Dagblad-ansatte lukker øynene

LEDER: Når de ansatte i Dagbladet bryter samarbeidet med ledelsen om innsparinger i en situasjon hvor inntektene raser nedover, er det et forsøk på å melde seg ut av virkeligheten. Ansatte løser ikke sine egne problemer med å krabbe ut av banen og ta oppstilling på sidelinjen, skriver redaktør Magne Lerø.

De ansatte i Dagbladet har brutt samarbeidet med ledelsen om å spare inn 100 millioner kroner i løpet av 2007. Ledelsen mener det er nødvendig som følge av en kraftig nedgang i løssalget. Dagbladet mistet 2,6 prosent av leserne i fjor og fikk et opplagsfall på 1,6 prosent. I januar og februar skal opplagsfallet ha vært på 10 prosent. Alt tyder på at nedgangen vil fortsette. Det er ikke like mange som kjøper VG og Dagbladet, når de kan lese mye av det papiravisen inneholder på nettet på jobben eller hjemme.

Dagbladet har hyret inn det internasjonale konsulentselskapet Boston Consulting Group (BCG) for å bistå i prosessen. BCG har gjennomført tilsvarende prosesser i Adresseavisen og i Aftenposten. Også der protesterte de ansatte mot de metodene firmaet benyttet for å identifisere mulige kostnadskutt.

Journalistene i Dagbladet reagerer særlig på at konsulentene vil måle journalistenes effektivitet ved å «ta tiden» på hvor lang tid det tar å skrive artikler. Journalistene hevder at dette er umulig å måle fordi det avhenger av hva slags sak det dreier seg om, journalistens kunnskapsnivå og hvor grundig man skal gå til verks. De nekter å være med på at slike målinger skal danne grunnlag for nedbemanning som kan innebære oppsigelser.

– Folk er bekymret for arbeidsplassene sine, og frykter for hva som kommer til å skje. Ledelsen har sagt at det kommer nedbemanning, men vi ønsker i så fall en frivillig nedbemanning, sier klubbleder Ulf André Andersen til Journalisten. Hvis Dagbladet skal spare 100 millioner kroner, tyder alt på at de må kutte om lag 80 stillinger.

Dagbladet gikk med 90 millioner kroner i overskudd i 2004, og 60 millioner i 2003. Styret har vedtatt å betale 30 millioner i utbytte i år. Journalistene mener dette er et dårlig signal til de ansatte midt oppe i en dramatisk spareprosess.

Ansvarlig redaktør Thor Gjermund Eriksen må nå drive spareprosjektet videre, med de ansatte på sidelinjen. Det kan være han i ettertid ser at det ikke var så lurt å forsøke å presse journalistene inn i BCGs målemetoder. Men spørsmålet er om det er mulig å få journalistene til å samarbeide, når det ligger i kortene at kostnadskutt kan bety oppsigelser i tillegg til frivillige ordninger.

Kriseforståelsen begynner nok å sige inn over journalistene i Dagbladet. De kan ikke melde seg ut av virkeligheten. Men ved å bryte samarbeidet med ledelsen, vil de markere overfor styre og ledelse at er rede til å stå beinhardt på for å ivareta egne interesser. Når ledelse og ansatte kommer i konflikt på denne måten, forsterkes problemene. De må nå bruke enda mer tid på interne prosesser i en situasjon der man trenger å skjerpe det eksterne fokus, lage en bedre avis og skaffe flere inntekter.

Det er vanskelig å drive god ledelse når alle ansatte melder seg ut i forhold til strategi og bemanning framover. Det er neppe lurt av ledelsen i Dagbladet å sette hardt mot hardt nå. De ansatte må få noe mer tid til å forstå at det vil stå om avisens eksistens dersom man ikke makter å tilpasse kostnadene til inntektene. Situasjonen er imidlertid såpass alvorlig, at ledelsen ikke kan vente med å få effekt av de første kostnadskuttene. 90 millioner i overskudd blir fort til underskudd dersom opplaget faller med fem–ti prosent.

Det sitter langt inn for fagforeningene i aviser som Dagbladet å akseptere oppsigelser. Men avisen kan neste år komme i den situasjon der det ikke er fnugg av tvil om at det foreligger saklig grunn for oppsigelser. Da må de ansatte godta det. Man får ikke fagforeningene til å kjøre rettssaker dersom man på forhånd vet man vil tape.

Før man kommer så langt, vil vi kunne oppleve konflikter internt mellom grupper av ansatte. Både i Dagbladet og i andre aviser gjøres det i dag mye dobbeltarbeid knyttet til de såkalte «filmsatsparagrafene», en bestemmelse som sikrer at kun medlemmer av Norsk Grafisk Forbund kan gjøre ferdig sider til produksjon. I praksis gjør avisens designere 90 prosent av jobben, som så grafikerne gjør på nytt. Når journalister får sparken fordi grafikere har avtalefestet rett til dobbeltarbeid, kan det bli livlig i Dagblad-huset.

Både Aftenposten, VG og Dagbladet har nok gitt Mediebedriftenes Landsforening beskjed om at nå er det på tide å gå i krigen for å få vekk filmsatsparagrafen.