Hagen og Valla hånd i hånd

LEDER: «Rikingen» Stein Erik Hagens tilbud om milliondryss over de borgerlige partier hjelper Gerd-Liv Valla til å forsvare LOs støtte til Ap. Og selvsagt vil de begge ha noe igjen for sin politiske investering, skriver redaktør Magne Lerø.

Det er ikke uproblematisk for LO-leder Gerd-Liv Valla å gi millioner i støtte til Ap og gå inn i sentralstyret i partiet sammen med de to andre «LO-bossene» Jan Davidsen og Kjell Bjørndalen. Det er tross alt bare om lag halvparten av LOs medlemmer som stemmer Ap. Hun kan risikere at noen melder seg ut, eller mest sannsynlig at flere vegrer seg for å melde seg inn, når LO så til de grader omfavner Ap for tiden. Men i dag kommer Stein Erik Hagen henne til hjelp. Over hele førstesiden i Aftenposten kan Hagen fortelle at han nå kaster seg inn i valgkampen. Og måten han vil gjøre det på, er å dele ut millioner til alle de borgerlige partiene. Hagen sier han er provosert over LO og at han ser det som sin plikt å bidra til å utjevne forskjellene som er skapt ved LOs sponsing av Ap.

Det er ikke noe nytt at Stein Erik Hagen støtter de borgerlige. Men når landets nest rikeste mann rykker ut på denne måten, kan Gerd-Liv Valla argumentere med at det er nødvendig å støtte Ap både økonomisk og politisk, fordi de rike og høyresiden trapper opp sin støtte til de borgerlige. «Hvem var det som begynte»-debatten, som Hagen forsøker å begrunne sin støtte med, blir uvesentlig.

Kjell Magne Bondevik liker dårlig at Jens Stoltenberg og Gerd-Liv Valla klistrer ham til kapitalistene. Bondevik rykket i helgen ut med kritikk av det samrøre som LO og Ap nå legger opp til. Jens Stoltenberg vet at angrep ofte er det beste forsvar – og Bondevik ble møtt med påstander at «de rike» støtter de borgerlige og regner med de får igjen for det med lavere formueskatt.

Hagen sier han i år var i tvil om å gi støtte, fordi det fører til kritikk og mistenkeliggjøring. Han har tidligere vært formann i Høyres økonomiutvalg, og understreker at verken han eller andre stiller betingelser knyttet til den støtten de gir.

Det er særlig Høyre som har nytt godt av store pengesummer fra private givere. Fordi mange av disse har ønsket anonymitet, har Høyre vegret seg mot offentliggjøring. Men nå er partiene enige om åpenhet om all økonomisk støtte til partiene. Mye er vunnet med det.

Det nytter ikke i demokratiets navn å nedlegge forbud mot at privatpersoner eller organisasjoner kan gi økonomiske bidrag til politiske partier. Vi anser det som en demokratisk rettighet at et medlem i et parti har rett til å gi både små og store beløp til det partiet en er medlem av. Stein Erik Hagen opererer i en egen rikmannsklasse. Han vil gi til alle som holder seg på god avstand til LO.

Når LO nå knytter sterkere bånd til Ap og øker pengestøtten, gjør de det for å oppnå en politisk gevinst. LO bruker tid og penger på Ap, fordi de mener de på denne måten kan ivareta sine medlemmers politiske interesser best mulig.

Stein Erik Hagen deler ikke hodeløst ut millioner fordi han er provosert av LO. Han vil ha noe igjen for sin politiske investering. Han ønsker en borgerlig regjering fordi det er mest i tråd med hans samfunnssyn. Hagen regner nok også med at etter fire år med en borgerlig regjering vil hans egen formue være høyere enn etter fire år med rød–grønt styre. Bidrag til en borgerlig valgseier kan dermed bli en lønnsom investering.

Men det er politikken – og ikke de politiske partiers reklamebudsjetter – som er det avgjørende. Derfor er vi mest tjent med en debatt som fokuserer på politikkens innhold og ikke på hvordan de politiske partier finansierer sin valgkamp. En «hagenmillion» eller to, gjør intet politisk under.