere de som bispedømmerådet har valgt ut.
Olav Dag Hauge har mer ledererfaring enn de fleste som er nominert og bør nomineres.
Flere av de nominerte rekker bare Per Arne Dahl til kneet når det gjelder forkynnelse og formidling til folk flest. Han var blant de som fikk flest stemmer ved bispenominasjonen i Tunsberg, og bør også være med på listen over de aktuelle kandidater til Oslo bispestol.
Oslo bispedømme gjør sitt beste for å tildekke den maktbruk de ønsker å utøve. For en uke siden passet de på å lansere kriteriene de ville foreta nominasjonen ut fra. Etter møtet tirsdag, kan de forsvare seg med at de aktuelle kandidatene ikke er med fordi de ikke har tilfredsstille kravene. At det var disse kriteriene som skulle legges til grunn, var prester og menigheter ikke gjort kjent med da de ga sine råd i vår.
Det finnes en rekke eksempler på at man går på trynet på det ledelsesmessige området i kirken. Nå kan det skje når det gjelder valg av ny biskop i Oslo.
Kirken har laget en sinnrik prosedyre for å få avgjort hvem som skal utnevnes til biskop. Prosessen tar over et år, og det er selvsagt altfor lang tid. Til slutt er det regjeringen som tar den endelige avgjørelsen.