LEDER: Arbeidstilsynet vil be sykehusene skjerpe seg, slik at ikke de ansatte blir syke. Forskere og helseministeren ber Stortinget skjerpe seg, så ikke helseforetakene blir funksjonsudyktige. Løsningen er neppe å slippe løs et hundretalls politikere på regionalt nivå, skriver redaktør Magne Lerø.

Arbeidstilsynet er i ferd med å undersøke arbeidsforholdene ved landets sykehus. Allerede nå varsler tilsynet, via NRK, at tingenes tilstand ikke kan aksepteres. Bemanningen ved flere avdelinger er for lav, de ansatte har ikke god nok beskyttelse mot enkelte typer kjemikalier, og korridorpasienter skaper uholdbare arbeidsforhold. Arbeidstilsynet vil pålegge sykehusene å skjerpe seg.

Noe av dette er gammelt nytt. Flere sykehus sliter med å få fylt opp ledige stillinger. Det som er nytt, er at bemanningen ved mange sykehusavdelinger er lavere fordi det skal spares penger. Det spares særlig på vikarer, men også på fast ansatte.

Hvis Arbeidstilsynet klasker en kritisk rapport om arbeidsforholdene ved landets sykehus i bordet til helseminister Ansgar Gabrielsen, må han ta det på alvor. Spørsmålet er om det spares så mye av det går ut over de ansatte ved sykehusene.

Gabrielsen har gjort det klart at han vil gå inn for mer penger til sykehusene i revidert nasjonalbudsjett. Det er nødvendig. Ikke bare fordi det er et valgår. Sykehusene klarer ikke å få driften i balanse slik Stortinget tidligere har vedtatt. I fjor gikk sykehusforetakene samlet med 2 milliarder i underskudd. Det var bare Helse Øst som kom i pluss, med 90 millioner.

Helse Sør får lov til å gå med en halv milliard i underskudd også i 2005, men fra 2006 skal de også i balanse. Helse Vest, Helse Nord og Helse Midt-Norge sparer det de orker for tiden. Ingen vil selvsagt si nå at man ikke klarer balanse i år. Det vil være en bombe om de klarer det.

Professor i helsepolitikk ved Universitetet i Oslo, Terje P. Hagen, sier til Aftenposten at det er mangel på politisk styring og ledelse som er grunnen til at helseforetakene ikke klarer budsjettene. Han peker på at Helse Øst har klart det, til tross for at rekordmange pasienter fikk behandling.

– Dette er faktisk ett av de få eksemplene jeg har fra min 20-årige forskerkarrière på at ledelse har effekt. Helse Øst har presset organisasjonen til en bedre effektivitetsutvikling enn i de andre regionene. Samtidig er ikke pasientene rammet, sier Hagen.

De fleste helsepolitikerne på Stortinget er ikke enige. De mener sykehusene mangler penger.

Fredag fikk helseminister Ansgar Gabrielsen den første evalueringsrapporten om helsereformen på sitt bord. Her konkluderer forskerne med at politisk press og overstyring gjør det vanskelig for de regionale helseforetakene å styre sykehusene slik de ønsker.

– Politikerne vil styre mer. De regionale helseforetakene trekkes nærmere den regionale helseforvaltningen. Vi har sette flere eksempler på politisk overprøving av styrevedtak. Dette er ikke forenelig med en fortaksmodell, sier seniorforsker Ståle Opedal, som er en av dem som har vært med å lage rapporten, til Aftenposten.

Helseminister Ansgar Gabrielsen erkjenner at det er et problem at ingen sak er for liten for Stortinget, og at medieoppslagene styrer dagsordenen for sykehus-Norge.

– Ingen sak er for liten til at Stortinget skal synes og mene noe om den. Når jeg ser på hva som var reformens intensjon, så kan det jo tyde på at Stortinget har glemt det. Forutsetningen for reformen var at Stortinget rolle skulle være mer overordnet og av strategisk politisk karakter, sier Gabrielsen til Aftenposten.

Hvis Gabrielsen tror stortingspolitikere vil slutte å blande seg inn i hva som skjer i sykehussektoren, er det ren ønsketenkning. Landsmøtene i Venstre, Ap og KrF har alle sagt at det må sterkere politisk styring til av helse-Norge. Selv om de ikke har låst seg til hvordan det skal skje, peker mange på at sykehusene må legges inn under regioner med folkevalgt ledelse. Da er vi tilbake til noe av det helsereformen skulle forhindre, nemlig uklarhet i ansvarsforholdene mellom det enkelte sykehus, fylkene og staten. Frps helsepolitiske talsmann, John Alvheim, tilkjennegir at Frp vil gå motsatt vei. Han vil ha et enhetlig helsevesen, et enhetlig eierskap og vil at både driftsansvar og finansiering legges på kun ett nivå: statens.

Når politikerne ikke vil holde seg unna enkeltsakene, er det ikke grunnlag for en helseforetaksmodell. Da er det bedre å sentralisere helsevesenet enn å desentralisere det ned på et nytt folkevalgt nivå. Bevilgningene til helsevesenet må økes i årene framover, som følge av at befolkningen blir stadig eldre. Helse er et av de mest brennende temaene. Politikerne på Stortinget vil ikke holde fingrene fra fatet selv om vi får regionale foretak med folkevalgt ledelse. Det ser ut til at det beste er at politikerne på Stortinget får ta ansvaret, både til å si ja og nei til alt og alle i alle regioner, men selvsagt via en helseminister og et helsedirektorat som iverksetter det Stortinget har bestemt.