LEDER: Carl. I Hagen vil bære Kjell Magne Bondevik av banen. I KrF bør de regne med at Carl I. Hagen mener det han sier. De i KrF som føler seg tynget ned av regjeringsdeltakelse, kan rette ryggen. Men noe sentrumsalternativ å slå seg ned i finnes ikke lenger, skriver redaktør Magne Lerø.
For to år siden preget regjeringsslitasjen KrF. Det ble skapt et inntrykk av at KrF var rede til å spasere ut av regjeringen, jo før jo heller. Så fikk man budsjettforlik med Ap, året etter med et betydelig kompromissvillig Frp, og Dagfinn Høybråten ble partileder. Det siste året har det vært lite klaging å høre fra KrF-hold på at man må ta ansvar for regjeringens politikk. Og selvsagt må det bli slik når man går til valg på at samarbeidsregjeringen skal fortsette med Kjell Magne Bondevik som statsminister.
Nå trenger ikke lenger regjeringsskeptikerne i KrF frykte at KrF skal dras lenger til høyre i en regjering støttet av Frp. I går gjorde Carl I. Hagen det klart at han ikke vil akseptere en regjering ledet av Kjell Magne Bondevik. Han sammenliknet det med Thorbjørn Jaglands 36,9. Jagland holdt ord og gikk av da Ap ikke fikk så stor oppslutning. Dette var høyt spill den gang fra Jaglands side. Hagen vet at han nå spiller høyt.
Det er utenkelig at KrF vil droppe Kjell Magne Bondevik som statsminister og gå med i en regjering der Frp utgjør det parlamentariske grunnlag. Det får ikke Dagfinn Høybråten partiet med på.
Frp har gjentatte ganger sagt at det ikke er aktuelt for partiet å støtte en borgerlig regjering som ikke forplikter seg til et sterkere formelt og reelt samarbeid med Frp enn det som er tilfelle i dag. Hagens uttalelser i går, viser at Frp faktisk mener dette. De finner seg ikke lenger i at de, som landets nest største parti, holdes utenfor.
Hagen er rede til å gjøre det klart etter valget at han ikke vil støtte nåværende regjering. Da vil Jens Stoltenberg få muligheten. Hagen vil ikke gå inn som et støtteparti for de rød–grønne. Han håper Jens Stoltenberg vil gi opp å danne regjering. Dermed er mulighetene åpen for å legge kortene på nytt på borgerlig side. Det kan da tenkes at KrF vil se seg mest tjent med å stå utenfor en borgerlig regjering, men være et støtteparti. Mye kan skje, og det avhenger av valgresultatet.
Ved å rykke ut og forlange Kjell Magne Bondevik fjernet, ødelegger Hagen den valgkampstrategien samarbeidsregjeringen har lagt. Når som helst kan Hagen dukke opp og minne om at alt som sies om fortsatt Bondevik-regjering bare er prat. Det blir ikke noen Bondevikregjering etter valget. Selv om Bondevik er en politisk ringrev, skal det litt til for å komme på offensiven når Hagen i går «begravde Bondevik levende», som Dagsavisen skriver i dag.
Erna Solberg og Lars Sponheim sto fram sammen i går og tok avstand fra Carl I Hagens uttalelser. Selvsagt. Men internt i Høyre går nok nå debatten om man ikke må forsøke å inkludere Hagen, slik flere sentrale Høyrepolitikere har tatt til orde for.
Da KrF gikk til valg med slagordet «stem på en statsminister», framsto Bondevik som en garantist for et regjeringsprosjekt KrF kunne stille seg bak. Nå legger Hagen opp til en valgkamp der Bondevik står i fokus med motsatt fortegn. Bondevik skal bæres av banen fordi han ikke lenger duger, ut fra de realitetene Frp representerer.
Det virker som om Carl I. Hagen har bestemt seg for å påføre Bondevik et nederlag som svir. Det var Hagen som utpekte Kjell Magne Bondevik som statsminister. Nå har den samme Carl I. Hagen bestemt seg for å fjerne ham. Bondevik kan ikke innsette seg selv. Ingen andre heller. Det er sjelden vi ser politikere utøve makt slik Carl I. Hagen gjorde i går – og det lenge før et valgresultat er klart. Bondevik kan nok vinne en del sympati, men det blir neppe flere stemmer til KrF ved at Kjell Magne Bondevik avsettes som statsminister på denne måten. Og om noen skulle være i tvil: Sentrumsalternativet i norsk politikk er stendødt.