Leder: Mer bråk i KrF

Det kan jo ende med at verken Kjell Magne Bondevik, Valgerd Svarstad Haugland, Dagfinn Høybråten eller Knut Arild Hareide kommer på Stortinget neste høst. Det er sjelden vi ser et parti vise så stor evne til å rote det til for seg selv, skriver redaktør Magne Lerø. 

Etter at nominasjonen i forrige uke kom inn i et roligere farvann, har det blåste opp til ny storm. Fire tillitsvalgte i Akershus lanserte søndag Bente Bjerknes Haugen førstekandidat istedenfor Valgerd Svarstad Haugland. Utspillet var godt timet i forhold til å øke presset mot Svarstad Haugland for få henne til å trekke seg. Men gårsdagen ble KrF- amatørenes inntogsmarsj på den rikspolitiske arena.

Først snublet Martin Bjerke-Os Vattøy inn i medieoppslagene. Han er ikke i stand til å si et eneste fornuftig ord om hva som skiller Valgerd Svarstad Haugland og Bente Bjerknes Haugen politisk. Istedenfor la han vekt på at Bjerknes Haugen framstår med varme og har evne til å skape trygghet i partiet. Ingunn Bremnes Stubdal fulgte opp med å si til Aftenposten og at hun hadde en ”personlighet som KrF trenger”.

Denne typen inderliggjøring er ikke noe annet enn et forkledd maktspråk. Å snakke om trygghet, omsorg og varme når det faktisk handler om en beinhard politisk kamp, er typisk i en del kristne miljøer. Her kaller man ikke en spade for en spade. Man synes antagelig det høres penere ut å smykke nominasjonskrigen med myke, omsorgsfulle formuleringer. Men det lyder hult.

Kampen i KrF beveger seg nå på grensen til det akseptable. Bente Bjerknes Haugen sitter selv i nominasjonskomiteen. Det gjør også en annen av de fire som nå lanserer henne.

Bjerknes Haugen sier hun vil trekke seg fra nominasjonskomiteen dersom hun blir foreslått som kandidat av noen lokallag. Hun burde hatt vett nok til å trekke seg umiddelbart.

Hun uttalte i går til NRK at hun vil bidra til å skape en ny kultur i partiet, rydde opp og legge nominasjonsstridene bak seg. Og det sier hun som nå lar seg bruke som i maktspillet?

Martin Bjerke-Os Vattøy innrømmer at Bjernes Haugen er en lettvekter i forhold til Svarstad Haugland. Men hvorfor i alle dager vil de kvitte seg med en av sine mest profilerte politikere?

De vet det forhåpentligvis selv, men når de skal forklare offentligheten det, blir det bare svada av det.

Det spekuleres på om initiativet er samkjørt med de kreftene i Rogaland som kjemper innbitt for at Dagfinn Høybråten ikke skal bli nominert på Rogalandslista. Hvis det skapes enda mer bråk og rot i Akershus, kan det ende med at Valgerd trekker seg og Dagfinn Høybråten får førsteplassen.

I mellomtiden kan velgerne ha fått nok og KrF få for få stemmer til at Høybråten kommer inn på Stortinget neste høst. Da er det fare for at Dagfinn Høybråten trekker seg som partileder. Da sitter KrF der – uten Kjell Magne Bondevik, uten Valgerd Svarstad Haugland, uten Dagfinn Høybråten og uten Knut Arild Hareide. Han se heller ikke ut til å komme på sikker plass på Stortinget.

Det er sjelden vi ser partiet vise en slik evne til å rote det til for seg selv.