Utfordringen for Geir Ellingsrud, den nye rektoren ved Universitet i Oslo, er å få de ansatte med på en nødvendig omstilling. Hvis ikke havner de i bakleksa i den nye konkurransesituasjonen, skriver redaktør Magne Lerø.
Matematikkprofessor Geir Ellingsrud (46) ble torsdag valgt til ny rektor ved Universitetet i Oslo (UiO). Han har vært professor i matematikk ved UiO siden 1995, instituttbestyrer, medlem av fakultetsstyret ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og leder av Forskerforbundet ved universitetet. Han fikk 56,1 prosent av stemmene i fjerde og siste opptellingsrunde. Ellingsrud ble foretrukket framfor Lars Walløe, både av vitenskapelig og teknisk ansatte og av studentene.
Universitetet har valgt en rektor som har profilert seg som en moderat reformkritiker. Han kan også ses på som en sentrumskandidat som bør kunne få støtte fra den mest reformkritiske fløyen – med Kristian Gundersen som fanebærer, og de reformvennlige med Fanny Duckert som rektorkandidat. Han framstår da også som en leder som inviterer til dialog.
Ellingsen er ingen barrikadestormer. Han er en stillfaren leder som ikke strør om seg store ord og visjoner. Mild i form og sterk i sak. Hans støttespillere har vært en gruppe av ledende intellektuelle. Han vet hva han vil. Han vil sørge for at fagfolkene har styringsrett over universitetet og at det skal satses sterkere på grunnforskning. Han advarer mot at universitetet skal utsettes for en stadig sterkere kommersielt press og er kritisk til at pengene i for stor rad følger eksamensproduksjonen.
Geir Ellingsrud uttalte for en tid tilbake til Morgenbladet at han egentlig ikke er noe voldsomt imot kvalitetsreformen, men er særdeles kritisk til at politikerne forsøker å styre universitetet etter metoder som er universitetet fremmed. Han var en av initiativtagerne til det såkalte professoroppropet i 2003, som senere ga opphav til foreningen Vox Academica. Han bidro altså til å sette en stopper for Ryssdalsutvalget og Kristin Clemets planer om å organisere alle universiteter og høyskoler som stiftelser med enhetlig ledelse og tilsatt rektor
– Nå styres norsk forskningspolitikk av 19-åringers faglige interesser. Jeg vil jobbe politisk for en svakere kobling mellom produksjon og pengestrøm. Det er altfor sterkt å si at grunnforskningen er truet, men det foregår en viss forskyvning mot at kunnskapsproduksjonen skal være nyttig. Jeg ønsker anvendt forskning hjertelig velkommen, men det er grunnforskningen som er vår hovedoppgave. Dette er universitetenes særlige ansvar, uttalte Ellingsrud til Morgenbladet for noen uker siden.
Den nye undervisningsministeren, som blir utnevnt 17. oktober, vil få bryne seg på Ellingsrud. Han vil stritte imot alle forsøk på å tilordne universitetet til en departemental målstyringstenkning og ytterlige stykkfinansiering. Men den tid er forbi da universitetet fikk en sum penger og fikk gjøre som de ville. Universitetene er kommet i en ny konkurransesituasjon. De må tilpasse seg et studentmarked. Politikerne vil at det skal ligge et element av selvfinansiering i systemet. Det betyr at man må skaffe seg studenter ved å tilby attraktive studieopplegg. Videre må en skaffe finansiering til forskningsprosjekter en har spesielt gode forutsetninger for å ta ansvar for. Det er umulig å tenke seg en offentlig fullfinansiering av universitetet, uavhengig av hva de produserer og den kvaliteten de leverer.
Sannsynligvis har universitetet gjort klokt i å velge Ellingsrud. Han har sterk legitimitet innad, og vil kunne bidra til at universitetet gjennomfører nødvendige endringsprosesser. Det er bare å ønske Ellingsrud lykke til i kampen for større bevilgninger til forskning. Men like viktig er det at universitetet søker ut mot næringslivet for å kommersialisere den forskningen som skjer, og at de har folk som jakter på nye oppdrag.
Utfordringen for Geir Ellingsrud er å bane vei for framtidens universitet. Han har de beste forutsetninger for å få de ansatte med på en nødvendig omstilling. Hvis de ansatte stritter for sterkt imot, kan flaggskipet blant landets universiteter havne i bakleksa.