LEDER: TV 2 vil oppgi allmennkringkastningskravet hvis det er mest lønnsomt. Hvis den styringsvillige Valgerd Svarstad Haugland inntar den samme kjølige holdningen til TV 2 som hun inntok overfor P4, kan hun kanskje oppnå en del av det hun ønsker, skriver redaktør Magne Lerø.
Valgerd Svarstad Haugland viser en styringsvilje som til tider gir aktørene i mediebransjen bakoversveis. Nå har hun røket uklar med TV 2 om kravene som skal stilles når kanalen skal stige inn i den digitale virkeligheten. Når TV 2s konsesjon løper ut i 2009, vil Svarstad Haugland at TV 2 fortsatt skal forplikte seg til å være en allmennkringkaster omtrent som i dag, at de fortsatt betaler konsesjonsavgift og at de ikke innfører betalings-tv.
Det er ikke noe å si på rimeligheten i kulturministerens krav, men spørsmålet er om hun er i ferd med å miste basisen for den styring hun gjerne vil utøve. Tidligere var det slik at TV 2 måtte bøye seg for de krav Kulturdepartementet stilte for å få konsesjon med enerett til å drive reklamefinansiert tv. Denne konsesjonen er ikke TV 2 avhengig av på samme måte lenger. Hvis vi setter saken på spissen, kan kanskje TV 2 greie seg like godt i den digitale tv-universet om man får full frihet til å gjøre som man vil. TV 2 har et innarbeidet merkenavn, en sterk posisjon i reklamemarkedet, og det er nok atskillige hundre tusen nordmenn som vil betale for å kunne se noe av det TV 2 sender.
Men kulturministeren ønsker TV 2 som partner til NRK for å bygge ut det digitale sendernettet som både TV 2 og NRK skal sende på, sammen med en rekke konkurrerende kanaler som skal ha tilgang på samme markedsmessige vilkår. NRK verker etter å komme i gang med Norges Televisjon (NTV). Hvis NRK blir hengende etter i det analoge nettet, vil dette på sikt svekke rikskanalen.
TV 2 har sagt seg villig til å investere noen hundre millioner i det nye digitale nettet, men de krever at Valgerd Svarstad Haugland klargjør betingelsene. Vi har forståelse for at TV 2 ikke vil investere i et digitalt sendernett uten at rammevilkårene for egen virksomhet er klare.
I 2009 er det langt fra sikkert at en tv kan reklamefinansieres som i dag. Alt tyder på at vi må regne med mindre reklameinntekter, og at dette må kompenseres med betaling for å se utvalgte tv-programmer. TV 2 kan ikke gi fra seg denne inntektsmuligheten med henvisning til at politikerne stiller det som krav siden folk flest må kjøpe seg dekoder for 1500 kroner for å kunne gjøre seg nytte av det digitale nettet. Dette er ikke TV 2s problem. Dette er NRKs problem.
TV 2 har en forhandlingsposisjon som er ny for Valgerd Svarstad Haugland. Denne gang kan hun ikke forlange å få det som hun vil. Hun må forhandle med TV 2 om å finne en løsning. Kulturministerens og politikernes ønske om å sikre befolkningen en allmennkringaster i tillegg til TV 2. Det er ikke avgjørende for TV 2. Deres primære mål er å sikre at de kan gi sine eiere den avkastning de forlanger. Hvis TV 2 kan tjene mer penger ved å droppe allmennkringkastingskravet, velger de det. Hvis det er lønnsomt å satse på betalings-tv, gjør de det. Fram til nå har politikerne hatt noe å tilby, enerett på reklamefinansierte tv-sendinger. Da kunne man stille krav. Etter 2009 er det man kan tilby langt mindre attraktivt. Da er det også lite man kan kreve.
Valgerd Svarstad Haugland bør være mest opptatt av hvordan hun kan sikre NRK i framtiden. Da TV 2 og NRK gikk sammen om å eie og bygge ut det digitale bakkenettet via Norsk Televisjon, ble det argumentert med at de to var allmennkringkastingskanaler. Når TV 2 ber om fritak for denne forpliktelsen, bør kulturministeren vurdere om man er best tjent med å legge opp til at det er NRK som får etablere det digitale bakkenettet, og invitere inn hele bunten av kommersielle kanaler som får konkurrere med hverandre og NRK om befolkningens tid og oppmerksomhet. Dette kan være et forhandlingskort i møte med TV 2. Da får vi se om de virkelig mener alvor av at de kan klare seg uten statlige privilegier i den digitale tv-verdenen som alle må inn i.
Hvis Valgerd Svarstad Haugland inntar den samme kjølige holdningen til TV 2 som hun inntok overfor P4, kan hun kanskje oppnå en del av det hun ønsker. Hun må kunne sette makt bak sitt ønske, ellers hopper privateide kanaler der hvor pengene er.