LEDER: Bærum kommune gir Camilla Bø (28) og 13 andre funksjonshemmede sparken etter mange års arbeid i en vernet bedrift fordi de ikke er lønnsomme nok. Istedenfor tilbys de friluftsliv og svømming. Riktig ille og et eksempel på ansvarsfraskrivelse, skriver redaktør Magne Lerø .

Bærum kommune vil spare penger ved å sparke de ansatte ved vernede bedrifter som er minst produktive. Asker og Bærum Budstikke forteller om Camilla Bøe (28) som for syv år siden fikk begynne med keramikk. Hun trives godt og er svært stolt av det hun har laget. Men dette er ikke god nok butikk. Kommunaldirektør Einar Kindberg forklarer at Camilla og 13 andre funksjonshemmende ved de kommunale arbeidssentrene i Bærum må slutte når det skal spares 7,5 millioner kroner.

– Da er det nødvendig å omstille produksjonen og gjøre den mer produksjonsrettet, altså øke inntjeningen, sier Kindberg til Budstikka.

I 2001/2002 ble finansieringssystemet for arbeidssentre endret. Det førte til at kommunene fikk et større økonomisk ansvar for sentrene, og at sentra med såkalte «varig tilrettelagte arbeidsplasser» må tjene mer penger for å holde tilbudet oppe.

– Dette er et problem over hele landet. Flere kommuner stiller tøffere betingelser nå, sier assisterende generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Jarl Ovesen, til Dagsavisen.

I dag finnes det totalt 24 650 tiltaksplasser for yrkeshemmede. Nå må mange slutte, men det finnes ingen samlet oversikt som viser hvor mange. Allerede i 2001 advarte FFO om den utviklingen vi nå ser.

Tjenesteleder ved Bærum Kommunale Arbeidssentra, Jack Eklund, mener at noen funksjonshemmede vil få det bedre når de slutter å jobbe. De vil blant annet tilbys fritidsaktiviteter som friluftsliv og svømming.

Dette er ille, og det illustrerer en type ansvarsfraskrivelse som rammer de svakeste. Hvem har ansvar for at Camilla Bø ikke lenger får en jobb å gå til, men kan få svømme og gå tur noen timer i uken? Er det politikerne på Stortinget, arbeids- og sosialdepartementet, kommunepolitikerne i Bærum eller de som har det daglige ansvaret for de vernede bedriftene? Alle kan skylde på hverandre.

Det kan da umulig bli bedre samfunnsøkonomi av at flere funksjonshemmede hensettes til trygd og passivitet (med innlagt tur og svømming), enn at de produserer noe som kan selges eller utfører oppgaver som må løses. Det må være mangel på nytenkning og løsningsvilje både på sentralt og kommunalt plan, når de svakeste som er villig til å gjøre hva det skal være, passiviseres på denne måten.

Det er mulig vernede bedrifter ikke er svaret for alle grupper funksjonshemmede. Da må man i stedet gi rause støtteordninger til bedrifter og organisasjoner som kan sørge for å tilby noen timer meningsfylt arbeid til disse. Kan Camilla Bø lage keramikk, er det helt sikker noen andre som kan gjør seg nytte av hennes innsats. Det går ikke an å ta fra funksjonshemmede jobben etter syv år og tilby svømming og uteaktiviteter. Bærum kommune får komme opp med noen bedre løsninger enn dette.