LEDER: Det er forståelig at Torger Reve vil ha fjernet Aage Sending som studierektor, men Sendings påstand om at det jukses over en lav sko og at halvparten studentene ikke kan nok, er neppe saklig grunn til oppsigelse. Og det er ubehagelig for BI og Reve at Sending også får støtte for å kalle en spade en spade, skriver redaktør Magne Lerø .
BI-rektor Torger Reve tok umiddelbart nakketak på BIs studierektor Aage Sending, som i Dagens Næringsliv i går sa at altfor mange jukser til eksamen, at halvparten av studentene kan for lite og at han selv ikke ville ansatt mange av dem. Dette kunne ikke Reve leve med. Sending ble umiddelbart fratatt undervisningsansvaret. Reve tok sterkt avstand fra Sendings påstander, understreket at dette var synsing uten noen som helst dokumentasjon, og varslet en mulig oppsigelse av Sending for illojal opptreden og for å ha påført skolen stor skade. I mediene i dag tallfestes omdømmeskaden til et par titalls millioner
Strykprosenten i matte på BI har vært oppe i 50, og i økonomifagene stryker 35 prosent, men Reve avviser på det sterkest at skolen «utdanner skrot». Han sier at BI ikke vil vurdere høyere opptakskrav
– Vi har en annen holdning enn for eksempel Norges Handelshøgskole. Vi er ingen eliteskole. Vi gir utdanning til folket. Å heve inntakskravene er derfor ikke aktuelt. Strykprosenten viser dessuten at vi holder fast på faglige kriterier, sier Reve til Dagens Næringsliv.
Aage Sending har ikke beklaget sine meninger, men at uttalelsene hans er brukt på en måte som ikke var meningen. Uttalelsen hans om at studentene er for late og viser «total motvilje mot faktisk å gjøre en innsats» er blitt avvist med henvisning til at «gamle folk gjerne hevder at ungdommen var bede før i tida». Sending påstår imidlertid at BI-studenter kjøper seg karakterer i økende grad. De mange hjemmeeksamenene gir stor muligheter for fusk. Mediene skrev i går om at eksamensoppgaver kan koste fra 500 til et par tusen kroner. Det var stor aktivitet på debattsidene og nettavisenes veggtavler. Noen tok skarp avstand fra Sending. Men det var også en rekke BI- studenter som sa han hadde helt rett. Flere hevdet at det var ganske vanlig å kjøpe seg svar på hjemmeeksamener.
BI kan imidlertid slå i bordet med at det siste år bare var 10 som ble tatt i fusking, og det ble avlagt 120 000 eksamener. Men fuskeproblemet fanges tydeligvis ikke opp av statistikken.
Det er neppe verre på BI enn andre steder, og det er liten tvil om at hjemmeeksamen gir større fuskemuligheter. Spørsmålet er om det er grunn til å stramme inn på anledningen til hjemmeeksamener, nettopp for å skille ut de studentene som ikke har nødvendige kunnskaper. Men dette er ikke noe BI alene kan ta fatt på.
Vi er ikke overbevist om at BI har grunnlag for å gi Aage Sending sparken. Han har gitt uttrykk for meninger som har skadet BIs rykte, men det er ikke oppsigelsesgrunn. Sending har ikke sagt noe som BI kan påvise er feil. Det kan være ansatte ved BI som er enige med ham.
Spørsmålet er om Sending kan få beskyttelse av de nye lovparagrafen om varslere, som Stortinget vedtok i vår. Poenget her er at ansatte som tar opp kritikkverdige forhold skal beskyttes. Det Sending har gjort er å skite i eget reir. Spørsmålet er om han vil hevde at han er en modig varsler.
Det virker ikke som om han har ment å trå inn i varslerrollen. Hans uttalelser har mer karakter av hjertesukk og provokasjon, som han vet vil ramme både studentene og skolen. Som studierektor må Sending regnes som særdeles oppegående. Vi må anta at han har vært klar over at han har regissert et rabalder.
Sannsynligvis må en forskingsinstitusjon leve med slike provokasjoner. BI har neppe saklig grunn til oppsigelse. Men det er forståelig at de vil gi Sending en sluttpakke for å få ham til å trekke seg. Og som leder ved BI har han ikke noe å gjøre. Torger Reve må kunne kreve av sine nærmeste medarbeidere at de ikke rykker ut på egen hånd, slik Sending har gjort.