Pasientene rammes

LEDER: – Det blir ikke snakk om å spare en milliard uten at det rammer pasientene, sier Åge Danielsen, sjefen for Rikshospitalet Radiumhospitalet. Det vil han tvinge Ansgar Gabrielsen til å ta ansvaret for. Danielsen utøver god og profesjonell sykehusledelse, skriver redaktør Magne Lerø.

Før sykehusreformen benyttet sykehusledere titt og ofte muligheten for å varsle krise i mediene hvis man ikke fikk økte bevilgninger. Det endte ofte opp i diskusjoner om det var det enkelte sykehus, fylket, Helsedepartementet eller Stortinget som hadde ansvaret. Ledelsen i helseforetakene har gjort det klart at sykehusledere kan spare seg forsøk på å få økte bevilgninger med å rope ”krise” i mediene. De vil at diskusjoner om hvilke oppgaver sykehusene skal løse ut fra de bevilgninger de får skal følge tjenestevei og ikke skje i mediene.

Men i går fant sjefen for det nye Rikshospitalet Radiumhospitalet, Åge Danielsen, ut at han ikke kunne tie lenger. Dersom sykehuset skal spare en halv milliard i 2005 og ytterligere en halv milliard i 2006, slik styret i Helse Sør har bedt om, betyr det kutt i pasientbehandlingen. Det sykehuset han leder utfører mye spesialbehandling som ikke kan overlates til andre av landets sykehus.

Stortinget har pålagt sykehusene heleforetakane å komme i balanse i innværende år. Helse Sør har fått et år ekstra på å innfri balansekravet. Helse Sør har nå latt Rikshospitalet- Radiumhospitalet får sin del av innsparingspakken.

Bjørn Erikstein er administrerende direktør i Helse Sør og styreleder i Radiumhospitalet Rikshospitalet. Ut fra det Daneiselen og Erikstein sier til Dagens Næringsliv, ser de ikke ut til å være på linje.

Åge Danielsen sier det ikke er mulig å effektivisere ut over det som er planlagt. Erikstein holder muklighetene åpen for ytterligere effektivisering uten at det rammer pasientene.

Det er påfallende at administrerende direktør og styreleder ikke er på linje i et så pass avgjørende spørsmål. Den dobbeltrollen Erikstein er i, vil helseminister Ansgar Gabrielsen ha lederne i de regionale helseforetakene ut av. De skal ikke sitte i styrene for de sykehusene de har ansvar for. Vi trodde dette nettopp var poenget med ledelsen i helseforetakene, at de skulle utøve sitt koordineringsansvar gjennom arbeid i styret. Om det blir bedre styring av det å trekke helseforetakets ledere ut av styret, tviler vi på. Man får renere linjer, men det er ikke problemet.

Problemet er at det ikke er penger nok til at pasienttilbudet kan opprettholdes. I dag møter Danielsen og Erikstein helseministeren. Da vil Danielsen gjøre situasjonen til helseministerens problem.

Åge Danielsen er ikke lett å skubbe seg på. Vi tror han har bestemt seg. Han lar seg ikke overtale av Gabrielsen til å forsøke på noe han ikke tror er mulig. Danielsen vil insistere på at han har ansvar for driften og at det sykehuset han leder ikke kan utføre mer enn de får bevilgninger til. Han vil plassere ansvaret for at færre pasienter blir behandlet der det hører hjemme, hos politikerne, ikke i sykehuset.

Politikerne kan ikke løse problemet med å krav om ytterligere effektivisering. Rikshospitalet og Radiumhospitalet har effektivisert ved å fusjoner. Det kan tenkes at det kan hentes ut flere effektiviseringsgevinster etter hvert. Det kan også være at man ikke klarer å hente ut den effektivisering man har regnet med i første omgang.

Når Åge Danielsen sier i fra slik han gjør, utøver han god ledelse. Ansgar Gabrielsen kan ikke opptre som en som vil handle for mer enn han har penger til. Det er ved å respektere dette ansvarsprisnippet at politikerne kan bidra til å profesjonalisere offentlige virksomheter. Å påtvinge ledere innsparinger som det ikke er grunnlag for, skal ikke gode ledere finne seg i.

Åge Danielsen er fast i klypa, kjenner det politiske spillet og nyter stor tillit internt. Han vet hva han snakker om. Ansvar Gabrielsen får høre hva han sier og akseptere at Åge Danielsen vil tvinge han til å ta ansvaret for pasienttilbudet.