LEDER: Det er vel og bra og forståelig at bedrifter utflagger og outsourcer for å kutte kostnader og styrke sine muligheter for å overleve i den tøffe konkurransen. Men jakten på kostnadskutt må ikke svekke bedriftenes evne til innovasjon og å utvikle konkurransefortrinn. Det teller mest på sikt, skriver redaktør Magne Lerø.

Utflagging av produksjonsoppgaver til lavkostnadsland øker i styrke i hele den vestlige verden. Det fører dessverre til økt arbeidsledighet i flere europeiske land. Men i en globalisert økonomi, hvor det strømmer på med rimeligere produkter produsert i lavkostnadsland, ser bedriftsladerne ingen andre muligheter enn å flagge ut produksjonen.

 

Accenture har utørt en internasjonal undersøkelse, som viser at kjøp av varer og tjenester fra India og Kina vil dobles fram mot 2007. Kina scorer høyest på parametere som kost, kvalitet og leveringssikkerhet. Tsjekkia og Ungarn ligger også høyt på listen, mens Russland scorer lavest blant lavkostnadslandene i undersøkelsen.

Mens det tidligere var den fysiske produksjonen som ble satt ut, er det nå vekst i outsourcing av tjenester og administrative oppgaver. Torben Vad, direktør for den danske grenen av analyseselskapet Econ, sier til Dagens Næringsliv at digitaliseringen og raske bredbånd vil føre til at outsourcing av denne typen tjenester vil øke i rekordfart i Danmark de neste årene. Norsk bedrifter følger nok etter.

Accenture er klar for å møte utfordringene. De har etablert et dusin løsningssentre rundt om i verden, hvor det befinner seg kompetent og billig arbeidskraft.

– Muligheter for å gjennomførte it-prosjekter i samarbeid med lavkostland har forbedret seg kraftig, sier administrerende direktør i Accenture Norge, Nils Øveraas. Han advarer mot at bedriftene kun velger laveste anbud som kriterium, man bør fokuserer på å utvikle et partnerskap der man velger å sette bort tjenester.

På lederplass minner The Economist om at lavere kostnader ikke er den eneste måten å klare seg i konkurransen på. Strategiprofessor Michael Porter snakker utrettelig om at utfordringen for de fleste er å utvikle konkurransefortrinn, og tilby produkter og tjenester med egenart som kundene er villige til å betale for.

I en tid hvor alle jakter på kostnader, kan man til slutt havne i en situasjon der det kun er pris man kan konkurrere på. Da kan lønnsomheten gå ned.

The Economist hevder også at enkelte bedrifter ser ut som de er angrepet av anorexia i sin jakt etter kostnadskutt. Faren ved å slanke seg så kraftig som enkelte gjør, er at man tapper sin egen organisasjon for evne til nyskaping. Når ens egen verdikjede skrumper inn, mister en også mulighet for å utvikle konkurransefortrinn.

Når alle hiver seg på kostnadskuttrenden og satser på lavkostandsland, er det dessuten en fare for at lavkostnadslandene ikke klarer å levere god nok kvalitet. Antallet kompetente arbeidstakere vokser ikke i takt med etterspørselen.

I kampen om lavere produksjonskostnader, skulle en ikke vente at Norge kunne bidra særlig når det gjelder å produsere bildeler. Men fortsatt er det slik at bilindustrien sysselsetter over 2000 i Norge, først og fremst knyttet til Kongeberg og Raufoss. Når dette er mulig, er det fordi selve produksjonen er sterkt automatisert og at vi drar veksler på den unike kompetansen som er utviklet i forsvarsindustrien.

I det lange løp er det viktigste å satse på innovasjon for å utvikle varige konkurransefortrinn. Bedrifter må avveie kostnadskutt i forhold til mulighetene for å holde seg med ansatte som koster betydelig med enn arbeidere i lavkostnadsland, men som til gjengjeld har en unik kompetanse. I det lange løp er det kompetanse, ikke kostnadskutt vi skal leve av.