LEDER: Hvis det i det hele tatt er noe å spare på å sette offentlige tjenester ut til private, kan økt byråkrati føre til at vinninga går opp i spinninga. Undersøkelsen fra Asplan Viak viser at konkurranseutsetting så visst ikke er noen mirakelmedisin, skriver redaktør Magne Lerø.

Det stat og kommune kan spare på å konkurranseutsette tjenester, kan bli spist opp av økt byråkrati. En studie som konsulentselskapet Asplan Viak har utført, viser at 5–10 prosent av de totale kostnadene ved å sette tjenester ut på anbud, kan gå med til arbeid med anbudsinnbydelser, kontroll og oppfølging av de ulike aktøren.

– Konkurranseutsetting gir noen gevinster på kort sikt, og dette kan være forførende, sier Helge Dønum i Asplan Viak til Klassekampen. Studiet som selskapet har uført er gjort på oppdrag av Fagforbundet. Kari Kolle i Asplan Viak, som har deltatt i evaluering av omstillinger ved sykehjem i Oslo, peker på at det offentlige også kan oppnå innsparinger ved å satse på «medarbeiderinitiert omstilling» uten bruk av anbud.

Den undersøkelsen Asplan Viak har foretatt, viser at konkurranseutsetting må brukes med fornuft. Når man tar hensyn til de økte byråkratikostnadene, er det de fleste steder lite å vinne på å sette for eksempel omsorgstjenester ut på anbud. En kommune som driver fire sykehjem, burde kunne makte å drive det femte rimeligere enn en privat aktør. En kan hente ut synergieffekter ved driften av flere sykehjem. Selv om en privat aktør kan dra fordeler av å ha virksomhet spredt over flere kommuner, skal det mye til at man kan klare å drive et sykehjem med samme kvalitet vesentlig rimeligere enn det offentlige. Personalkostandene utgjør jo rundt tre fjerdedeler av de totale kostnadene. Det er ikke mye feite lønninger å kutte i innen omsorgssektoren, og de fleste steder løper de ansatte fort allerede.

Høyre flagget først «privatisering» som medisin for kostnadsbesparelser i kommunene. Deretter ble samme sak betegnet som «konkurranseutsetting». Det har mange kommuner hatt gode erfaringer med på enkelte områder, men det er ingen mirakelkur som gir bedre og billigere tjenester. Vi har en del tilfeller, blant annet i Oslo, hvor de ansatte har våknet, deltatt aktivt i omstillingen, levert anbud på drift av egen arbeideplass i fortsatt offentlig regi og vunnet anbudet i konkurranse med private. Her har man fått til positiv omstilling som følge av konkurranseutsetting. Andre steder har ansatte i offentlige sektor skjerpet seg for å hindre konkurranseutsetting.

Konkurranseutsetting ser ut til å ha vært mest vellykket på det teknisk-administrative området. Her har private hatt konkurransefortrinn fordi de har kompetanse og teknolog som det offentlige ikke har.

Vi tviler på om Ernas Solberg vil gjøre konkurranseutsetting i helsesektoren til en viktig sak i valgkampen. Det har etter hvert dukket for opp mange eksemplet på kritikkverdige forhold, knyttet til at private utfører oppdrag for det offentlige. Konkurranseutsetting har kommet for å bli – på et moderat og fornuftig nivå der det virkelig er penger å spare.