Aaser sprengte bonusgrensen

LEDER: Det er nesten rørende å lese at styret i DnB Nor er så grensesprengende fornøyd med Svein Aaser, at de syntes det var på sin plass å sprenge grensene for bonusutbetaling som de selv har satt. Vi forstår godt at de ansatte håper på bonusbonanza i banken, skriver redaktør Magne Lerø.

Det meste skal være utmerket i DnB Nor for tiden. Fusjonen er utmerket, resultatene er utmerket, konsernsjef Svein Aaser er utmerket og han samarbeider utmerket med styret og «gamlesjefen» i Sparebanken Nor, Olav Hytta, som nå er styreformann i den fusjonerte banken. Svein Aaser har en årslønn på 4 millioner kroner. I tillegg kan han få en bonus på 35 prosent av lønnen. Men styret syntes det ble for stusselig som kompensasjon for innsatsen i fjor. De ga ham derfor en bonus på 1,9 millioner, slik at han samlet fikk utbetalt 5,9 millioner kroner for innsatsen i 2004.

– Vi følte det var på sin plass med en ekstra belønning som følge at de tøffe året vi har bak oss i fusjonsprosessen. Det har vært tøft for mange ansatte, men særlig for konsernsjefen, sier styreformann Olav Hytta til Dagens Næringsliv. Aasers lønn har økt med en million hvert år de siste to årene. Hytta sier de hadde lyst til å gi Aaser enda større lønnstillegg i år, men valgte å gå forsiktig fram.

Men Hytta klarte denne gang å styre lystene sine. Det vet nok ikke lederen i Finansforbundet, Jorunn Berland, om hun skal le eller gråte over. «Å, himmel og hav», svarte hun til Dagens Næringsliv da hun fikk vite om Aasers bonuspakke. Hun sier hun har problemet med å forstå hva som rettferdiggjør en slik bonus, men at dette selvsagt skal brukes for alt det er verd i de lokale lønnsforhandlingene.

Det hadde vært mye bedre om styret hadde valgt å sette opp Aasers lønn og forsvare det både intern og eksternt. Å argumentere med at fjoråret har vært så spesielt tøft for Åaser at han må få 600 000 kroner ekstra, i tillegg til en bonus på 1,3 millioner, virker temmelig patetisk sammenliknet med Hyttas uttalelser om sine «lyster».

Men bonuser er nå til å leve med. Det er åpent for alle og enhver, og de utbetales for god innsats. Det er bonusår i år. Bonuser kommer istedenfor alle mulige slags merkelige opsjonsprogrammer som får lederen til å være mer opptatt av aksjekurser enn langsiktig inntjening.

Også i USA ser vi den samme trenden. En undersøkelse som Mercer Human Resource har foretatt av de hundre største selskapene, viser at bonusutbetalingene i år er økt med 46,4 prosent. Bonusene øker, mens avlønning i form av opsjoner reduseres kraftig. Etter de store finansskandalene skjer det en grundig opprydning når det gjelder avlønning av ledere i USA. Boston Consulting Group mener å kunne påvise at aksjeopsjonen til ledere i selskaper som på en eller annen måte opererte utenfor eller på grensen av det lovlige, var 800 ganger mer verd enn det lederne i selskaper som holdt seg til sunne og gode regnskapsprinsipper hadde.

Ellers kan the Economist fortelle at amerikanske toppledere i de største selskapene tjener 400 ganger mer enn vanlige ansatte i gjennomsnitt.

Olav Hytta kan jo bruke dette som argument for å heve Svein Aasers lønn med en million eller to. Det må da være bedre en å gi ham en halv million ekstra i tillegg til lønn og bonus fordi han for eksempel er «ekstra flink og konstruktiv i en tid der det er beintøft å være norsk bank».