Når Kristin Halvorsen vil nedsette en kommisjon for å utrede en av SVs hjertesaker og ha høyremannen Kåre Willoch som leder, er hun virkelig begynt å trene seg på å agere som ansvarlig statsråd. Liberalistene frykter Halvorsens som finansminister, men hun kommer neppe til å gjøre mye skade, skriver redaktør Magne Lerø.

Trygve Hegnar og andre liberalister tror det bærer rett utfor stupet med norsk økonomi om Kristin Halvorsen ender opp på finansministerkontoret neste høst. Spørsmålet der i gården er hvor mye skade hun kan gjøre. Håpet er at fagfolkene i Finansdepartementet er så sterke at de vil sørge for at landet ikke begir seg ut i økonomiske eksperimenter for å tekkes landets sosialister. Det vil nok også Jens Stoltenberg vite og sette en stopper for. Frykten for Halvorsen er stor. Men når alt kommer til alt, vil SVs inntreden i en regjering Stoltenberg neppe snu opp ned på norsk økonomi eller føre til radikalt endrede rammevilkår for næringslivet. Vi er del av en internasjonal økonomi. Denne erkjennelsen er i ferd med å sige inn også over Halvorsens støttespillere. Et tegn på det er at det er et betydelig antall SV-ere som nå er for norsk medlemskap i EU.

Kristin Halvorsen lanserte en bok i forrige uke. Her tar hun til orde for at det bør nedsettes en globaliseringskommisjon.

– Den skal diskutere og foreslå hvordan vi i Norge kan bidra til politisk styring over økonomien. Hvordan hensyn til miljø, fordeling og kampen mot fattigdom skal settes foran økonomisk spekulasjon, sier Halvorsen til Aftenposten. Dette lyder som liflig musikk i alle SV-eres ører. Men Halvorsen vil ha stor bredde i kommisjonen, fra de politisk konservative til venstresiden og anti-globaliseringsbevegelsen.
Hun vil ha Kåre Willoch med, kanskje som leder. Halvorsen har merket seg Willochs advarsler mot rovdyrkapitalismen. Willoch er ikke fremmed for å påta seg en slik oppgave og han har allerede en av konklusjonene klar:

– Det er et stort behov for overnasjonale organer med overnasjonal makt. Og slike tradisjoner har ikke venstresiden tradisjoner for å like, sier Willoch som legger til at bevegelser som Attac har funnet de riktige problemene, men ikke nødvendigvis de riktige løsningene.

Noen vil komme med innvendinger mot at det lille utenforlandet Norge skal sette ned en egen kommisjon som skal behandle globaliseringen. Men slik kan en ikke tenke. Vi må tro at vi her til lands kan komme opp med fornuftige ideer og løsninger som vi kan lansere internasjonalt til alle som vil høre. Erna Solberg mente Kjell Magne Bondevik nærmest var naiv da han i august tok til orde for at Norge og Norden skulle engasjere seg for høyere avgifter på alkohol i EU. Men nå er de nordiske landene enige om dette. Saken blir satt på dagsorden i EU. Hva som komme ut at det, er for tidlig å si. Men det er et eksempel på at et lite land kan vinne fram med anliggender.

Når Halvorsen vil sette ned en slik kommisjon, tenker hun nok dette også som god indremedisin for eget parti. En slik kommisjon kan bidra til at debatten i SV føres på andre premisser og med en bredere utgangspunkt enn om det SV har tradisjon for.

Når Kristin Halvorsen lanserer kommisjoner for å behandle en av SVs hjertesaker og samtidig vender seg til hørefløyen med utfordring om å ta lederskapet, har hun begynt å agere som potensiell finansminister. Hun er ikke skremt av den tilbakegangen KrF har hatt ved å måtte bære maktens byrde. Etter et helt partiliv i opposisjon, vil Halvorsen nå sette alt inn på å føre SV inn i regjeringskontorene.