LEDER: Mens «jeg vil, jeg vil, men får det ikke til» preger regjeringens forslag til lovendringer for å gi varslere bedre beskyttelse, viser EDB Business Partner hvordan det skal gjøres i en del tilfeller. Det er viktigere å sikre anonymitet enn å utrede hva det betyr å være lojal, skriver redaktør Magne Lerø.

Regjeringens forslag til lovendringer som skal sikre varslere bedre rettsbeskyttelse, er relativt kjølig mottatt. Når regjeringen har valgt å ta utgangspunkt i forpliktelsen til lojalitet mot sin arbeidsgiver, blir det et «jeg vil, jeg vil, men får det ikke til»-preg over hele forslaget. Regjeringen ser for seg at en arbeidstaker skal ha gått alle runder internt, før man varsler myndigheten eller offentligheten om kritikkverdige forhold. Flere kan fortelle at de er blitt frosset ut etter at de først har «laget bråk» internt, for deretter å varsle eksternt.

Nå har imidlertid EDB Business Partner vist hvordan det kan gjøres. Ansatte kan ta kontakt med advokat Frode Sulland hvis de har mistanke om etiske brudd og ulovligheter i selskapet. Alle som tar kontakt er sikret anonymitet.

– Vår strategi er å være et åpent og forutsigbart selskap som nyter tillit. Vi kjenner ikke til at det skal være etiske brudd og ulovlighter i EDB Business Partner. Men med en organisasjon på over 3000 ansatte, kan vi ikke være sikre. De som eventuelt vet om slike tilfeller skal føle at det ikke medfører noen risiko å si ifra, sier finansdirektør Tore Valderhaug til Aftenposten.

Frode Sulland har ikke andre advokatoppdrag for selskapet. Får Sulland henvendelser fra ansatte, tar han saken opp med styreleder, som kan bestemme at det skal gjennomføre en granskning. Styrelederen vil ikke få vite hvem som har varslet. Vi må kunne forutsette at selskapet har en styreformann som vil ta sakene på alvor, siden de har innført en slik ordning. Men det har man selvsagt ingen garanti for. Og en ansatt i EDB Business Partner, har selvsagt frihet til å varsle myndigheter eller medier dersom han opplever at det ikke blir ryddet opp i forholdene via Frode Sulland og styreleder.

Kort tid etter at Svein Ludvigsen hadde tiltrådt som fiskeriminister, avskaffet han «fiskefusktelefonen». Han ønsket ikke en ordning basert på mistenksomhet. Det er en langt på vei en slik «fiskefusk»-telefon EDB Business Partner nå har innført. Det kan imidlertid være en hake ved ordningen. Dersom selskapet har begått et alvorlig lovbrudd, burde en jo blitt anmeldt og de som har ansvar for lovbruddet straffet. Nå kan man via Sulland få et varsel om å rydde opp slik at man unngår straff.

Det er umulig å finne ordninger som ivaretar alle hensyn. Å ta opp kritikkverdige forhold internt, krever både mot og styrke. Mange kvier seg for det, fordi de kjenner til historier der de som varslet ble frosset ut eller fikk sparken. Regjeringen vil sikre varslere økt rettsbeskyttelse. Varslere skal ikke bli sagt opp. Men lovverk og domstoler kan ikke hindre at ansatte blir frosset ut.

Prisen for å varsle er ofte høy. Ansatte i EDB Business Partner som oppdager alvorlig kritikkverdige forhold kan nå få sagt fra på en ryddig måte, uten å måtte betale denne prisen.