LEDER: Vi merker suset av en hundre år gammel reguleringsånd når Kristin Halvorsen skal forklare hva slags næringspolitikk SV står for. Men hun kan bare glemme å få Jens Stoltenberg med på å skru klokken tilbake, skriver redaktør Magne Lerø.

Ingen bør være i tvil om at en ny regjering med Ap, SV og Sp vil bety en politisk kursending. Men at det går så galt at SV vil få gjennomslag for sitt næringspolitiske syn, tror vi dog ikke. Både SV og Sp vil nok slå kloa i noen flere oljemilliarder, men SV kan bare glemme å få Ap med på at staten skal kjøpe tilbake de aksjene de har solgt i Statoil, Hydro, Telenor og bankvesenet. Dette går SV inn for i sitt nye arbeidsprogram, og selvsagt setter de foten ned for ytterligere privatisering av offentlige oppgaver.

– Forslaget er i tråd med ånden til de som lagde konsesjonslovgivningen for 100 år siden. De sikret verdiene våre for å sikre utbytting, sier SV-leder Kristin Halvorsen til Aftenposten.

At det er en hundre år gammel reguleringsånd vi her merket suset av, er det ingen grunn til å tvile på. Det SV imidlertid har glemt, er at vi nå lever i en tid hvor det ikke er knapphet på de ressurser staten tok forvaltningsansvaret for. Store deler av befolkningen vender seg nå bort fra Telenor fordi de ikke oppleves som «best og billigst». Telenor satser stort på å bli en internasjonal teleaktør på mobilsiden og har for lengst innsett at de må konkurrere på sitt hjemmemarked. I dag offentliggjør Post- og Teletilsynet en rapport som viser at Telenor tar seg for mye betalt for å leie ut linjene sine til andre aktører som vil tilby bredbånd. Hva er poenget med at staten skal eie dette selskapet hundre prosent? Enda mindre grunn er det til at staten skal kjøpe seg opp i Hydro. Hydro opptrer presist som andre børsnoterte selskaper. Hydroledelsen nekter å forholde seg til et styre som er opptatt av noe annet enn å ivareta alle aksjonærenes interesser. Staten eier aksjer i Hydro for å maksimere profitten, ikke for å nå politiske mål. Hydro er ikke et instrument i politikernes hender, selv om noen politikere til tider fristes til å tro det. Hydro kan bry seg like lite med hva politikerne mener som det privateide Aker Kværner.

Poenget med å være tungt inne på eiersiden i de store selskapene er at vi kan forhindre utenlandsk oppkjøp. Derfor bør staten eier over 33 prosent i flere av våre finansielle og industrielle flaggskip. Men 100 prosent er ikke noe poeng. Det avgjørende skillet går når en oppretter et aksjeselskap. Da er maksimering av overskudd det primære mål. Det har vi sett når det gjelder Posten.

Privatiseringsmotstanderne i Ap tapte kampen om Statoil og Telenor. Selv om privatiseringsiver i Ap nå har avtatt, får man nok ikke Jens Stoltenberg med på å skru klokken tilbake. Men han vil ikke yppe til strid med forslag om at staten selger seg ytterligere ned. Skal det skje, må det skje via fusjoner, eller at styret i selskapet kommer opp med gode begrunnelser. Men med SV og Sp på laget, spår vi at de statlige eierandelen i de store selskapene vil være på stedet hvil de neste fire årene.