Rett høyre fra Heyerdahl

LEDER: Når Jens P. Heyerdahl flesker til mot Stein Erik Hagen handler det om makten i Orkla, men det illustrerer også at Hagen surrer så mye i mediene at han står i fare for å sette den eierstyring han ivrer for i miskreditt, skriver redaktør Magne Lerø.

Når det gjelder å holde kjeft og svare «ingen kommentar», er det få næringslivsledere som gjør Jens P. Heyerdahl rangen stridig. Hans strategi er å si minst mulig, men også Heyerdahl opererer med unntak på regelen. Og da flesker han gjerne til. I Aftenposten i dag serverer han en knusende kritikk mot Stein Erik Hagen. Han skriver at han føler seg «kriminalisert og diskriminert» av Hagen, og hevder Hagen serverer løgn og usannheter som det passer ham. Dermed et buen spent foran dagens generalforsamling, der Hagen-fløyen og Heyerdahl–Jebsen-fløyen skal kjempe om en viktig plass i Orklas bedriftsforsamling.

I sitt leserinnlegg skrev Hagen at «den største trusselen mot langsiktig verdiskaping er disposisjoner som konsernsjefer i ’eierløse’ selskaper foretar for å berike seg selv og bygge opp en personlig maktbase i så vel selskapet som i samfunnet».

I et intervju i tilknytning til innlegget sa Hagen at han «tenker både på Enron og Ahold, og at Jens P. Heyerdahl i Orkla er et norsk eksempel». Videre påstår Hagen at Heyerdahl, i en julemiddag hjemme hos ham, har sagt at han ser på aksjonærene som noen som låner selskapet billige penger.

Hagen har jo for vane «å slenge med leppa». Det er ikke godt å vite hva han mener etter at han har fått tenkt seg om og hørt hvordan andre oppfatter hans uttalelser. Hagen ber om unnskyldning hvis Heyerdahl oppfatter at han setter ham i samme bås som ledelsen i Enron. Han sier han bare vil kritisere Heyerdahl for å ha bygget opp en personlig maktbase i Orkla, og at han er full av beundring for de resultater Heyerdahl har skapt. Han fastholder imidlertid uttalelsen om at aksjonærene kun er noen billige lånegivere.

Vel kan Heyerdahl ha et annet syn enn Hagen på fordelingen av makt mellom eiere, styre og administrasjon, men å karikere Heyerdahl med noe han skal ha sagt i en julemiddag, er bare dumt. Hagen bør jekke opp refleksjonsnivået sitt opp noen hakk. Hvis ikke, bidrar han bare til å sette de eierstyringsidealer han forfekter i miskreditt.

Stein Erik Hagen er et eksempel på at det ikke følger klokskap med makt. Han ønsker tydeligvis å framstå som den gode eierstyrings representant her til lands. Men først og fremst oppfattes han nok som en eier som durer i vei og utøver makt for på sikre egne interesser. Hagen tar ikke fem øre for å sable ned sine motstandere i næringslivet i mediene. Her er det ingen over og ingen ved siden.

Jens P. Heyerdahl har lite formell makt i Orkla, men han har fortsatt innflytelse. Hvis Hagen får det som han vil på generalforsamlingen i dag, er han i ferd med å vinne kampen om Orkla. I så fall kan vi gå mot roligere tider i selskapet. Vinner ikke Hagen fram, må han enten legge opp til mer bråk, eller innrette seg i forhold til at han bare eier ti prosent av selskapet. Det er sjelden vi ser aksjonærer med ti prosents eierandel herje så mye i mediene med et selskap som det Hagen presterer.

Stein Erik Hagen sier han etterlyser mer temperatur i styrerommene. Vi tviler ikke på at han er i stand til å skape det i Orkla. Han kan for eksempel sette foten ned for hvem som skal ansettes som ny konsernsjef i selskapet.