Tøffere fagforeningskamp

LEDER: Når arbeidstakerorganisasjonen taper viktige slag i politikken, er det forståelig at de forsøker seg på omkamp i neste års tarifforhandlinger. Det meste må nok arbeidsgiverne si nei til, men i forhandlinger må en lytte også inne på prinsippenes område, skriver redaktør Magne Lerø.

Fjorårets lønnsoppgjør ble preget av streiker om prinsipper. Kroner og øre ble man rimelig greit enige om. Det kan bli enda tøffere runder om prinsipper i framtiden. Neste år må arbeidsgiverne forberede seg på at pensjon og arbeidsmiljø blir tema i lønnsoppgjøret, sier administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen NAVO, Lars Haukaas, til Aftenposten. Han mener arbeidsgiverne må legge en strategi for å stå imot krav om bedre ordninger enn det lovverket legger opp til.

De fagorganisert har mobilisert kraftig for at det ikke skal gjøres endringer i arbeidsmiljøloven som de oppfatter som angrep på faglige rettigheter. De har bare delvis vunnet fram. Stortinget kommer etter all sannsynlighet til å åpne for midlertidige ansettelser og tillate mer overtid. Dette er de fagorganiserte sterkt imot. De unngår neppe innstramninger i pensjonsordningene. Vi må regne med at det fremmes krav ved hovedforhandlingene neste år, som i praksis setter til side Stortingets endringer i forhold til egne medlemmer. Finn Bergesen jr. i NHO har advart mot at lønnsoppgjørene i sterkere grad skal handle om det som han mener er politikernes sak å avgjøre. Han kan gjerne ønske at lønnsoppgjørene bare skal handle om kroner og øre, men det er nok ikke denne virkeligheten NHO befinner seg i. Lars Haukaas ser mer realistisk på dette, men deler for så vidt Bergesens syn.

Haukaas mener vi står overfor et trendskifte der det ikke lenger er slik at politiske prosesser går i den retning fagbevegelsen ønsker.

– Fagbevegelsen oppfatter tvert om lovgivningsprosessen som en angrep på tilkjempede rettigheter. Vi står overfor en arbeidstakerside som i økende grad mister til tilliten til lovgivningen, sier Haukaas til Aftenposten.

Dette lover ikke godt for utviklingen på arbeidslivets område. Både arbeidsgivere og arbeidstakere vil bli tapere dersom vi går inn i en periode med økt uro og flere streiker.

Det har vært bedriftene i konkurranseutsatt sektor som har lagt rammene for lønnsoppgjørene. Det kan være disse oppgjørene som blir de enkleste å få på plass framover. Her forstår arbeidstakerne utmerket godt hva som kommer til å skje dersom bedriftene pådrar seg for høye kostnader, enten det skjer i form av høyere lønninger eller bedre sosiale ordninger. Men også disse bedriftene har interesse av at ikke arbeidsgiverne styrker sin handlefrihet på bekostning av de ansattes interesser.

Det er mer fristende å stå hardt på krava i offentlig sektor, hvor en kan sende regningen videre til staten. Men arbeidstakerne i offentlig sektor kan ikke kreve ordninger som gjør at virksomheter med en stor grad av organiserte arbeidstakere får et kostnadsnivå som ligger betydelig høyere enn det virksomheter med mange uorganiserte har.

Sosial- og arbeidsminister Dagfinn Høybråten har lyttet til de fagorganisertes innvendinger, både når det gjelder arbeidsmiljøloven og endringer i pensjonsordningene. Fagorganisasjonenes oppgave er å kjempe for medlemmenes interesser, men det blir håpløst dersom alle nåværende bestemmelse får status som hellige kyr som ikke kan røres. Vi tror ikke på de fagorganisertes påstander om at arbeidsgiverne grovt vil utnytte muligheten for midlertidig ansatte. Det er ingen ulykke om enkelte arbeidstakere avtaler at de jobber 13 timer en dag mot å kunne slutte tidligere en annen dag.

Vi har vanskelig for å tro at slike spørsmål vil bli hovedkrav ved neste års tarifforhandlinger. Men vi ser ikke bort fra at det kommer krav som vil sikre ansatte bedre ved oppsigelser. Dette må arbeidsgiverne være rede til å forhandle om. Når det er stor uro og usikkerhet om folk får beholde jobbene sine, er det ikke annet å vente at de vil at fagforeningene skal kjempe for bedre ordninger om de mister jobben og bedriftene har godt med penger til å betale mer enn «minimumstakst».

Når arbeidstakerorganisasjonen taper viktige slag i politikken, er det forståelig at de forsøker seg på omkamp i neste års tarifforhandlinger. Det meste må nom arbeidsgiverne si nei til, men i forhandlinger må en lytte også inne på prinsippenes område.