Konkurransetilsynet som bøddel

Det er meget mulig at både Tine og Rema 1000 har brutt konkurranseloven. Men med sin uforsvarlige saksbehandling er Konkurransetilsynet i ferd med å lage hakkemat av Tine i markedet før selskapet har fått uttalt seg, skriver redaktør Magne Lerø.

Mandag kl. 10 fikk Tine beskjed om at Konkurransetilsynet mente de hadde brutt konkurranseloven, og at de ville få en bot på 45 millioner for å ha inngått en avtale med Rema 1000 om at de skulle få bli eneleverandør av osteprodukter. De fikk tre timer til å summe seg på, før mediestormen brøt løs. Kl. 13.05 mottok mediene pressemeldingen fra Konkurransetilsynet.

Dette er rått parti. Konkurransetilsynet har etterforsket saken siden 16. desember. Tine måtte i løpet av noen timer bygge opp et forvar.

Tine har ikke fått nevneverdig innsyn i den argumentasjonen og bevisføringen Konkurransetilsynet har lagt opp til. Konkurransetilsynet driver ikke med dialog med dem de setter tennene i. Konkurransetilsynet gransker, sier de mener de har bevis, konkluderer og offentliggjør. Men det hele er i denne omgang bare foreløpig. Nå har Tine frist til 31. oktober på å gi sin versjon. Deretter skal Konkurransetilsynet vurdere Tines argumenter, trekke en endelig konklusjon og tildele en straff. Dersom Tine ikke akseptere denne, må de bringe saken inn for domstolene.

Når Konkurransetilsynet går ut med straffen før de endelig har konkludert, fester det seg et bilde i opinionen om at Tine er skyldig. Den byråkratiske, langtekkelige prosessen av et tilsyn som både er anklager og bøddel, er drepen for en sentral markedsaktør.

Den måten Konkurransetilsynet jobber på, er nærmest jevngodt med at politiet innkaller til pressekonferanse der de konkluderer med straffutmåling før de oversender saken til statsadvokaten for vurdering av tiltale.

Mye kan tyde på at Tine har brutt konkurranseloven. Det er mulig 45 millioner er en passende straff, selv om Dag Swanstrøm i Synnøve Finden mener det kun er som en parkeringsbot å regne. Straffen i markedet er verre for Tine. Etter at mediene avslørte saken, straffet kundene selskapet med millioner i form av lave salg av Tine-produkter.

Tine får nå en ny omdømmebelastning. En ny trøkk får de når Konkurransetilsynet trekker sin endelige konklusjon. Og da er saken ennå ikke kommet til behandling i rettsapparatet.

– Tine har ikke inngått avtale om eneleveranse til Rema 1000 eller noen annen kjede under forhandlingene i fjor. Vi har ikke en gang hatt et ønske om å bli alene i meieridisken. Rema 1000 kunne når som helst ta inn Synnøve Finden og andre meieriaktører uten å bryte årsavtalen med Tine, noe de også gjorde. Det er i seg selv et bevis på at Tine verken har betalt for, eller ønsket, eksklusivitet hos Rema 1000. På dette punktet er vi svært overrasket over Konkurransetilsynets tolkninger, sier konserndirektør Bjørg Bruset. Hun avviser konklusjonen fra Konkurransetilsynet, og sier siste ord ikke er sagt i denne saken.

Tine er den store taperen i denne saken, uansett hva Konkurransetilsynet til slutt konkluderer med. Skaden har skjedd. De har neppe noe mer å tape på å kjøre saken i retten. Det kan være denne saken er velegnet for en runde i retten. Vi trenger et sterkt Konkurransetilsyn, men Konkurransetilsynet må ikke få spille rollen både som anklager og dommer for lett. Det denne saken har vist, er at Konkurransetilsynet bør jobbe på en annen måte. Selskapet som granskes må få innsyn underveis og gi sin forklaring. Når alle fakta er på bordet, får Konkurransetilsynet trekke sin konklusjon.