LEDER: Gerd-Liv Valla kan ikke stole på den reformvennlige sosialøkonomen Stoltenberg. Han må holdes i sjakk med tre LO-topper i sentralstyret, de mest LO-vennlige, Sp og SV, i regjering og en egen minister godkjent av LO, skriver redaktør Magne Lerø.
Mens Høyre scorer høyest på NHOs partibarometer, kan LO konkludere med at SV og Sp gir mer helhjertet støtte til deres krav enn Ap. Men det er Ap som får de fleste av LOs millioner. Om Sp og SV kommer godt ut på spørreundersøkelsen, er det Ap–LO som er hovedsporet i det faglig politiske samarbeidet. Derfor har både Gerd-Liv Valla, Jan Davidsen og Kjell Bjørndalen sikret seg plass i Aps sentralstyre. Og når Jens Stoltenberg inviterer Gerd-Liv Valla på tur, blir ikke Kristin Halvorsen og Åslaug Haga invitert med.
Høyre og Frp har ikke brydd seg med å svare på LOs spørsmål. De kjenner LOs holdninger. I dag rykker Gerd-Liv Valla like godt ut og fraråder sine medlemmer og andre som er opptatt av arbeidstakernes situasjon å stemme på Høyre og Frp. Om lag 20 prosent av LOs medlemmer stemmer Frp, og om lag 10 prosent gir sin stemme til Høyre. Det får så være. For Valla er det maktpåliggende at de rød–grønne overtar regjeringsmakten i høst. Valla har konkludert med at det ikke er så mye å hente i lønnsforhandlingene. Det er i politikken slaget står. LO har tapt viktige slag under Bondevik-regjeringen. Organisasjonen har fått med seg de rød–grønne på det skal bli slutt på midlertidige ansettelser, adgangen til å jobbe overtid skal begrenses og de ansattes rettigheter styrkes. Like viktig er det for LO at konkurranseutsettingen i kommunene stopper opp, og at det ikke legges opp til at private aktører skal komme sterkere inn i helsesektoren.
LO varsler også at de foreventer å få en minister i regjeringen. Det er ikke uvanlig at Ap slipper en hundre prosent LO-lojal politiker inn i regjeringen, slik at LO til enhver tid vet som rører seg når regjeringen er samlet.
Det er all mulig grunn til å stille spørsmål ved om hemmelige lydbåndopptak skal tas i bruk som et virkemiddel i den politiske journalistikken, slik det skjedde i Brennpunkt i går. Det var ikke sensasjonelle opplysninger som ble avdekket, men vi fikk bekreftet den rollen Jan Davidsen spiller. Han er tydeligvis Vallas høyre politiske hånd.
Både Jan Davidsen og Gerd-Liv Valla vet at de ikke kan stole på Jens Stoltenberg. Han må holdes i sjakk. Sist han var statsminister, snakket han om en modernisering av offentlig sektor som, om det ble gjentatt i dag, ville gitt Jan Davidsen pustebesvær. Den tid er forbi. En ny rød–grønn regjering tar pause i omstillingen av offentlig sektor.
Davidsen har funnet ut at man er sikrere på å få gjennomslag for LOs saker i en rød–grønn regjering enn om Ap hadde hatt makten alene. Sp og SV bidrar til å radikalisere Ap, og sosialøkonomen Stoltenberg har måtte legge bort sine moderniseringstanker. LO vil sørge for at Aps industri og energipolitikk ligger fast. Her tåler man ikke eksperimenter. Men på mange andre områder kan Sp og SV regne med LOs støtte i forhandlingene om hva slags politikk en rød–grønn regjering skal føre.
Dette betyr at Ap kan bli tvunget til å gjøre endringer med hensyn til organisering av sykehusene, for eksempel. Det var Tore Tønne og Jens Stoltenberg som sørget for helsereformen og opperettelse av helseforetakene. Dette har utvilsomt vært et riktig grep. SV og Sp vil skru klokka tilbake. Skal vi tro Davidsen, har ikke Stoltenberg bestemt seg for hva han skal mene om dette. Har han ikke satt foten ned, er det fritt fram. SV vil ha forandring innen sykehusvesenet fordi de tror at det alltid er best at politikeren styrer mest mulig. Sp vil sikre lokalsykehusene og LO vil ivareta de ansattes interesser som er imot omstilling. Dette kan det bli vanskelig for Jens Stoltenberg å stå imot.
Så langt har Gerd-Liv Valla grunn til å være fornøyd. Det går hennes vei. Men snart blir det nødvendig for Jens Stoltenberg å makere at Gerd-Liv Valla ikke har et nakketak på ham.