LEDER: Er det noen redaktører i landet som ikke burde delta på smøreturer, er det Amund Djuve som skriver om de han lar seg smøre av, og som lever av å arrestere næringslivsledere som opptrer uklokt og på kanten av regler. Og det er beklagelig at Redaktørforeningen lusker unna når en av deres egne går i smørefella, skriver redaktør Magne Lerø.

Storebrand betalte i fjor både rypejekt og opphold for sjefredaktør Amund Djuve i Dagens Næringsliv og hans kone, skriver Aftenposten. DN betalte reisen for dem begge til Storebrands jakt- og fiskemekka i Verdal.

– Formålet med turene hvor vi har med forretningsforbindelser og samarbeidspartnere, er å pleie kontakten med disse. Vi synes det er naturlig at vi dekker oppholdet for gjester, sier informasjonsdirektør Egil Thomsen i Storebrand.

Amund Djuve sier han ikke har noen betenkeligheter med at Storebrand dekket oppholdet, og mener det er nyttig å treffe personer med kunnskap og innsikt i norsk næringsliv.

– Som hovedregel takker vi nei for ikke å komme i et avhengighetsforhold til den som omtales. Men vi kan da ikke være helt fanatiske, heller. Når vi inviteres til Storebrands anlegg, er der sært hvis jeg skal betale dem, sier Djuve til Aftenposten.

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, minner om DN er blant de aviser som har skrevet mest om smørekultur, og at de må bruke samme mål på seg selv som på andre.

– Pressefolk må insistere på å få betale turene sine selv. Storebrand er en viktig og interessant bedrift for DN, noe som gjør det enda viktigere at man betaler selv. Pressen som skal holde vakt over andre, kan aldri bli nøye nok i slike saker, sier Kokkvold.

Professor i journalistikk ved BI, Guri Hjeltnes, maner til forsiktighet og minner om at Djuve sitter i glasshus.

Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk redaktørforening, hvor Amund Djuve er medlem, mener hovedregelen må være at redaktører ikke skal la andre betale for seg.

– Har Djuve gått over grensen her?, spør Aftenposten.
– Det kan være, men det kommer an på hvordan han vurderer det, sier Øy.

Vi kan ikke forvente at en generalsekretær Øy skal økse til mot en av sine medlemmer, men han kan da ikke gli unna som en glatt ål i en slik sak. Det er lite modig å luske unna når en av ens egne går i smørefella.

Det er en smøretur i ordet egentlige mening Djuve har vært med på. Dette kalles med et pent ord for «relasjonsbygging» for tiden. Det er ikke forbudt. Det er heller ikke etisk forkastelig når det skjer åpent, innen rimelighetens grenser og at det ikke ses på som betaling for motytelse. Storebrand gjør med andre ord ikke noe galt. De må gjerne invitere gode kunder på jakt.

Har en bedrift regler som regulerer «smøring og relasjonsbygging», er det uetisk å bryte disse reglene. Vi trodde Dagens Næringsliv hadde slike regler, for pressen ønsker å være nesten like strenge som Vinmonopolet i forhold til sine leverandører på dette området. Vi kan ikke forestille oss hvordan disse reglene er i DN, dersom de ikke skulle ramme den type smøreturer som Djuve her har vært med på.

Storebrand er en sentral aktør i norsk næringsliv som DN jevnlig skriver om. Når redaktøren lar seg spandere på på denne måten, kan noen reise spørsmål ved om ikke Storebrand nettopp ved sin relasjon til redaktøren, kan oppnå en velvilje og forståelse som kan påvirke hvordan DN vil dekke en sak der Storebrand er involvert. Her burde derfor Djuve tenkt som man anbefaler når det gjelder habilitet. Hvis noen kan komme til å stille spørsmål om habilitet, bør man selv åpent ta det opp før spørsmålet blir stilt.

Vi har en viss forståelse for at Djuve mener at man ikke må være fanatiske. Men det er nettopp det mange mener DN er, når de dekker saker der ledere kan ha opptrådt uklokt eller på kanten av lover og regler. Det er ingen redaktører her i landet som burde være mer tilbekeholdne med å holde seg unna deltagelse på smøreturer enn Amund Djuve. Og DN er av de avisene i landet som har råd til å betale for de turene Djuve mener det er nyttig for ham å delta på.