Tvilsom eierstyring

LEDER: Da storaksjonæren Capital Research i går solgte seg ut av Orkla tyder det på at de mener selskapet har hatt sin glanstid. De tror ikke det blir bra med den typen eierstyring som Stein Erik Hagen snakker varmt om. Også professor Øyvind Bøhren er i tvil, skriver redaktør Magne Lerø.

Ingen ledere i norsk næringsliv har over en tjueårsperiode levert så gode resultater til sine eiere som Jens P. Heyerdahl og Finn Jebsen i Orkla. Avkastningen på investert kapital i perioden 1991–2003 har vært 14 prosent, mens gjennomsnittet for norske selskaper er en tredjedel av dette, opplyste professor Øyvind Bøhren på et seminar om Orkla som BI arrangerte i går.

Slik skulle det ikke vært, ifølge teorien. Orkla har jo vært et administrasjonsstyrt selskap. Det burde ha vært eierstyrt. Det er den oppskriften på god bedriftsledelse som er i vinden for tiden.

– Det er så man mister nattesøvnen. Er det bare tull det jeg underviser i? Jeg får mine tvil om det jeg preker om i auditoriene, sukket professor Øyvind Bøhren på seminaret i går.

God eierstyring brukes som synonym for corporate governance av enkelte. Denne trenden er delvis kommet som svar på at det i de siste ti årene er avdekket mange skrekkens eksempler på at den daglig ledelse i mange bedrifter har sviktet både i forhold til det eiere, markedet og myndigheter forventer. Eierne må ta ansvar og sørge for god virksomhetsstyring.

Orkla kan være et case for å prøve ut om teorien stemmer med virkeligheten. Orkla er et konglomerat med et betydelig engasjement i flere ulike bransjer. En slik mangslungen virksomhet krever en sterk ledelse. Det må den daglige ledelse representere. Jens P. Heyerdahl og Finn Jebsen har flagget høyt god virksomhetsledelse og en sterk kultur som ga retning for alle medarbeidere og ledere. De vil si at de står plantet i corporate governance-tenkningen med begge bena.

Dersom man flytter mer makt og ansvar til styret i den betydningen at styret i realiteten får større ansvar for den daglige drift, forutsetter dette at styret opptrer samlet og enig. Klarhet og beslutninger til rett tid er en forutsetning for god ledelse. Et samlet styre må altså representere den samme klarhet og beslutningskraft som daglig leder.

Styrets oppgave er å ivareta selskapets interesse. Men når et selskap har mange eiere, er det ikke alltid at et selskaps interesser er sammenfallende med de mange eiernes interesser. Styret kan derfor bli et organ der interessemotsetninger gjør seg gjeldende. I en slik situasjon kan styret virke mer hemmende enn fremmende. Administrasjonen i et selskap har som regel ingen annen interesse enn å ivareta interessene til de selskapet de er leder i. Dette har kjennetegnet Jens P. Heyerdahl og Finn Jebsen. Heyerdahl ble så opptatt av ivareta Orklas interesser at han kom på kant med eierne. Toneangivende eiere opplevde at han ble for mektig og egenrådig. Det førte til at han måtte gå av.

Alt tyder på at eierne i Orkla har ulikt syn på strategien i selskapet. Både styre og eieren må i den fasen de nå er inne i, forsøke å dempe denne uenigheten. Selskapet er nå uten fast ledelse. De som i 20 år har levert rekordstore resultater er ute. Andre nøkkelledere kan også komme til å slutte. Dag J. Opedal fungerer som konsernsjef. Men hans oppgave blir først og fremst å holde hjulene i gang inntil ny konsernsjef er på plass. Det kan fort ta et halvt år.

Det er eierne som har skapt den situasjonen selskapet har havnet i. I går solgte storaksjonæren Capital Research seg ut av selskapet. Det tyder på at de mener Orkla har hatt sin glandtid. De tror ikke eierne vil klare å samle seg om en strategi som vil gi de resultatene som Jens P. Heyerdahl og Finn Jebsen har levert. De tror altså det ikke blir så bra med den typen eierstyring som Stein Erik Hagen snakker varmt om. Behandlingen av Finn Jebsen er i alle fall et eksempel på tvilsom eierstyring.