LEDER: Vi får håpe Jens P. Heyerdahls hudfletting av styret i Orkla var det endelige oppgjøret. Heyerdahl har rett i mye av sin kritikk. Men også dagens eiere i Orkla må bedømmes ut fra sine prestasjoner framover – og ikke for fortidens synder, skriver redaktør Magne Lerø.

Sannsynligvis tok Jens P. Heyerdahl d.y. det endelige oppgjør med eierne i Orkla i et foredrag på BI i går. Det er tross alt fem år siden han sluttet, og mye kan tyde på at det roer seg rundt Orkla etter at Dag J. Opedal er ansatt som ny konsernsjef. Opedal er etter all sannsynlighet Heyerdahls mann. Han er i alle fall fostret opp med den kultur- og industrielle tenkning som Jens P. Heyerdahl har vært den fremste eksponenten for. Og Opedal var en av Finn Jebsens betrodde menn.

Når Opedal ble valgt, kan Heyerdahl se det som et bevis på at den rekrutteringstenkningen som har preget Orkla fungerer, selv om både han og Finn Jebsen er ute av selskapet. Heyerdahl tror på intern rekruttering, og at det sjelden kommer noe godt ut av å hente inn toppsjefer utenfra som ikke kjenner kultur og tradisjon. Det gjelder som hovedregel. I et veldrevet selskap skal det være flere gode kandidater til å overta jobben som toppsjef.

Heyerdahls skarpe utfall mot eierne, med Stein Erik Hagen i spissen, er nok ment som en advarsel mot en eierstyring som bryter med de tradisjoner Orkla står for. Orkla har tradisjoner for en langsiktig verdiskaping, drevet fram av administrasjonen. Heyerdahl vil at styret skal gi Opedal mulighet til å vise hva han får til. Styret skal gi frie rammer og ikke drive med detaljstyring. I Heyerdahls ledelsestenkning må styret finne seg i å spille annenfiolin – så lenge det går bra, den langsiktige konkurransekraften utvikles og det skapes verdier for aksjonærene.

Heyerdahl kan ikke forsetter med å hudflette styret i Orkla for det de har gjort i tidligere tider. Da vil han bidra til å skade selskapet. Nå må alle parter sørge for ro rundt Orkla, og la Opedal vise hva han kan få til.

Stein Erik Hagen har nå en makt i Orkla som Heyerdahl ikke har. Han kan tillate seg å vise en litt nedlatende holdning ved å si at han syntes Heyerdahl var morsomt å høre på, at han ikke lenger hadde injurierende kraft og at han for sin helses skyld burde bli ferdig med at han nå ikke lenger har en posisjon i det selskapet han har bygget opp. Han benyttet også anledningen til å sparke til Heyerdahl for den rollen han spiller som styreformann og hovedeier. Også Stein Erik Hagen er tjent med å nedtone den offentlige kritikken av Jens P. Heyerdahl. Hans utfordring er å demonstrere godt eierskap i Orkla.

Det er vel verd å lytte til Heyerdahl kritikk, selv om den framsettes i en temmelig tabloid og provoserende utgave. Jens P. Heyerdahl kan ha sine tvil om dagens eiere og ledelse i Orkla makter de utfordringer han mener de står overfor. Nå får vi vente å se. Vi skal alle vurderes ut fra dagens prestasjoner og ikke gårsdagens synder.