LEDER: Markedet produserer beintøffe utfordringer på løpende bånd for ledelsen i Dagbladet –  hovedeier og styreformann Jens P. Heyerdahl, sjefredaktør Thor Gjermund Eriksen og leder av jounalistklubben, Ulf André Andersen – som må velge å gå i krigen eller svelge kameler, skriver redaktør Magne Lerø.

De ansatte i Dagbladet brøt i mars samarbeidet med ledelsen om å spare inn 100 millioner kroner i løpet av 2007. Ledelsen mener det er nødvendig som følge av at man nå ser ut til å gi ut flere titusener færre aviser enn i fjor. Journalistene rev seg i håret i protest og fortvilelse over de modellene og spørsmålsstillingene som Boston Consulting Group (BCG) la til grunn for sitt arbeid med å foreslå en rimeligere og mer effektiv organisasjon for avisen. Men spillet gikk videre, med journalistene på tribunen.

I dag forteller Dagens Næringsliv at BCG har levert sin rapport der de foreslår å fjerne to av fem stillinger i nyhets- og kulturredaksjonen, og kutte nærmere 60 årsverk i redaksjonen og på desken. Alle lederne i avisen har ennå ikke sett rapporten. Leder for journalistklubben, Ulf André Andersen, vet ingen ting, og nøyer seg med å si at «om dette stemmer, er det brudd på informasjonsplikten ifølge hovedavtalen». I løpet av uken skal både ledere og fagforeninger få informasjon. Hvor sjefredaktør Thor Gjermund Eriksen befinner seg i beslutningsprosessen, er ikke godt å si.

I dag er det nok texas i Dagbladet. Journalistenes karakteristikker av BCG og ledelsens planer ligger på nivå med det Kjell Inge Røkke presentere på telefonen når han blir truet med pinlige avsløringer. I en avis i nedskjæringstider regner gjerne redaksjonen seg som det mest hellige og urørlige. Det er jo de som lager «det man lever av». Hvis sjefredaktør Thor Gjermund Eriksen stiller seg bak BCG-tenkningen om å slanke redaksjonen med 60 personer, er det fare for at journalistene opplever at deres egen sjefredaktør har gått rett i strupen på dem.

Klubbleder Andersen står overfor en gedigen lederutfordring. Han kan blåse i basunene og be medlemmene flokke seg bak ham, klare til krig. Eller han kan pliktskyldigst ta avstand fra planene offentlig, forsøke å roe gemyttene internt, få journalistene en etter en å stikke fingeren i jorden og legge opp til dialog med ledelsen om et kostnadskutt som svir. I en slik prosess inngår svelging av en og annen kamel.

Jens P. Heyerdahl eier, eller i alle fall kontrollerer han, rundt 40 prosent av Dagbladet – og han er styreformann. I Orkla-sammenheng har Heyerdahl markert seg som en leder som har vært opptatt av dialog med de ansatte. Han er en varm tilhenger av bedriftsdemokratiet. I den situasjonen Dagbladet er i, kunne de neppe ønsket seg en bedre styreformann. Ingen trenger å være i tvil om at Heyerdahl ønsker avisens beste. Men som andre investorer og eiere, vil Heyerdahl ha en normal avkastning på sine aksjer. Dagbladet gikk med 90 millioner kroner i overskudd i 2004, og 60 millioner i 2003. Styret har vedtatt å betale 30 millioner i utbytte i år. Journalistene mener dette er et dårlig signal til de ansatte midt oppe i en dramatisk spareprosess. Journalistene kan nok bare glemme at eierne vil slutte å ta ut utbytte, selv om man holder på å slanke staben. Men Heyerdahl unngår neppe å bli utfordret av de ansatte på å vise moderasjon som eier i den situasjonen man er i.

Sjefredaktør Thor Gjermund Eriksen står overfor en krevende utfordring med å få organisasjonen han leder til å forstå den situasjonen markedet har brakt en opp i, få oppslutning om den strategien han vil følge og få aksept på ubehagelige nedskjæringstiltak. Det nytter for eksempel ikke å komme trekkende med at man vil være best på nyheter, når man kutter antallet nyhetsjournalister. Det er nok her det svir mest. Hvis Dagbladet må kutte for mange journalister, slik at man ikke har folk nok til å grave fram nyheter og drive undersøkende journalistikk, er det et brudd med avisens tradisjon. Avisen kan dermed være i ferd med å miste sin eksistensberettigelse.

I løpet av denne våren har nok kriseforståelsen begynt å ta bolig blant journalistene i Dagbladet. De kan ikke melde seg ut av virkeligheten. De kan heller ikke bryte samarbeidet med ledelsen. Både ansatte og ledelse vet at de nå bruker for mye tid på interne prosesser, i en situasjon der en burde brukt all tid på å lage en best mulig avis og skaffe flere inntekter.

Situasjonen for Dagbladet er såpass dramatisk at det nok er saklig grunn for oppsigelser. Det sitter langt inne for fagforeningene å akseptere det. Derfor satser man nå maksimalt på sluttpakker som er såpass gode at det lokker de som er i faresonen til slutte. Klubben har neppe noe annet valg enn å anbefale sluttpakker i stor målestokk.

Det er ikke kjent hva BCG-rapporten sier om det dobbeltarbeid, som i dag gjøres knyttet til den såkalte «filmsatsparagrafen» – en bestemmelse som sikrer at kun medlemmer av Norsk Grafisk Forbund kan gjøre ferdig sider til produksjon. I praksis gjør avisens designere 90 prosent av jobben, som så grafikerne gjør på nytt. Det er meningsløst om journalister må slutte fordi grafikere har avtalefestet rett til dobbeltarbeid.