Dagfinn Høybråten er på rett spor når han vil la arbeidsgivere dekker deler av lønnen til de langtidssykemeldte. Men dette blir for dyrt for de svake bedriftene. Det er bedre å finansiere det ved reduksjon i arbeidsgiveravgiften eller la bedriftene slippe med å betale flere av de første sykedagene, skriver redaktør Magne Lerø.

Støvet i KrF etter all nominasjonsuroen har knapt lagt seg før arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten erter på seg landets arbeidsgivere. Det gjorde han ved å foreslå i statsbudsjettet at arbeidsgiverne skal dekke 10 prosent av lønnen til de langtidssykemeldte. Dette vil koste bedrifts-Norge hundrevis av millioner. Kanonene ble avfyrt umiddelbart.

Dette hadde ikke arbeidsgiverorganisasjonen drømt om. De trodde avtalen om Inkluderende Arbeidsliv (IA) ville ligge fast. Både arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjoner anklager regjeringen for avtalebrudd. De er så skuffet og provosert at de sier at de ikke vet om de gidder å samarbeide med regjeringen mer for å få ned sykefraværet.

Å kalle dette er avtalebrudd er lite treffende. Dette er innenfor det regjeringen må kunne foreslå i et statsbudsjett. En har nå god tid til å gå i dialog før Stortinget skal vedta statsbudsjettet. Dersom dette var noe politikerne på overtid hadde lagt inn i et budsjettforlik, ville det vært uakseptabelt. Men hva skulle regjeringen gjort? Sendt et brev med varsel om oppsigelse om tre måneder – se forslaget til statsbudsjett? En regjering kan og bør ikke inngå avtaler som fratar en handlefrihet i prosessen rundt et statsbudsjett. Derfor bør partene i arbeidslivet nå droppe formalitetene og gå løs på realitetene.

Det er et faktum at man ikke er i nærheten å nå målet om 20 prosent reduksjon i sykefraværet som den såkalte IA-avtalen forutsetter. Det er særlig langtidsfraværet som øker faretruende. Her har partene i arbeidslivet ikke lykkes. Regjeringen gjør det nå klart at arbeidsgiver ikke kan fraskrive seg det økonomiske ansvaret for medarbeidere som blir syke. Når det vil koste 30-40 000 kroner at en gjennomsnittlig arbeidstaker blir syk et helt år, har arbeidsgiver et insitament til å forsøke å legge forholdene til rette slik at sykefraværet ikke blir lenger enn nødvendig.

Vi tror det er riktig å prøve ut dette tiltaket for å stoppe den galopperende økningen i langtidsfraværet. Men vi frykter at den økonomiske byrden blir for stor for mange små og mellomstore bedrifter. Derfor bør arbeidstakerorganisasjonene komme opp med alternativer til det regjeringen foreslår. Dagfinn Høybråten bør være villig til å redusere prosentsatsen og la arbeidsgiver slippe å betale etter 12 istedenfor 14 sykedager. En bør også vurdere en reduksjon i arbeidsgiveravgiften for å få finansiert et tiltak som kan bidra til å få langtidssykemeldingene ned.

Slik Dagfinn Høybråtens forslag i dag framstår, er det jevngodt med en økning i bedriftsbeskatningen over hele linja. Dette rammer i for stor grad de svakeste bedriftene. Hvis målet er å dra inn penger til statskassa, er det tross alt bedre å ta det inn ved en eller annen form for utbytteskatt fra de bedriftene som går meget bra enn å legge større byrder på de som sliter for å overleve.