Rosenborg har hengitt seg til kvartalskapitalismens lederfilosofi. Ofringen av Ola Bye Rise som leder, er på nivå med det mest brutale vi ser i næringslivet. Og nå tror Rune Bratseth at løsningen er å finne seg en trener som kan skape litt angst og som spillerne ikke vet hvor de har, skriver redaktør Magne Lerø.

Det hersker forvirring på høyeste nivå i Rosenborg. Rune Bratseth og Nils Skutle fikk styret med seg på å gi treneren Ola Bye Rise sparken. Ifølge mediene var det sterk misnøye blant spilleren som felte ham. Ifølge VG er Rune Bratseth nå på utkikk etter en trener som spillerne kan ha litt angst for. Kapteinen på laget, Erik Hoftun er enig

– Vi trenger nok en vi frykter litt, en som vi ikke alltid vet hvor vi har, sier Hoftun.

Den slags ledere er det ingen andre som vil ha for tiden. Uberegnelige autoritære ledere er ut. I Rosenborg er de vant med Nils Arne Eggens brutale språkbruk. Hvis vi tolker kravspesifikasjonene til den nye treneren i velvillig retning, er det noe av det Eggen står for de savner. Ola Bye Rise ble for snill og forståelsesfull. Han hadde ikke nok trøkk.

Ola Bye Rise er overrasket over kritikken over at han ikke kjører tøft nok. Han imponerte mange da han nærmest på dagens krevde avklaring om han hadde klubbledelsens tillit eller ikke. Svaret ble nei. Det la han bak seg på rekordtid og stilte på treningen dagen etter som om ingen ting hadde hendt. Eller hadde det det? Spillerne syntes han framsto sterkere og med større engasjement enn vanlig. Som om han ville bevise noe. Og i helgen vant Rosenborg og har fortsatt mulighet til å ta seriegull. Ole Bye Rise kunne juble fornøyd.

– Hvorfor har ingen snakket til meg om hva jeg burde gjort annerledes, spør Rise. Han mener med andre ord at han kunne fortsatt som trener i Rosenborg dersom Rosenborg-ledelsen hadde gjort jobben sin og sørget for dialog da det ble vanskelig. I Rosenborg ble det snakket om – og ikke til – Rise.

Ola Bye Rise var assistenttrener da Åge Hareide trakk seg. Klubbens ledelse kjente ham ut og inn og de burde visst hva slags trenger Rosenborg trengte. Da kritikken mot Rise hardnet til, svarte Bratseth med taushet og formaliteter istedenfor å gi full støtte. Rune Bratseth bør ta selvkritikk for den måten han utøver sitt lederansvar på. Når Bratseth leter etter en trener som har evnen til å skape litt angst, tillater vi oss å tvile på om Rosenborg vet hva de trenger.

Problemet er at Rosenborg er blitt så selvsikre og kjepphøye at de ikke klarer å takle at andre er bedre enn de. De bestiller «vi skal være best» av treneren. Når det butter imot, er det treneren som får skylden. Problemene ligger imidlertid i kulturen som omgir suksesslaget. Rune Bratseth burde ha forstått at suksess ikke varer evig. Han skulle ha bidratt til å roe gemyttene, motivert spillerne, støttet Ola Bye Rise og planlagt for neste sesong. Den form for ledelse som Rosenborg bedriver for tiden er et godt stykke fra den «go’fotledelse» som klubben ønsker å stå for.

Ofringen av Ola Bye Rise som leder er på nivå med det mest brutale vi ser i næringslivet. Det er jevngodt med å få sparken fordi aksjekursen faller en periode og krakilske kortsiktige aksjeeiere skriker opp om at de ikke har tillit til ledelsen. Rosenborg bør ikke innføre kvartalskapitalismens lederfilosofi.