LEDER: Vi drikker mer er i landet. Men i Europa er det stadig flere politikere som forstår at det må føres en mer restriktiv alkoholpolitikk for å demme opp for skadevirkningene av for mye drikking. Kjell Magne Bondevik og Dagfinn Høybråten kan være fornøyd med egen innsats i internasjonal sammenheng, skriver redaktør Magne Lerø.

Vi drikker stadig mer alkohol her i landet, og et flertall ønsker seg vin i butikkene.

På 10 år har det årlige gjennomsnittsforbruket i Norge økt med 1,5 liter ren alkohol per person. Hittil i år har Vinmonopolets salg økt med rundt 5 prosent i forhold til i fjor, skriver NRK.no Olav Gunnar Ballo (SV) mener regjeringens liberale politikk har ført til en økning i forbruket.

– Dette er et område regjeringen i veldig sterk grad har liberalisert. Det har vært viktig for regjeringen å utvide åpningstidene og gjøre tilgangen på alkohol større. Man har redusert avgiftene knyttet opp mot alkohol. Alle de virkemidlene i sum har bidratt til at forbruket har økt, sier Ballo til Nrk.no.

Ståle Østhus i Statens institutt for rusmiddelforskning peker på at holdningen til alkoholbruk har endret seg, og at folk vil ha mer liberale regler. Nå er det også flertall for vin i butikkene.

Ballo mener det er tydelig for alle at KrF har tapt kampen om alkoholpolitikken innad i regjeringen. KrF avviser at de har blitt tvunget til å være med på en liberalisering.

– En kan ikke kalle det en liberalisering. Dette er den første regjeringen som har valgt å ta tak, den første regjeringen som har laget en egen handlingsplan, sier stortingsrepresentant og alkoholpolitisk talsmann for KrF, Per Steinar Osmundnes, og minner om at regjeringen har nådd fram med sine alkoholpolitiske initiativ i Europa.

Ballo har nok rett i at om det hadde vært opp til KrF alene, ville de gått for en mer restriktiv politikk på dette området enn det regjeringen fører. Hvis en ny rød–grønn regjering vil føre en mer restriktiv politikk enn det regjeringen fører, er det positivt.

Det er imidlertid grunn til å berømme det regjeringen, med Dagfinn Høybråten i spissen, har oppnådd når det gjelder å sette alkoholproblemene høyere opp på dagsordenen, både i Verdens Helseorganisasjon (WHO) og i EU.

WHO har vedtatt en uttalelse der en peker på at alkohol er et av verden mest alvorlige helseproblemer, og man ber om at de enkelte land treffer tiltak som kan redusere helseskadelig alkoholbruk.

I EU er man bekymret for skadevirkningene av alkohol. Det er en gryende erkjennelse av at innførselskvoter og høyere alkoholavgifter kan bli nødvendig for å redusere forbruket. Skadevirkningene av høyt alkoholbruk tynger også flere lands helsebudsjetter. I år har Hellas og Portugal satt opp alkoholavgiftene.

Det er solid forskningsmessig dokumentasjon på at det er en sammenheng mellom tilgang, samlet forbruk og skadevirkninger. Det er et lands totale forbruk som er avgjørende. Alkholproblemene kan ikke isoleres til en liten gruppe alkoholikere. Det er erkjennelsen av sammenhengen mellom tilgang og skadevirkninger den norske, restriktive alkoholpolitikken bygger på. Denne debatten er i nå i gang i EU. De sterke næringsinteressene knyttet til vinproduksjon får ikke alene styre utviklingen. Det kan gå mot høyere avgifter på alkohol i flere land i Europa, begrunnet i ønsket om å få ned forbruket.

Statsråd Dagfinn Høybråten og statsminister Kjell Magne Bondevik fikk høre at de var både naive og urealistiske da de for to år siden sa de ville få regjeringene i Norden med på å ta opp spørsmålet om tiltak for redusert alkoholbruk. Men det har de faktisk lykkes med.

Det er langt igjen før andre europeiske land er i nærheten av å før den alkoholpolitikken som føres her i landet. Men stadig flere politikere i Europa forstår poenget med det.