Polet på bena igjen

Ved å trekke tilbake oppsigelsen av to sjefer som har brutt polets regelverk, forsvant mistilliten mot Knut Grøholt som dugg for solen. Det er godt det ikke er vanlig med mistillitsproduserende foreninger for sjefer, skriver redaktør Magne Lerø.

Polet kan nå stable seg på bena etter smøreskandalen, som slo knock out både på ledelse og ansatte sist vinter. Det som en stund så ut til å bli en oppvask i form av oppsigelseer og utestegning av importører, endte til slutt opp med sanksjoner i light-utgave. Polet sa opp tre ansatte, som varslet arbeidsrettssak. Torsdag denne uken ble det inngått et forlik som innebærer at oppsigelsene trekkes tilbake, men to butikksjefer må riktignok godta å bli degradert til ekspeditører. To ansatte er blitt omplassert i bedriften, mens fire har fått advarsel. Vinimportøren Ekjord, som har innrømmet å ha gitt butikksjefer alkohol av fineste merke i gaver og spandert middag og overnatting på ansatte med ektefeller, får fortsette som før. Sosial- og helsedirektoratet ville inndra bevillingen til Ekjord, men Arbeids- og sosialdepartementet kom til at de ikke hadde hjemmel for en slik reaksjon.

Etter at oppsigelsen av de ansatte er trukket tilbake, sier lederen for Overordnede Funksjonærers Forening (OFF), Juul Lyseggen, til Dagens Næringsliv at de ikke vil opprettholde mistilliten mot polsjef Knut Grøholt. Grøholt sier han har vært opptatt av å finne løsninger, slik at de kan legge saken bak seg.

Det eneste konfliktspørsmålet som nå gjenstår, er til behandling hos Datatilsynet. Uten at de ansatte var informert, ble de ansattes e-post kopiert som et ledd i undersøkelsene. Dette kan imidlertid ikke Grøholt anklages for. Siden han selv var under etterforskning, var det styreformann Harald Arnkværn som tok denne avgjørelsen.

Når det har tatt så lang tid å rydde opp etter smøreskandalen, har det sammenheng med avsløringene om at Knut Grøholt selv har operert i gråsonen for hva man kan tillate seg. Men styret i Vinmonopolet konkluderte med at Grøholt ikke har brutt Polets regleverk. Han deltok riktignok på «lovlige» smøreturer før han ble ansatt i Polet, og dette kan gi en smekk fra skattemyndighetene.

Grøholt er ikke en mann som søker offentlighetens oppmerksomhet. Han gir heller ikke inntrykk av å være noen ryddegutt. Da Grøholt selv kom i søkelyset for smøring og fikk mistillit mot seg fra de ansatte, kom han enda mer på defensiven.

Grøholt har nå fått saken ut av verden ved å inngå et forlik. Han oppnår dermed ro internt, og letter presset mot seg selv. Det er neppe tvil om at Polet har saklig grunn til oppsigelse. Hadde man hatt en leder som sto fjellstøtt og ikke var svekket, ville man sannsynligvis kjørt saken i retten. Nå kan det med en viss rett sies at de ansatte i Polet har vunnet fram med et hardkjør mot daglig leder, som det formelt sett ikke har vært grunnlag for.

Polet har ikke opplevd at de er blitt straffet i markedet, slik som for eksempel Tine, da det ble avslørt at de hadde forsøkt å misbruke sin markedsmakt. Folk vil ha vin og sprit, uavhengig av smøring. Det har hele tiden vært «business as usual» for Polet.

OFF har spilt en merkelig rolle. Mistilliten mot Grøholt er det få som har forstått noe av, annet enn som et pressmiddel i en konflikt. OFF bidrar tydeligvis til å skape en kultur internt, som styres ut fra hva som er i ledernes interesser. Det er godt at det ikke finnes mange egne sjefsforeninger rundt om.

Vinmonopolet kommer seg nok på bena igjen. Både Knut Grøholt og de ansatte har lært mye av denne saken. Polet har tross alt fått vist at de mener alvor med sitt regleverk. Å trekke tilbake oppsigelsene endrer ikke på dette.