LEDER: Når det er blitt dyrere å ta taxi etter at konkurransen ble skjerpet, bør de mest ivrige konkurransetilhengerne kunne tenke den tanken at konkurranse er ikke er svaret på alt her i verden, i alle fall ikke når det offentlige må betale uansett, skriver redaktør Magne Lerø.
Sterkere konkurranse gir billigere varer og tjenester. Og derfor er de fleste for mer konkurranse. Ikke bare i næringslivet. Også i skolen skal det nå konkurreres mellom alle og enhver for å bli best og bedre. Når det er konkurranse vil nemlig alle skjerpe seg og yte mer – og det blir bedre for alle. I teorien i alle fall. Men spørsmålet er om mer konkurranse er den beste løsning på alle områder hvor det er mulig å konkurrere.
Etter at drosjetakstene ble sluppet fri i 2000, har prisene i Oslo steget med 44 prosent. Samtidig opplever næringen færre passasjerer og lavere inntjening. Før i tiden var Oslo Taxi i praksis enerådende. Nå har vi fått både Norgestaxi og Taxi2 i tillegg, så nå skulle det blitt mer konkurranse og lavere priser. Men prisene går altså opp, sjåførene må stå lenger tid mellom hver tur på holdeplassene, og de tjener mindre.
– Jeg tror ikke det er mulig å få priskonkurranse når det gjelder taxi fra holdeplass. Det er vanskelig for kunden å vite hva som er billigst og dermed forsvinner selskapets fokus på pris, sier Jon-Terje Bakken som er forsker ved Transportøkonomisk Institutt til Aftenposten. Han er overrasket over at Oslo kommune har valgt å øke antallet løyver uten å undersøke behovet.
Oslo kommune har enkelt og greit handlet ut ifra konkurranseideologien. Flere taxier og flere selskaper gir billigere turer. På papiret, ja. Men det som skjer i drosjenæringen i Oslo er at konkurranse fører til dårligere kapasitetsutnyttelse. Derfor må prisen økes.
Folk går ikke fra bil til bil i en drosjekø og forhører seg om pris. Skal vi bruke 200 kroner på en taxi, er vi ikke opptatt av å finne ut hvilke av de tre selskapene som kan tilby turen 10 kroner lavere enn de andre.
For noen år siden ble apotekbransjen deregulert. Noen trodde det skulle føre til lavere priser på medisiner. Det har det ikke gjort. Konkurransen fungerer ikke slik den skal etter læreboka på dette området heller. Det er heldigvis ikke så ofte de fleste av oss handler medisiner. Og når vi gjør det, går vi ikke rundt på flere apotek for å spørre om priser på de medisinene vi skal ha.
Om myndighetenes konkurranseiver fører til at vi må betale noen kroner mer for å ta drosje, kan vi leve med det. Det blir mer problematisk med dyrere priser som følge av konkurranse i de tilfellene det offentlige selv må betale. Det er mye som tyder på at deler av privatiseringen innen helsevesenet har ført til økte kostnader for det offentlige.
Der hvor forbrukere betaler, har vi et faktisk marked. Her må vi basere oss på konkurranse under overvåkning av Konkurransetilsynet. Når det ikke blir billigere taxi ved å åpne for konkurranse, bør de mest konkurransetro stoppe opp. På flere områder hvor det offentlige må betale uansett, vil det bli dyrere dersom vi slipper konkurransen løs.