LEDER: Politikerne begynner i feil ende når de er så opptatt av styringen av sykehusene. Istedenfor bør de gjøre jobben sin og besvare de spørsmål som bare de som har makten over pengene kan svare på, skriver redaktør Magne Lerø.

Et flertall på Stortinget mener vi vil få et bedre helsevesen om vi endrer styringsmodellen. Dette er for det meste godtroenhet, og dessverre et uttrykk for at politikerne har grepet fatt i bisak istedenfor hovedsak.

SV vil oppløse de regionale helseforetakane og la regionalpolitikere overta styringen. Sp vil gå alle skritt tilbake og overføre sykehusene til fylkene, slik det var tidligere. Ap vil justere dagens foretaksmodell, men sørge for politisk representasjon i styrene. KrF mener omtrent det samme. Frp vil legge ned de regionale helseforetakene og overlate ansvaret til et nytt statlig sykehusdirektorat. Høyre vil også legge ned de regionale foretakene og delegere ledelse til lokal helseforetak. Frp og Høyre vil satse langt sterkere på private helseaktører.

Dette lover ikke bra. Det er underlig at partiene har slik hast med å gjøre endringer i en styringsmodell som ennå ikke er evaluert. Politikerne begynner i feil ende. De bør først besvare to spørsmål som det er vesentlig for helseforetakene å få svar på:

Skal det drives sykehusvirksomhet på færre arealer, slik bevilgningene synes å forutsette? I så fall betyr det mer samordning og færre lokalsykehus med akuttberedskap døgnet rundt. Da må politikerne akseptere bråk fra lokalbefolkningen en del steder i landet.

Og hva slags type behandling skal ikke dekkes fullt ut av det offentlige?
Hvis ikke politikerne strammer inn på hvilke helsetjenester som skal dekkes fullt, vil vi oppleve en eksplosjon i helsekostnadene i årene framover.

Når sykehusene ennå ikke er i driftsbalanse, skyldes det at disse spørsmålene ikke er besvart og at bevilgningen ikke strekker til i forhold til de behandlinger som skal utføres på alle landets små og store sykehus.

Det blir ikke det spor bedre å sette politikere inn i styret i helseforetakene. De vedtak styrene i helseforetakene gjør, skaper få problemer. Senterpartiets forslag om å føre sykehusene tilbake til fylkene, vil føre sykehusene ut i den hengemyra helsereformen langt på vei har ført de opp av.

Det er gode grunner til å vurdere en sterkere sentralisering, slik Frp går inn for. Skal en legge opp til sterkere politisk styring, bør det skje sentralt og ikke regionalt. Lokalt, slik Høyre går inn for, vil gjøre det riktig ille.

– Hensikten med sykehusreformen var å få en nasjonal helsepolitikk, ikke fem regionale varianter. Med sin egenrådende opptreden har de fem regionale helseforetakene gjort seg selv overflødige og uønsket, sier Bent Høie, Høyres helsepolitiske talsmann, til Dagens Næringsliv. Han hevder at helseforetakenes dobbeltrolle både som sykehuseier og overordnet tjenstekjøper har ført til fredning av offentlige sykehus.

– Norge har en svært lav privatsykehusandel, og effektviseringsgevinster blir ikke tatt ut slik systemet er i dag. For å sikre åpen konkurranse om behandlingskontrakter, vil vi ta fra Helsedepartementet eierskapet til de offentlige sykehusene og delegere ledelsen til lokale helseforetak, sier Høie.

I årevis har Høyre anbefalt konkurranseutsetting innen eldreomsorgen. Dette er det ikke blitt mye innsparing av. Å satse på utstrakt konkurranseutsetting innen sykehussektoren, er å gi seg eksperimentene i vold. Det kan ikke dokumenteres at private sykehus er mer effektive enn offentlige. Dagens Næringskliv har forsøkt seg med noen enkle oppstillinger som viser at det offentlige får mer enn de private for å utføre samme typen operasjoner. Dette blir misvisende, fordi det ikke tas hensyn til at de offentlige sykehusene har et totalansvar med døgnkontinuerlig beredskap og ansvar for kronisk syke som private ikke har.

Vi trenger et supplement til det offentlige i form av privatklinikker. Men jevne mellomrom må det offentlige sjekke ut om private kan tilby å gjøre jobben rimeligere enn det det koster på de offentlige sykehusene. Men løsningen i vårt vidstrakte land er ikke flere private sykehus og færre offentlige, når det er det offentlige som skal betale likevel. Det går ikke bra å forsøke å snekre sammen et marked på denne måten.