Stein Erik Hagen anklages for urent trav for å sikre sine milliarder i Ahold. Det er ikke godt å si om han har gått over streken med sin hemmelige brevskriving. God corporate governance har han i alle fall ikke bedrevet, skriver redaktør Magne Lerø.
Flere tusen Ahold-aksjonærer, med det amerikanske pensjonsfondet Copera som lokomotiv, har engasjert et kobbel jurister til å granske blant annet Stein Erik Hagens rolle i skandalene som rammet Ahold. Ettersom Ahold er registrert på New York-børsen har det amerikanske kredittilsynet (SEC) også innledet granskning. De vil ikke si noe om de har Hagen i kikkerten for å ha gjort noe ulovlig. Hagen har gitt sin forklaring til SEC. Den nederlandske aksjonærforeningen, VEB, har også planer om sivilt søksmål og krever en uavhengig granskning av eiernes rolle i regnskapsskandalen som rammet Ahold i 2003.
Hagen skal ha skrevet et brev til Aholds revisor om at selskapet hadde kontroll over ICA, som Hagen gjennom sitt selskap Canicas er storeier i. Dermed kunne Aholds regnskaper blåses opp. Samtidig skal Hagen ha skrevet et annet brev som ikke kan tolkes på annen måte enn at Ahold ikke har kontroll over ICA.
Da Stein Erik Hagen bestemte seg for å utløse Aholds kjøpsplikt på egne aksjer, startet krangelen om hva Hagen skulle få betalt for aksjene. I denne forbindelse mener SEC at Hagen truet med å offentliggjøre det hemmelige brevet om at Ahold ikke hadde kontroll allikevel. Spørsmålet er om Hagen har medvirket til å gi Aholdaksjene en verdi det viser seg ikke å være dekning for.
Stein Erik Hagen er en smart og dyktig forretningsmann. Han har ønsket å framstå som tøff, men hederlig. Han har ikke, som for eksempel Kjell Inge Røkke, beveget seg i lovens gråsoner. Rimi-Hagen er en saga blott. Nå vil han framstå som samfunnsstøtte, langsiktig investor og industribygger.
Det reises nå tvil om Hagens redelighet. Vi forstår at aksjonærer som har tapt millioner vil til bunns i saken. Her er det for mye som tyder på at ikke alt har gått for seg som det skulle.
Stein Erik Hagen velger ikke å kommentere saken offentlig. Det er sjelden en god strategi særlig lenge. Når man velger en slik strategi, skyldes det ofte at man ikke har full oversikt over det terrenget en befinner seg i. Da gir advokater råd om å si minst mulig. Da får en heller leve med spekulasjoner i mediene og svekket omdømme.
I striden med Ahold har Hagen uttalt offentlig at han følte seg truet på livet. Nå sitter store ord løst hos Hagen. Han kalte også ICA-sjefen en Judas, blant annet fordi han kom med det Hagen kalte et skambud på å kjøpe Hagens aksjer. Men det er ikke tvil om at striden med Ahold har vært meget belastende.
Med høy medieprofil rykket også Hagen ut og forlangte at Ahold skulle betale 9 milliarder for aksjene hans. En svensk voldgiftsdomstol avgjorde at Hagen skulle få 6,6 milliarder. Det var omtrent det Ahold ville gi. Det er lov å forsøke seg.
Det som plager Hagen nå, er at han ikke kan legge Ahold bak seg selv om pengene er kommet på konto. Vi aner ikke om Hagen har bedrevet urent trav for å sikre sine milliarder.
God corporate governance har Stein Erik Hagen i alle fall ikke bedrevet. Han bør komme ut med helstøpte forklaringer for å hindre at det fester seg et inntrykk at han har beriket seg på andre aksjonærers bekostning i strid med lover og regler både i Nederland og USA.