Erna Solberg kommer skjevt ut når hun bruker trivsel med egne kilo som utgangspunkt for å rakke ned på de som trimmer og slanker seg, skriver redaktør Magne Lerø.
I VG i går sa Erna Solberg at hun ikke var opptatt av hvor mye hun veier, og at det ikke er en del av hennes selvbilde om hun er tykk eller tynn. Hun tok et kraftig oppgjør med samfunnets fokusering på vekt, kropp og utseende, og sa at hun var sterkt kritisk til VG og Dagbladets vektklubber.
– Hvis du lager et samfunn med fokusering på hvordan folk bør spise og se ut, får du et samfunn med veldig mange pene mennesker. Men du får også et samfunn med mange psykiske problemer, sa Solberg.
I dag rykker vektklubbmedlem og Aps helsepolitiske frontfigur Bjarne Håkon Hanssen ut, avbildet på joggetur i Frognerparken. Han påstår Erna Solberg undergraver kampen mot fedme, og mener hun bagatelliserer fedmeepidemien som nå rammer hele den vestlige verden.
Hansen reagerer også sterkt på Solbergs uttalelser om at det er sjelden hun ser en jogger som smiler.
– Både jeg og Erna Solberg er fullverdige mennesker selv om vi er for tunge, men vi må ikke legge skjul på at det er lurt at folk rører på seg. Faktum er at hvis vektutviklingen fortsetter, vil vi få store problemer med å håndtere de kostnadene det påfører samfunnet, sier Hanssen til VG.
Erna Solbergs utspill i VG i går er et eksempel på hvor galt det kan gå, når man bruker sitt eget privatliv som utgangspunkt for generelle betraktninger – både om politikk og tendenser i samfunnet. Det er viktig at noen overvektige står fram og sier at de lever godt med noen kilo ekstra. Det er ikke verdens ulykke å være tykk. Både unge og voksne trenger å høre advarsler mot å knytte identitet og selvfølelse til hvordan kroppen ser ut til enhver tid.
Men Solbergs kritikk av vektklubber og hennes nedlatende holdning til folk som jogger, er bomskudd. At folk slanker seg, er ikke noe samfunnsproblem. Det er et større problem at vi blir for overvektige.
Solberg er bekymret for barna som vokser opp med krav om å være slanke. Det har hun også noe rett i. Men det er forskjell på å strebe etter å leve opp til et slankeideal og å være overvektig. Det er viktig å hindre at unge presses inn i et kroppsideal som kun passer de færreste. Det er derfor positivt at reklamebyråforeningen har laget nye regler, der de forplikter seg til ikke å framheve kun de slanke jentene.
Vi får leve med at politikere også forsøker å skaffe seg oppmerksomhet og stjele noen stemmer på slanking. Både Jon Lilletun, Carl I. Hagen og Anita Apelthun Sæle har stått fram og fortalt om egen slankesuksess.
Regjeringen har tatt kraftig lut i bruk for å begrense skadevirkningen av tobakk. Det er ikke politisk vilje til å gå hardere til verks mot alkoholbruk for å få redusert denne typen skadevirkninger. Politikerne har derimot vist stor handlekraft når det gjelder å redusere faren for at flere utvikler spilleavhengighet. Regjeringen la for et halvt år siden fram en plan for kosthold, fysisk aktivitet og helse. Erna Solberg synes ikke å være særlig opptatt av å leve i pakt med denne, mens Bjarne Haakon Hansen – som trimmer to ganger hver uke og har som mål å løpe fem kilometer på under en halv time under Oslo maraton 2. oktober – kan hevde at han gjør som regjeringen vil. Men det gjenstår å se hvor sterke virkemidler politikere vil ta i bruk i kampen mot sukkeret og de helseskadelige ekstra kiloene.